Dramatiske værforhold i Florida

Vi bikker to måneder sammenhengende med snø nå. Det er forvirrende og litt skremmende for en vestlending som meg. Selv etter å ha bodd 7 år i Trøndelag og 1 i Sogn- og Fjordane, så tror jeg ikke jeg har opplevd dette før. For å sitere han overbedøvde gutten hos tannlegen (dere vet, han i baksete på en bil, youtubehit) «Is this gonna be forever?» Jeg nekter å være ute, og iallefall gå på glatte veier, så jeg gjør mitt for den globale oppvarmingen ved å kjøre overalt. Det er mitt bidrag til å få slutt på denne evige vinteren.

Men i dag mottok jeg et brev fra en venninne fra Florida (vel, gikk gjennom den siste månedens post: en regning som skulle vært betalt, en blodgiveravtale som jeg gikk glipp av og 5,9 kilo reklame. Samt dette brevet fra Florida), og hun fortalte om vinteren hos dem. Det satte tingene i perspektiv. Det er lett å bli så opphengt i egne vanskeligheter, at man kan glemme hvor mye verre andre har det. Hun sendte til og med et bilde fra hagen deres, for å vise hvordan den så ut. Mer etter hoppet (hvis jeg får til dette med hopp):

De har pokker meg rim på piknikkbordet sitt. Så ikke kom her og si at vi er de eneste som sliter.