Jeg trener. Eller. Det varierer veldig hvor mye jeg faktisk trener, men jeg er iallefall medlem av et treningsstudio. De er svindyre. Helt latterlig. Heldigvis sponser bedriften jeg jobber for ca halvparten av månedsavgiften, slik at det blir overkommelig for meg å være støttemedlem i [Treningsstudio].
På forrige informasjonsmøte på jobben fortalte en kollega at hun tilfeldigvis hadde funnet ut at avtalen mellom [Bedriften vi jobber i] og [Treningsstudio] er oppsagt, og at [Bedriften vi jobber i] ikke lenger sponser oss for å trene (eller for mesteparten av tiden i mitt tilfelle; ikke å trene).
Jeg synes dette var litt rart, for jeg mener jeg ville lagt merke til at det blir trukket grisemye fra regningskontoen min hver måned, istedenfor bare halvparten av grisemye, så jeg logget på nettbanken for å sjekke ut ståa.
Det jeg fant overrasket meg. Eller kanskje mer det jeg ikke fant. Jeg kunne ikke se å ha betalt [Treningstudio] i det hele tatt de siste månedene. Jeg vet ikke hva som skjedde før de siste månedene, jeg gadd ikke sjekke så langt tilbake, men jeg fant iallefall ingen spor av betaling i april og mars.
Så neste gang jeg dro på trening (i dag), sa jeg ifra. «Du. Jeg tror ikke jeg betaler for å trene her». Dama bak disken fikk navn og fødseldato av meg, og kunne etter litt romstering på edb-maskinen fortelle meg at jeg var «fullsponset»
«Av hvem da?» spurte jeg forvirret. «Jobber du fortsatt i [Bedriften vi jobber i]?» svarte hun. Det gjør jeg så jeg sa meg fornøyd og dro hjem.
Først nå slo det meg. Hun svarte aldri på spørsmålet mitt. [Bedriften vi jobber i] sponser oss jo ikke lenger. Jeg tror det er noen anonyme som sponser meg, og [Treningsstudio] har fått beskjed om ikke å fortelle meg hvem de er. Jeg mistenker min hemmelige beundrer som skulle ha meg til å vaske bilen min. Først ordner han bilen min, så kroppen min, jeg regner med at personligheten min, intelligensen min, leiligheten min, og andre ting som eventuelt er galt med meg står for tur videre. Og så kommer han og plukker opp sin perfekt formete drømmekvinne om et år eller to.
Jeg er skremmende ok med det.
Sonjas ordentlige blogg 
#1 by Dilli on 13 mai 2010 - 3:34 pm
Hehe! Du rekner med det vil ta så pass lang tid?!
#2 by Sonja Dadam on 13 mai 2010 - 5:17 pm
Det er mye å ta tak her, Dilli. Mye å ta tak i.
#3 by galithralia on 13 mai 2010 - 5:23 pm
hehe du er i hvertfall klar over det selv 😛
trening nei, er selv medlem i sib, meget stolt over det, er jeg på trening en gang hver uke så er det ikke måte på hvor mye jeg skryter på meg, men at kroppen min har blitt bedre, flatere mage, fine armmuskler..nei, de har fremdeles ikke dukket opp. Synes fint de kunne ha kommet med en gang man gikk inn i et treningsstudio 😉
#4 by Sonja Dadam on 17 mai 2010 - 10:25 am
galithralia: Åh, der er nok plenty av ting jeg ikke vet om også. Venter spent på hva jeg blir gjort oppmerksom på neste gang.
#5 by Miss Piggy on 18 mai 2010 - 9:48 am
*hahahaha* *lol* Utrolig bra!! Ikke alle som har en hemmelig beundrer som bare fikser ting for en. Men synes jo likevel på en måte at vedkommende begynner å dra strikken vel langt etterhvert… Burde jo fikset en personlig trener til deg også, eller??!!??
#6 by røverdatter on 20 mai 2010 - 11:46 pm
Jeg ler. Du er fortsatt morsom, Sonja! 🙂
#7 by Sonja Dadam on 21 mai 2010 - 12:27 pm
Miss Piggy: Nå fortalte sekretæren vår på jobb at hun hadde fått regning på meg, så jeg er ikke helt sikker på at den «Hmmelig beundrer»-teorien holder vann lenger.
røverdatter: Takk, røverdatter!