Min biologiske vekkerklokke

Jeg reiste bort ei helg, og glemte mobiltelefonen hjemme. I tillegg til den vanlige forvirringen rundt hvordan folk egentlig klarte å møtes på 80-tallet, da de bare hadde vanlige hustelefoner å hjelpe seg med og frykten for å gå glipp av noe helt fantastisk spontant noe oppdaget jeg et tredje problem: jeg hadde ingen vekkerklokke.

Jeg skulle lunche med en venninne klokka 12.30 på lørdagen, og jeg har forsovet meg til avtaler langt senere på ettermiddagen. Etter å ha grublet litt på hva jeg skulle gjøre, husket jeg at noen en gang hadde fortalt meg at de hadde en indre vekkerklokke som de stilte. De bare bestemte seg for at de skulle våkne klokka 06.30 neste morgen – og så gjorde de det. Jeg fant ut at det var mitt eneste håp, så jeg satte den biologiske klokka mi på 11.30, visualiserte det hele inne i hodet mitt, med en diger gammeldags vekkerklokke som jeg satte på vekking halv tolv. Så la jeg meg fornøyd til å sove.

Like før jeg sovnet slo det meg: den biologiske klokka er jo den som gir en lyst på barn! Hva hadde jeg gjort!? Ville jeg nå våkne neste morgen, og føle en innstendig trang til å stifte en familie? Jeg klarer jo ikke en gang å holde liv i potteplantene mine. Jeg er allerede over gjennomsnittlig desperat etter å få meg kjæreste, hvordan skulle det bli om jeg i tillegg ble verpesyk? Menn kom til å kunne lukte det og virkelig begynne å sky meg. I enda større grad enn hva de allerede gjør! Jeg kom til å dø ensom og alene omgitt av visne potteplanter! Full av panikk klarte jeg likevel å sovne på et vis.

Jeg våknet neste morgen, og kunne fornøyd fastslå at ønske om baby ikke hadde endret seg merkbart over natta. Enda mer fornøyd var jeg da jeg noen minutter senere sto opp og oppdaget at klokka var 1134. Den biologiske klokka mi kan altså brukes som vekkerklokke. Hvem skulle ha trodd det?

Advertisements

  1. #1 by Anja on 18 august 2009 - 2:38 pm

    Jeg er glad for at du er «tilbake». Jeg har fulgt bloggen din lenge. Du er morsom, og skriver fantastisk. 🙂 anja

  2. #2 by Sonja Dadam on 20 august 2009 - 12:21 pm

    Tusen takk, Anja.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: