Oppdageren Sonja

Her om dagen oppdaget jeg et nytt land. Ikke med seilskute og flagg, sånn som de gjorde i gamle dager, men på internettet (selvfølgelig), mens jeg leste noen greier, så dukket det opp navnet til et land jeg aldri hadde hørt om før. Nå er jeg ikke spesielt flink i geografi (bare for noen uker siden under en runde med TP da vi fikk et spørsmål om hvilken hovedstad som var nærmest Nicaraguasjøen, måtte jeg hviske til medspilleren min ”er det i Sør Amerika eller Afrika?” Det er ikke så ille som det høres ut som. Jeg bare blander Nicaragua og Nigeria, og i kampens hete ville jeg ikke ta feil. Vi svarte Khartoum, for det var en hovedstad jeg visste om i Afrika. Takk Kristin. ) På tross av alt dette (det som stod i den parentesen) så innbiller jeg at jeg har hørt om alle landene. Jeg har ikke sjans i havet å komme på dem alle av meg selv, men å kjenne igjen navnene – jo da, det burde jeg klare.

Så feil kan man ta. Jeg leste nemlig denne artikkelen om Statsministeren i Vanuatu, som ikke får være statsminister mer, fordi han glemte å si ifra at han ikke kunne komme på et møte. Fascinerende som historien er i seg selv, ble jeg mer opptatt av dette landet. Vanuatu. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg aldri har hørt om det før. Det har vært der hele mitt liv (det ble uavhengig først i 1980 – så jeg har tre år på det der. Selv om det kan argumenteres at jeg først ble uavhengig i 1995, og muligens enda senere) og jeg har ikke fått det med meg. Huh! Jeg fant ut at det var noen små øyer i stillehavet, og at nasjonalsangen deres heter ”Yumi, yumi, yumi”. Jeg ser for meg at det er noe sånn gladdance-aktig, Vengaboys-style, men det er mulig jeg tar feil

Som alltid når jeg oppdager noe nytt, så brukte jeg enhver anledning til å fortelle alle jeg kjenner om det. Jeg brukte et døgn med prøving å feiling, med å få vokalene i riktig rekkefølge ”Jeg har oppdaget et nytt land. Det heter noe på V. Vamita eller noe”, men nå sitter det. Omtrent den femte personen jeg fortalte dette til, reagerte med ”Å, der har jeg vært!” Det sier litt om hvor kule folk jeg henger med.

Mens jeg drev og undersøkte dette nye landet (igjen, ikke med jungelhatt og kikkert, men på internettet), kom jeg over FN sine hjemmesider, og oppdaget at det finnes et UNPO, et anti FN, et FN for de landene og folkene som ikke er offentlig annerkjente. Blant medlemmene er Skåneland – som i Skåne i Sverige. Det synes jeg var litt morsomt.

, ,

  1. #1 by kristin on 4 desember 2009 - 11:25 am

    Bare hyggelig å kunne bistå med Khartoum.
    Og for å gjøre det enda verre (bedre?) må jeg faktisk si at jeg visste hva nasjonalsangen på Vanuatu heter, så akkurat den runden der ville jeg imponert stort, regner jeg med 🙂

  2. #2 by chicida on 5 desember 2009 - 5:07 pm

    yumi yumi yumi Ive got love in my tumi?

  3. #3 by Sonja Dadam on 6 desember 2009 - 6:31 pm

    kristin: Nå var det jo Nicaragua og ikke Nigeria det var snakk om her, så det var ikke så veldig til hjelp der og da, men jeg er likevel takknemlig for at du har lært meg en hovedstad i Afrika. Nå kan jeg fem.

    Chicida: Åh herregud, ja, jeg håper det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: