Den ultimate gave, uavhengig av kjønn, alder eller legning

Tidlig i desember fikk jeg en sms av broren min om at nå kunne jeg bare skru forventningene i været, for han hadde funnet, og kjøpt – til meg – «den ultimate julegave, uavhengig av kjønn, alder og legning».  Forventningene fløy, selvfølgelig, selv om jeg i mitt stille sinn lurte på om dette egentlig var et fordekt spørsmål om jeg var lesbisk. Vi snakker ikke om sånt i min familie, så for sikkerhetsskyld svarte jeg at forventningene var høye, men at jeg håpte at det ikke var tvil om min, alder, kjønn eller legning (=nei, jeg er ikke lesbisk).

I mellomtiden hadde broren min ønsket seg en Playstation 3 joystick, som jeg var rundt og lette etter i alle mulige butikker. Spaceworld, Elkjøp, GameStop! og diverse andre mer eller mindre spesialiserte spillbutikker. Etter å ha stått i kø noe sånt som en halv time på Lefdal, ga jeg til slutt opp, og bestillte en på nettet.

Julaften opprant, og det ble droppet hint om den ultimate gaven min. Butikkdamene til broren min hadde ikke hatt helt sansen for den, mens broren til svigerinna mi hadde vært helt begeistret. Forventningene steg enda noen hakk. Jeg hadde sett gaven nå, i innpakningspapiret sitt så den ut som en liten katapult. Noe jeg forsåvidt ville blitt glad for.

Gaveoppakkingen gikk sin gang, og broren min fikk Joysticken sin. Han åpnet eska og så dumt på den. Så så han dumt på meg.

Jeg: «Det var det du ønsket deg?»

Broren min: «Øhhh… nei…»

Jeg: «Det er en Playstation 3 Joystick»

Mer uforstående glaning. Broren min hadde nemlig vært retro og «morsom» da han ønsket seg en joystick, det var en kontroller han ville ha. En helt vanlig standard kontroller, som de selger på ethvert gatehjørne.

Men den ultimate gaven, uavhengig av kjønn, alder eller legning innfridde. Jeg er nå den stolte eier av en ropert. Og så snart butikkene åpner igjen, og vi får kjøpt batterier i riktig størrelse, så skal jeg ut og rope i skogen (søsteren min har sagt at jeg ikke får bruke den inne. Hun skylder på at det er to barn under året i huset nå, men jeg vet ikke helt) og se om jeg får svar.

Advertisements

  1. #1 by Hilde-Gunn on 25 desember 2009 - 10:02 pm

    Huff. Nei, konfekt sier jeg bare. Konfekt er den eneste trygge gaven!

  2. #2 by røverdatter on 26 desember 2009 - 1:41 am

    Du kan hilse broren din å si (hvis du har behov for å jekke han ned litt) at det slettes ikke er alle som trenger ropert. Selv er jeg utstyrt med mye volum fra naturens/Herrens side, og blir hørt når det trengs.
    Men han mente kanskje ikke at det var en gave man trenger…? Jeg merker at argumentet mitt ikke får helt fotfeste.

    Når det gjelder gaven fra deg til han: hvis det er noen trøst så er brødre vanskelig å kjøpe til, syns jeg.

  3. #3 by Sonja Dadam on 28 desember 2009 - 1:32 pm

    Hilde-Gunn: Jeg er jo stor fan av sjokolade, så jeg kan jo ikke akkurat si meg uenig i det der. Men det er nå en gang litt mer omphf i en ropert.

    røverdatter: For all del, jeg er storfornøyd med roperten min. Jeg har fortsatt ikke fått prøvd den ut, men bare hvor kul den ser ut gleder meg stort. Akkurat som på film. Og det er alltid en bra ting.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: