Planlagt helg vs virkelig helg (med graf)

Av og til går ikke ting som planlagt. Da er det viktig å opprette en graf for å se om det fortsatt går i pluss, og for å gi seg selv en følelse av at man har kontroll over skjebnen.

Jeg er litt redd for at dette blir en sånn bloggpost bare jeg forstår (ikke fordi jeg tror dere lesere er dumme, men fordi jeg vet at jeg er … vel, meg), men jeg skal likevel gjøre et forsøk på å forklare.

X-aksen representerer tid, fra fredag etter jobb, til søndag når jeg legger meg. Y-aksen representerer hvor gøy jeg har hatt det. Egentlig burde jeg hatt 0 ca der hvor 2,5 er nå, men siden jeg har laget grafen i paint og ikke i et regneark, som et normalt menneske, så blir det alt for mye arbeid å endre det nå. Tanken er at jeg synes soving er litt over middels gøy, alt under er relativt kjipt, og så blir det gøyere og gøyere oppover.

Der hvor bare det grønne vises, sammenfaller fantasi og virkelighet

Det starter altså bra på fredagen, med en pokerturnering som ble enda artigere enn antatt (jeg endte på  5. eller 6. plass av rundt 30). Jeg kommer meg også i seng innen rimelig tid. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å detaljkommentere for mye, men siden en enslig peak av glede etter at jeg har lagt meg alene (1) ser noe luguber ut, så gjør jeg et unntak her. Jeg fikk nemlig en telefon av en noe bedugget kollega, som etter litt small talk (!) kunne fortelle meg at han var på en kebabshappe, og lurte på om jeg ville ha noe. Jeg synes det var veldig koselig at han tenkte på meg, men takket nei, mens jeg frydet meg over den første fylletelefonen jeg har fått på år. Akkurat da jeg trodde jeg var blitt voksen og for gammel for sånt.

Så sov jeg. Og åh! Jeg har glemt å legge inn det pokerrelaterte marerittet jeg hadde. Det er ikke i seg selv så viktig, men mens jeg drev og rømte fra pokerskurkene, skjedde det to ganger at jeg hoppet over en stol akkurat i det Supermannmusikken begynte å spille(?). Jeg synes det var så fantastisk at jeg ville twittre det, (jeg ville måtte vente til jeg våknet, selvfølgelig) og ble nesten gal av frustrasjonen over å ikke klare å fortelle om opplevelsen i mindre enn 140 tegn. Internettet er ikke så bra for meg egentlig.

Lørdag hadde jeg tenkt å se på film hele dagen. Jeg rakk tre. Rolemodels (som fikk meg til å le høyt flere ganger. ❤ Paul Rudd), Milk og District 9. Den handler virkelig om reker fra verdensrommet, jeg trodde folk bare tullet. Det var langt mindre Futuramaaktig enn jeg ville trodd (om jeg hadde tatt dette med rekene alvorlig. Reker!? Seriøst!). Jeg fikk dessuten sett 16 Blocks senere på kvelden.  Så ble jeg invitert over på Pizza og Melodi Grand Prix hos en venninne, og måtte rive meg løs fra min egen tv for å dra og sette meg foran hennes. Noe av det siste jeg sa før jeg dro fra henne var «jeg håper jeg klarer og legge meg når jeg kommer hjem, og ikke blir sittende foran dataen til det er alt for sent.» Da jeg kom hjem sjekket jeg epost og facebook. Logget meg på msn, og plutselig var det to timer senere, og jeg husket at det var kommet ny episode av QI med David Mitchell, og så fant jeg noen episoder av 8 out of 10 cats jeg ikke hadde sett enda, og så rotet jeg meg borti Mock the week og ble sittende og se på det en stund. Jeg rakk vel akkurat å legge meg før det begynte å bli lyst.

I dag hadde jeg to ting jeg skulle gjøre: trene og jobbe. Jeg våknet klokka 14:00, og etter litt fram og tilbake kom jeg fram til at jeg måtte droppe treningen, for å prøve å komme noenlunde i mål med arbeidsoppgavene mine (det høres ut som en dårlig unnskyldning, jeg vet, og det er tildels det, men det er også faktum at jeg ligger sykt etter på jobb, og jeg kunne forklart det i detalj, og dere ville vært enige, men det ville vært kjedelig for både meg og dere, så dere får bare ta mitt ord på det). Da jeg endelig kom meg på jobb var alle serverne nede, og jeg fikk ikke tilgang på noen av dataprogrammene. Siden det er søndag er det ingen til å fikse det der heller. Fordelen med dette er at jeg slapp å jobbe. Ulempen er at jeg ikke får jobbet. Og dessuten ikke lenger har noen unnskyldning for ikke å trene.

Jeg dro hjem, og startet å blogge, og det er der vi er nå. Som dere kan se er resten av grafen noe (der MÅ være en popkulturell referanse jeg kan dra her, men jeg kan for mitt liv ikke komme på noen. Det eneste jeg klarer å tenke er Vanilla Sky, men det passer ikke helt) hvor planen og virkeligheten avviker allerede før den har skjedd. Det er fordi jeg kjenner meg selv.

Advertisements

, , ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: