Jeg er i ferd med å bli en av idiotene

Det er stort sett idiotene og så er det meg. Idiotene er de som går rundt og gjør dumme ting på Internettet, mens jeg er smart og tenker og slipper å bli hacket og ledd av fordi jeg skrivre dumme ting. Inntil nå. Det følger ikke mindre enn 3 eksempler. Eller caser, som jeg mener de som har peiling på det kaller det.

Case 1: Lunchsamtalen dreier seg om disse Hollywoodfruene fra Sverige. Jeg kaster selvfølgelig ikke bort tiden med å se på slik søppeltv, men noen av damene på jobb hadde sett det, og gjenfortalte villig. Vi mente å ha hørt at det skulle komme et program om norske Hollywoodfruer, og det ble gjort en løslig avtale om å se dette sammen.

En times tid senere sitter jeg og jobber flittig på pcen min og det tikker inn en epost fra Alexandre Dumas (han heter selvfølgelig ikke Alexandre Dumas. Det er en av kollegaene mine jeg har anonymisert). Han sender en link med informasjon om når norske Hollywoodfruer skal begynne på tv. Det som er litt snodig her er at Alexandre Dumas fortiden er på ferie i utlandet. På et annet kontinent faktisk, og hadde ingen mulighet til å vite at vi bare en time tidligere hadde diskutert nettopp dette programmet. Jeg ble mildt sagt imponert over min kollegas til nå skjulte telepatiske evner, trykket på reply to all, la til noen ekstra fra adresseboka og sendte en svarmail hvor jeg uttrykte min beunding for det nyfunnede talentet hans, og generell begeistring. Det viste seg snart at den opprinnelige eposten selvfølgelig var skrevet av en kollega som ikke var på ferie, som hadde vært tilstede under Hollywoodfruerdiskusjonen og som bare lånte Alexandre Dumas sin pc (og dermed også outlook-konto) fordi hans egen var herpa, og Alexandre Dumas sin PC bare står der når han er på ferie. Hvordan jeg hadde fått det til å stemme  at Alexandre Dumas hadde tilgang til jobbpc-en sin fra andre siden av jordkloden aner jeg ikke.

Case2. Hendte rett her i denne bloggen. Jeg hadde skrevet en mye mer ordentlig bloggpost enn jeg pleier og en morgen da jeg logget på pc-en min hadde jeg fått to nye kommentarer på den fra Thomas. Kommentarene så ut som følger:

Iversen har nemlig høyere opp i kommentarfeltet skrevet om den nye robotstøvsugeren sin. Thomas lurte på om den funket, og la igjen en ekstra kommentar, fordi han hadde glemt å krysse av for å få epost om svar på den første. Lett logisk. Men det var ikke den konklusjonen jeg trakk. Inne i mitt hode spilte følgende scenario seg ut: Thomas og Iversen sitter en sen kveld og chatter, og bestemmer seg å finne ut om disse få-mail-når-noen-skriver-i-samme-kommentarfelt-avkrysningsrutene virkelig virker. Av en eller annen grunn bestemmer de seg for å teste dette i min blogg. Thomas skriver første kommentar: «Iversen: Funker den?» og krysser av i ruta. Iversen legger igjen en tullekommentar som gjør at Thomas får en e-post. De er fornøyde med et vellykket eksperiment, og avslutter chatten sin, uten å avtale hva de skal gjøre videre. Iversen bestemmer seg for å slette tullekommentaren sin, mens Thomas legger igjen en ny kommentar, hvor han forklarer at de testet avkrysningsruta, og at han fra nå av skal fortsette å bruke den. Jeg følte meg smigret over at de hadde valgt min blogg, men synes likefullt det var en litt rar ting å gjøre. Og så så ukoordinert, da! Så jeg kommenterte dette behørig, og slang til og med inn en kommentar i Iversens blogg, hvor jeg nevnte den nattlige fraterniseringen. Jeg følte meg lite dust da Thomas endelig oppklarte hva som hadde skjedd.

Case 3: Twitter. I dag tidlig. Noen hadde sendt meg en DM med en link til noe som muligens var et morsomt bilde av meg. Kort engelsk tekst og en udefinerbar lenke pleier å få det til å ringe bjeller hos meg, men til mitt forsvar var klokka 0615, jeg hadde vært på jobb til klokka 22.30 kvelden før, og jeg var på nettet for å finne ut som det går an å fjerne søvnen som Lorne i Angel gjorde på ordentlig for å få tid til å jobbe mer (ikke egentlig, jeg skulle slå en spøk om det på twitter/facebook og kvalitetssjekke at episoden dette skjedde i virkelig het Life of the party – noe jeg fortsatt ikke har gjort. Det kommer nok). Så jeg klikket villig på linken og ga fra meg brukernavn og passord, men det gikk ikke mange sekundene før jeg skjønte hva som var hva, og skyndet meg til twitter for å endre passord. Og så gjorde jeg det i gmail også, bare sånn for sikkerhetsskyld. Jeg håper det ikke var for sent!

Hvis du er litt lei deg nå, fordi du føler at jeg indirekte har kalt deg en idiot; ikke gjør det. Det er langt verre ting man kan være.

Advertisements

  1. #1 by Thomas Misund on 26 februar 2010 - 5:29 am

    Er trådkommentarer (threaded comments) nytt her inne? Og hvis ja, er årsaken å finne i denne posten?

    • #2 by Sonja Dadam on 26 februar 2010 - 11:38 am

      Nei, det har vært en stund, jeg bare bruker det ikke, for jeg mener at det er såpass få kommentarer her at jeg klarer å holde oversikten uten(!)

      • #3 by Thomas Misund on 26 februar 2010 - 11:46 am

        Da var det jo klønete av meg å ikke svare Ivers på denne måten.

      • #4 by Iversen on 26 februar 2010 - 12:29 pm

        E9.

      • #5 by Sonja Dadam on 6 mars 2010 - 6:28 pm

        Nei, jeg bruker det jo ikke selv heller, vanligvis, så jeg føler det blir feil å klandre andre enn meg her.

  2. #6 by Mariann on 5 mars 2010 - 9:49 pm

    Du skriver jaggu meg morsomt, hihi, flinke damen!

  1. Snopeblogg « Sonjas ordentlige blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: