Farvel Cordelia…

Allerede tidlig i tenårene hadde bilplanene klare for hele livet. Når jeg ble 18 skulle jeg ha meg en gammel boble eller 2CV, noen år senere skulle jeg ha en liten rød sportsbil(jeg skulle utvikle mekkeegenskaper av meg selv og så plutselig bli styrtrik, tydeligvis). Deretter, når jeg fikk familie, rundt sånn i 25-årsalderen (!!) skulle jeg ha en Audi 80. En Audi 80 var den første bilen familien min hadde med elektriske vinduer og takluke. Den står fortsatt for meg som noe av det mest høyteknologiske og lukseriøse kjøretøyet som finnes.

Men jeg fulgte aldri den planen helt. Da jeg begynte å nærme meg 18 bød anledningen seg til å kjøpe en liten lilla plastikkbil (seriøst, jeg måtte ha det magnetiske L-for-læring-skiltet i bakruta, for det hang ikke fast utenpå karosseriet(?)). Det var riktignok en Citroen, men av typen AX. Jeg kallte man for Chris Johan. Chris Johan var en super bil, men han hadde ikke noe lett liv. Vi var 4 stykker som lærte å kjøre med ham, og var blitt bomgiret flere ganger enn snåsamannen er blitt nevnt i media de siste månedene. Dessuten hadde jeg ham med meg i 19-årsdagen til en venninne. Jeg lot nøklene ligge igjen hos henne (slik at jeg ikke skulle miste dem ute på byen). Etter vi var dratt, kom lillebroren hennes på 16 hjem med en kompis. De drakk opp alle likørrestene våre og fant bilnøklene mine liggende på bordet i gangen og tok seg en heisatur, som unge gutter gjør. Og havnet i grøfta.  Chris Johan var fiksbar, men det var en aksling som aldri ble helt bra igjen.  Så glemte bilverkstedet å fylle på olje en gang, slik at han kjørte rundt uten olje et par ukes tid. Det skal visst ikke være helt bra for motoren det der.

Til slutt rustet han i hel og det ble begått innbrudd i ham, og bilverkstedet mitt (jeg var i mellomtiden på hils med halvparten av dem som jobbet der) spurte bedende ”Du vil ikke bare kjøpe en ny bil, da?”. Så det gjorde jeg, og jeg byttet inn Chris Johan i et stereoanlegg til denne nye bilen; Cordelia.

Mindre enn en måned etter jeg hadde kjøpt Cordelia krasjet vi. Sånn ordentlig, jeg mistet kontrollen på glatta (det var litt lite pigger i piggdekka mine) og vi havnet på siden i grøfta. Febrilsk prøvde jeg å skru av tenninga, for jeg hadde lært på film at dersom biler krasjer så eksploderer de, og det ville jeg gjøre mitt for å unngå. Etter at motoren var stoppet, løste jeg ut setebeltet og falt ned på døra på passasjersetet. Jeg var 800 km hjemmefra, nyinnflytta og kjente ingen jeg kunne ringe til. Jeg tenkte «dette orker jeg ikke ordne», satte mg til å gråte og ventet på å bli redda. Og det ble jeg. Men jeg tok meg aldri bryet med å fikse opp Cordelia noe særlig, selv ikke senere, da hun ble påkjørt av noen som senere skulle bli lottomillionærer og som gjorde at hun havnet i et tre gjorde jeg noe for å fikse henne. (men for all del, hun var på verksted rett som det var, men jeg fikste bare de tingene inne. Som da jeg kjørte i grøfta og mistet 1 og 2.giret samt reversen. For sånt kan man ikke kjøre med)

Yndlingsitatet mitt om henne er «Jeg trodde ikke det var en bil en gang… jeg trodde bare det var en … pingpongball noen hadde lagt der»

Hun var også en super bil, og en skranglekasse.

Og nå er hun solgt.

Fortsettes.

Advertisements

  1. #1 by camilla76 on 20 februar 2009 - 9:32 pm

    Å, jeg ler meg i hjel og kjenner meg så godt igjen i ideen om at biler(og andre ting!) eksploderer:) For tiden er jeg mest redd for at sikringsskapet skal eksplodere.

  2. #2 by Håkon on 21 februar 2009 - 1:04 am

    Den var i det minste liten og rød, men sport kan jeg ikke noe om uansett.

  3. #3 by Minneapolise on 21 februar 2009 - 4:37 am

    Det er faktisk verre å slå av motoren enn å la bilen gå om man er redd for eksplosjoner, siden å slå den av kan skape en liten gnist, som kan tenne på bensinen om man har lekkasje på grunn av krasjet. Ikke at faren er særlig stor uansett altså.

    Jeg liker bilpostene dine, kanskje fordi jeg har et vrak av en bil med sær personlighet selv.

    Tviler på jeg hadde fått solgt min, men så har jeg ikke en vakker varselstrekant i perfekt stand jeg kan bruke til agn heller 😉

  4. #4 by Alt godt on 21 februar 2009 - 11:05 am

    Den varseltrekanten var det som fekk meg til å nappe og! 😀 Strålande bil. Eg har stort sett alltid disponert bil, men faktisk aldri eigd min eigen. Så det er ein masse greier her eg ikkje har fått med meg. Men køyrt av vegen, det har eg gjort. Iallfall to gongar.

  5. #5 by Sonja Dadam on 22 februar 2009 - 6:05 pm

    camilla76: Ja, eksplosjonsfrykt er mer utbredt enn hva man skulle tro.

    Håkon: Nettopp, bra observert. Jeg følger planen. På en måte.

    Minneapolise: Takk, det var nyttig info. Nå har jeg ikke tenkt å krasje mer for jeg har fått meg ordentlig voksenbil nå.

    Alt godt: Det med varseltrekanten er Kollegaen Tidligere Kjent som Verdens Ondestes bidrag. Jeg er ikke det minste bitter for at det virker som om det er den biten av annonsen folk flest synes å like best.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: