Sild og Karthago

”Jeg har kjøpt et glass rømmesild, og nå gleder jeg meg sånn til jeg er ferdig på jobb, så jeg kan dra hjem og spise det”

Jeg liker best de lunchssamtalene som ikke handler om dagligdagse ting, så etter at jeg hadde kommet ut av rømmesildskapet, bestemte jeg meg i det stille for å se hvor lenge jeg klarte å holde temaet sild på bordet. Det gikk en stund, vi var innom både brisling og ansjos og sardin. Jeg har sjekket det opp i ettertid, og det viser seg at man kan dele sildefiskene inn i seks familier. Hvorav to er ansjosfamilien og sildefamilien. Det finnes en drøss med ansjoser, men ingen av dem i norske farvann, så da bruker vi ofte brisling og krydrer den og kaller den ansjos. Jeg skjønner ikke helt greia, kan de ikke bare kalle den krydret brisling? De gjør det samme med sardin, det finnes i havet her, men likevel krydrer de opp brisling og insisterer på å kalle den sardin. Hvem er disse folkene? Og hvorfor er de så imot å spise ting så lenge de heter brisling, at de må drive og døpe dem om? Jeg vet at det blir gjort med delfiner, og så kaller de det tunfisk, men brislingen lager ikke søte klikkelyder eller har hovedroller i 70-tallstvserier. Så hvorfor i alle dager må den kamufleres som en annen fisk?

Jeg hadde mistet kontrollen over samtalen rundt lunchbordet lenge vi var kommet til dette punktet, så jeg innrømte likegodt at jeg hadde prøvd å holde samtalen inne på sild så lenge som mulig. En kollega foreslo at jeg skulle gjøre som Cato den Eldre, som avsluttet alle sine taler med at ”For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges” (Karthago blir skrevet ” Qrthdst” på punisk. Noen andre som får Pylea-vibber?), bare gjøre det mer silderelatert. Jeg ble så begeistret for ideen at jeg helt glemte at det jo ikke var sånn at jeg alltid ville snakke om sild. Bare den halvtimen akkurat i dag. Cato den Eldre hadde ikke forresten ikke annet mot Karthago enn at det virket som om de hadde det så bra der, og han tenkte med seg selv at om den velstanden fortsatte, ville de kunne ta romerriket, og det ville han jo ikke ha noe av. Og de knuste Karthago i den 3. Punerkrigen, 146 før kristus.

For øvrig mener jeg at rømmesild bør spises!

Advertisements

,

  1. #1 by Silje on 25 november 2009 - 10:52 pm

    🙂
    (Men du fikk meg til å lure på hvilken familie brislingen høret til. Familiens sorte sild? Har den i det hele tatt en familie, stakkar?)

  2. #2 by Sonja Dadam on 27 november 2009 - 8:43 am

    Silje: Der har jeg gått litt fort i svingen. Jeg fant nemlig ut av det også. Brislingen hører til i Sildefamilien, sammen med sardinen, og -logisk nok – silda. Og jeg tror hvis vi har lært noe av dette, så må jo brisling være sildefiskenes potet – den kan brukes til alt.

  3. #3 by Jannicke on 29 november 2009 - 10:01 am

    Spis rommesild, sier jeg!

    *fniser av hele posten*

  4. #4 by Sonja Dadam on 29 november 2009 - 9:47 pm

    Oh yeah! Glasset er nå tomt, og det er ikke umulig at jeg ikke kjøper meg enda ett før jul.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: