Reklamerer for tenkekrim

Først en liten påminnelse om at det fortsatt er et knapt døgn igjen før fristen til første runde av dsffmt-quizen går ut. Den ble visst litt vanskeligere enn jeg hadde tenkt, så ikke la deg stoppe av at du ikke får til så mye. Jeg klandrer meg selv, jeg tror jeg har valgt feil sanger.
Så til saken: i min vandring gjennom britisk popkultur (aka Sonja sjekker ut andre ting av engelske komikere hun er litt småbetatt av) har jeg snublet over tv-serien Jonathan Creek. Dette er en erkebritisk krim, hvor det fokuseres på å pusle sammen hva som egentlig har skjedd, og formulere teorier ut fra små spor, som til slutt leder en mot morderen. Det er mye fine låste-rom-mysterier (type: person funnet skutt i bunkers 50 meter under bakken, låst fra innsiden, og morderen er sporløst forsvunnet) og det er nesten der at man bare vil fast forwarde til slutten og vite hva som skjedde for alt virker så umulig.

Første sesong er briljant, men det taper seg et stykke uti sesong 2, og jeg tror det har følgende årsaker:

• mysteriene som i begynnelsen virket svært kompliserte, og viser seg å være fryktelig enkle, blir etterhvert mye mer intrikate, og det mister litt troverdighet. At noen skulle gidde og lage til så mye styr bare for å myrde noen.
• Adam, tryllekunstneren som er Jonathan Creeks sjef blir i første episode spilt av Anthony Stewart Head (<3) (JA, det glemte jeg – Jonathan Creek selv blir spilt av Alan Davis – han litt enkle som vi alle kjenner og elsker fra QI – de av dere som ikke kjenner og elsker ham enda:  skynd dere!). Så forsvinner han lenge, som forsåvidt er greit, Tony har sikkert annet å ta seg til – Buffy faktisk, viser det seg, dette var i 1997 (jeg simultanresearcher), før han dukker opp igjen i slutten av ses 2/begynnelsen av ses 3, spilt av en annen skuespiller!! Nå dette lukter det såpe av. I tillegg til at han andre skuespilleren, som jeg ikke en gang gidder nevne, fordi jeg ikke vet hvem han er (ok, da jeg sjekket om han hadde gjort noe kult. Det hadde han ikke, så da kan det være det samme), portretterer Adam som fullstendig drittsekk (det gjorde forsåvidt Tony også, men med ham hadde han i det minste litt glimt i øyet, og man kunne skjønne hvorfor damene falt for ham. Nå er det bare. Dust. Liksom.)
• De fleste karakterene er forresten ganske usympatiske. Jeg vet ikke om de bare blir mer og mer irriterende, eller om irritasjonsnivået bygger seg opp hos meg for å bli utsatt for dem over lengre tid.
• Etter å se såpass mange episoder som jeg har gjort på relativt kort tid, så lærer man seg etterhver å tenke litt som Jonathan Creek, slik at det hender rett som det er at jeg faktisk klarer å gjette, helt eller delvis, hva som foregår. Og det er jo ikke deres feil, det er bare jeg som er smart.

Nå kan det virke som om jeg ikke egentlig liker serien, det er ikke tilfelle. Dette er bare sånn som det blir når man liker noe så veldig godt, og så vil man inn og endre de tingene som gjør at det ikke er en spesialtilpasset tv-serie til en selv. Og det tar seg faktisk opp igjen i sesong 4 der jeg er nå.

Og ja humoren. Den er ikke alltid så morsom. Dvs dialogen og replikkene er tidvis ganske artige, men der er lagt inn sånne gags, som… ikke fullt så mye. Hva vet jeg. Kanskje det bare er jeg som ikke synes det er morsomt når folk er slemme mot hverandre.

En annen ting jeg setter stor pris på er når det etterhvert dukker opp kjente fjes i biroller. Vi nevner i fleng; Jack Dee, Gina Bellman, hun dama fra Black Books og Bill Bailey (i den mest meningsløse storylinen noensinne. Jeg tror moralen var noe sånt som «menneskehandel? Jajja…» – men resten av episoden var fin. Med mindre, jeg tror kanskje det var da en dverg ble spist av en python)

Ok, så er det mye rart, men selve mysteriene er fabelaktige. Hvordan fikk de det til? Hva skjedde? Og hvilken betydning har det at husgorillaen (ja, i den ene episoden er det en husgorilla) plutselig går argurk). Serien kan kjøpes på play.com for €22,49 nå, og den går under tollgrensa.

Men. Jeg håper virkelig at det ikke blir satt inn en sånn tenke-detektiv hvis jeg blir funnet myrdet i leiligheten min. Jeg mener, hodet hans (eller hennes. For damer har også hjerner, tenk!) ville eksplodert. «Hvorfor har hun bare døde potteplanter? Hva levde hun av? Kjøleskapet er fullt av frisk frukt og grønnsaker, men i søpla er det bare sjokoladepapir og tomme iskrembokser? Hvorfor er sofaputen omarrangert som et reir, som om et dyr bodde der? Og hvorfor i alle dager står brødristeren bak sofaen?»

(svaret på det siste der er: det er der det er stikkontakt)