Hvordan jeg kommer til å miste nok en helg til tv på Internettet

Jeg har havnet i en ond, ond, ond, ond, ond sirkel. Det vil si, det er kanskje ikke en sirkel i seg selv, bare en ting som har hendt, men jeg skammer meg litt, så jeg kommer til å holde på sirkelteorien, slik at det virker mindre frivillig.

Jeg har en venninne (nei, seriøst, hun finnes, det er ikke meg selv jeg snakker om) som er veldig glad i realitytv. Hun gikk glipp av siste episode av serien Paris Hilton’s my new BFF, hvor Paris Hilton leter etter en bestevenn etter utstemningsmetoden.  Som den gode vennen og internetteksperten (hah! Alt er relativt. Det er mange i min omgangskrets som synes jeg er kjempeflink med data, bare fordi jeg kan skifte toner på printeren og vet hvordan man legger ut noe på youtube) jeg er, tilbød jeg å se om jeg klarte å finne den på nettet for henne. 

Etter litt fram og tilbake så viser det seg altså at man kan se alle episodene av BFF gratis på mtvs hjemmesider.   Vi så finalen sammen, og så oppdaget vi at det fantes en sesong 2, noe vi fant rasende festlig, særlig siden Paris gjør et stort poeng av at hun bare kan ha én bestevenn (for en dustete regel. Jeg har minst tre. Jeg går ut ifra at det betyr at jeg er mer populær enn Paris Hilton. Huh. Fin ting å ha på CV’n sin, det).

Uansett.  Vi ga oss i kast med sesong to, til venninna mi måtte dra hjem. Men vi har en ny date i morgen, og da skal et stort antall episoder konsumeres. Og ja, jeg liker det. Det får meg til å føle meg smart og sosialt kapabel, og det er på sitt rare vis svært underholdene. Paris får for eksempel alle kandidatene til å klappe en tiger. Og når tigeren glefser etter en, så blir hun sendt hjem (hun hadde riktignok tegnet en tegning med gravsteiner på tidligere, fordi hun var en venn for hele livet, men likevel). Jeg har ikke en tiger en gang, hvordan skal jeg finne ut om vennene mine er bra mennesker?

 

Men jeg kunne aldri tenkt meg å delta i noe sånt. Ikke før de lager et Stephen Fry is my new BFF.

Advertisements

  1. #1 by groftekanten on 21 august 2009 - 8:36 am

    😀 Herlig!
    Jeg skyr slike programmer helt. Men jeg skjønner tankegangen, den er jeg helt med på. Jeg blir så flau når jeg ser slike programmer. Det grøsser i meg at det faktisk finnes mennesker som er SÅNN «lizzom».
    Man blir litt fascinert, litt kvalm, det er frastøtende, og så føler man seg skikkelig på høyden fordi man vurderer seg selv laaaaangt høyere enn «det der» 🙂

    Jeg så på et par når de begynte med slike programmer. Etter det er avknappen nesten ikke på…

  2. #2 by Sonja Dadam on 22 august 2009 - 3:13 pm

    Grøftekanten: Det er ikke helt min greie heller, har jeg funnet ut, men en en gang i blant så er det bare deilig å la hjernen slappe av.

  1. Jeg er i ferd med å bli en av idiotene « Sonjas ordentlige blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: