Samtaler med David Mitchell – Del 1

Jeg var en helg i London i sommer. Jeg har vært der 3 ganger før, og de tingene jeg gjør når jeg er der begynner å bli ganske rutine. En liten vri denne gangen. Før jeg dro, søkte jeg opp David Mitchell på wikipedia, og fant ut hvilken bydel han bor i og bestilte meg hotell i samme bydelen. Jeg ser at dette ikke virker helt åndsfriskt, men det er ikke som om jeg gikk på white pages og søkte opp adressen hans, og planla en Londonhelg i buskene utenfor leiligheten hans.

Dette var bare første trinn i planen min. Videre trinn var som følger:

2. tilfeldigvis møte ham på gata
3. starte en samtale med ham
4. være så interessant og sjarmerende at vi ender opp med å ta en kaffe sammen
(…)
12. Han frir

Jeg synes det er en bra plan. Selv om den mangler tinn 5-11. Wikipedia sier at David Mitchell bor i Kilburn. I min iver i å komme meg dit, tar jeg T-banen til Kilburn stasjon, istedenfor Kilburn Park stasjon som ville vært riktig, og jeg oppdager det ikke før jeg står der med kartet fra Internettet med hotellet i ene hånda, og kartet fra T-banestasjonen over nabolaget i andre hånda, og ser at de absolutt ikke stemmer overens. Jeg kommer meg på en buss, og til riktig nabolag. Jeg sjekker inn på hotellet, før jeg tar for meg gatene i Kilburn. Jeg stikker innom Tescos for å kjøpe meg tannkrem (den jeg hadde med meg ble stjålet av et spøkelse, men det er en helt annen historie) og fordi David en gang tweetet hvordan han nesten ble snytt for vekslepenger der, og jeg har sjekket kartet på Tescos hjemmesider, og har kommet fram til at han må ha snakket om Tescoen i nærheten av hotellet mitt. Jeg mistenker at hjernen min vil slutte å virke om jeg møter på ham, så jeg øver meg på hva jeg skal si, om det skulle skje.

S: Hi.
DM: Hi
S: I just have to say; I love you…r work.
DM: Excuse me?
S: Eh… I have to go away now. Bye!

OK. Jeg bør klare å finne på noe bedre. Jeg tar T-banen ned i sentrum, og tar runden i butikkene mine (eller, jeg rekker bare èn, i tillegg til en butikk litt utenfor allfarvei, som virket lovende på nettet, men som i virkeligheten viste seg å bare selge overprisete tweetjakker i pastell. Ikke min stil), før jeg ender opp på The Comedy Store. De skuffer aldri, jeg ler og ler, og jeg må virkelig begynne å skrive ned navnene til dem jeg ser opptre der, slik at jeg kan kjenne dem igjen når de blir rike og berømte.

På vei tilbake til hotellet kommer jeg på et lite nummer jeg kan dra, om jeg skulle møte David:

S: Excuse me, do you have the date? *
DM: It’s july 23rd.
S: And which year?
DM: 2010
S: 2010? Really? It worked! Thank you, thank you, thank you!
(klemmer ham og løper min vei)

*Jeg vet at dette ikke er korrekt engelsk for vanlige folk, men det er noe en Tidsreiser kunne spurt om

Fordelen med denne planen er at jeg 1. får klemt David Mitchell, og 2. det er en ganske stor sannsynlighet for at også han kommer til å huske møtet en stund framover. Men jeg når helt tilbake til hotellet uten å treffe på ham da heller.

LØRDAG:

Jeg sover ganske lenge, og drar  ut i Kilburns gater og spiser frokost, mens jeg speider etter David.

S: Hi. My name is Sonja, I am from Norway, and I really, really like you. And what’s more, I think you would like me to. I made a list over reasons why you would. I don’t really have it on me now, and I can’t remember anything on it because, well, flabbergasted, but it is long list. A good list. We really would be great together!
DM:…

Å, hjelp. Jeg begynner å håpe at jeg ikke møter på David. Så tar jeg T-banen til Victoria stasjon, hvor jeg blir stående og se på Apollo Victoria Theatre som viser Wicked og  Victoria Palace Theatre som viser Billy Elliot, begge har store plakater som påstår at de er tiårets musikal. Senere ser jeg at Avenue Q visstnok også er tiårets musikal. Anmelderne mangler tydeligvis fantasi. Eller så lyver de. Jeg skal på Wicked, og kjøper billetter, så drar jeg til HMV og handler DVDer (er relativt moderat. Ender opp med to sesonger av The Mitchell and Webb Look, The Wizard of Oz, en sesong av Big Bang Theory og alle tre sesongene av Black Books (som viser seg å være ekspeditørens favorittserie. Jeg liker ekspeditørene på HMV de er så genuint film/tvserienerdete)), før jeg drar tilbake til Victoria for å se Wicked. Den er fabelaktig. Jeg gråter og gråter og gråter. Så drar jeg til utkanten av London (jeg husker ikke hvor, men det var den svarte T-banen nesten til endes), hvor jeg er invitert på en Kåbboi-og-indianergrillfest. Veldig koselig.

Del 2 kommer i morgen, eller onsdag eller noe.

Advertisements

,

  1. #1 by Yoshimi on 23 august 2010 - 8:25 am

    jeg foretrekker kanskje Eddie Izzard, Tim Minchin og Ricky Gervais, men denne posten får meg til å savne London litt. *snufs* (David Mitchell har sine lyse sider også!)

  2. #2 by Sonja Dadam on 24 august 2010 - 1:50 pm

    Skal jeg være helt ærlig, så er vel Eddie Izzard min favorittkomiker, han har jeg tross alt fulgt i 15 år, mens mitt forhold til David egentlig minner mer om en fjortisforelskelse. Tim Minchin har jeg bare sett en og annen sang av på youtube, men de liker jeg til gjengjeld veldig godt. Jeg føler jeg må nevne Jimmy Carr i denne sammenheng, selv om jeg liker ham bedre som programleder/paneldeltager enn som stand up-komiker.

  1. Samtaler med David Mitchell – Del 2 « Sonjas ordentlige blogg
  2. Katakombene 2012 « Sonjas ordentlige blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: