Samtaler med David Mitchell – Del 2

Del 1

SØNDAG:
Som vanlig tusler jeg litt rundt i Kilburn, og spiser frokost på en av de lokale kafeene, forgjeves letende etter David. Jeg går inn på en hudpleie, hvor jeg får stelt negler på hender og føtter. Jeg sitter vridd i vinkel for å kunne speide ut vinduet, tilfelle David går forbi.

S: Hi! I just saw you from the window, and…
DM: You’re not wearing any shoes.
S: I know, I was getting a pedicure, and I saw you…
DM: I don’t talk to people who don’t wear shoes.
S: I can totally understand that. Sorry to have bothered you. Bye.

Jeg vet ikke hvorfor David,i min fantasi, hater barføtte mennesker. Jeg er vel bare så lei av at det er jeg som driter meg ut hele tiden, at jeg trenger å gjøre ham til litt drittsekk. Jeg drar ut til Camden og kjøper Supermanndrakt, spiser biff på Leichester square, drar til Covent Garden og prøver å finne The Forbidden Planet (uten å lykkes) før jeg drar tilbake til hotellet for å hente bagasjen min. Siste sjanse til å møte på David.

S: Hi! You’re David Mitchell, right?
DM: Yes, I am.
S: I just wanted to tell you that I think you’re really funny, and I hope life treats you kind, and I wish to you, joy and happiness.
DM: …
S: Oh my God, did I just quote Whitney Huston to you?
DM: Actually, I think it’s Dolly Parton
S: OK. Yeah. Right. Sorry. Thank you for talking to me.

Det bekymrer meg litt at selv i dagdrømmene mine, så ender alle samtalene våre med at jeg i varierende grad rømmer åstedet før det er gått to minutter. Det beste hadde vært å ikke sagt noe i det hele tatt. Kanskje jeg bare skal blunke til ham? Ja. Stort smil, og et lurt blink, og når jeg kommer hjem skal jeg twittre ham med en unnskyldning for at jeg gjorde noe så cheesy som å blunke, men at samtalene vi hadde inne i hodet mitt bare gikk skeis, og det virket som det beste alternativet til å gjøre et noenlunde godt inntrykk (hvordan jeg skal få sagt alt dette med 140 tegn er jeg fortsatt ikke helt sikker på). Dette vil få David til å tenke «åh for et forfriskende, annerledes menneske», han vil svare på tweeten min, vi innleder en samtale, og på et tidspunkt sender han meg e-postadressen sin, og vi begynner å maile. Jeg er uansett bedre på Internettet enn i den virkelig verden. Spol fram et knapt år, og vi nærmer oss trinn 12 igjen.

Jeg møter ikke på David Mitchell i London. Jeg får aldri blunket til ham. Men på Gatwick blir jeg servert av en kelner som ser ut som David Mitchell ville gjort om han var en 18 år gammel jentunge. Hun har brunt hår, med pannelugg som er strøket til siden, store brune øyne, antydning til bollekinn og hun beveger seg på samme måte som David. Jeg blir veldig med meg, og det er så vidt jeg tør bestille av henne.

Men jeg gjør det likevel. Jeg bestemmer meg for at hun er niesen hans.

Og jeg er et skritt nærmere.

Advertisements

,

  1. #1 by iversen on 10 august 2010 - 3:45 pm

    Jeg tror faktisk David ville rynket litt på nesa av skoløse folk…

  2. #2 by mrseastern on 10 august 2010 - 10:43 pm

    Jeg vet at man generelt ugleser kommentarer som ikke har noe med blogposten å gjøre, men dette er for stort til å la passere i stillhet, og jeg fant ikke noe egnet sted: Jeg har funnet en ny yndlingsblogg! Og den skrives på fremdeles! I motsetning til mange andre som bare har dødd hen det siste året. Nå har jeg bare lest førstesiden foreløpig, men jeg må bare si: Jeg digger måten du skriver på! ❤

  3. #3 by iversen on 10 august 2010 - 11:22 pm

    Jeg vil bare benytte muligheten til å gratulere mrseastern med dagen, det er stort at flere får oppleve den Fabelaktige fra Sandnes!

  4. #4 by Sonja Dadam on 11 august 2010 - 1:27 pm

    Iversen: Det tror jeg også. Men han er for dannet til å si noe direkte til dem om det.

    Mrseastern: Tusen takk skal du ha, og velkommen hit. Jeg lover deg at kommentarer som det der ikke blir uglesett på noen som helst måte, uansett hvor de blir plassert. Dessverre blogger jeg egentlig ganske sporadisk nå; håper det blir ofte nok til å holde på interessen.

    Iversen igjen: 🙂 Du er meg nå en fining, du!

  5. #5 by beamer on 11 august 2010 - 2:17 pm

    Kelneren… ser bare for meg han yngste sønnen i Weeds.

  6. #6 by Sonja Dadam on 11 august 2010 - 7:59 pm

    Beamer: Det var en kelner-dame, da (kelnerinne?). Og Weeds! Der har du en av de der seriene som jeg stadig tenker «den burde jeg se», men så blir det aldri noe av.

  7. #7 by Tiqui on 12 august 2010 - 11:55 am

    Det er alltid kulere å lese om en reise til et sted, dersom man samtidig har et lite prosjekt som man prøver å finne ut av. Man trenger liksom ikke finne det, men det gir den ekstra lille spenningen. Om du møtte David eller ei spiller jo ingen trille, men London-turen din blir sååå mye mer spennende enn om du bare hadde listet opp: og så dro jeg med bussen, og deretter til parken osv osv.

    Takk for en humrende lesning1

  8. #8 by beamer on 12 august 2010 - 1:50 pm

    Ja, jeg fikk med at kelneren var jente. Shane har samme øyne etc som din helt*, og kan lett passere for jente… Vokser jo og forandrer seg litt for hver sesong, men sjekk feks dette bildeserien herfra:
    http://www.imdb.com/media/rm1082561536/nm1071252

    Du kommer nok raskt ajour på Weeds om du først setter i gang, totalt 5-6t pr sesong, og ekstremt vanedannende.

    *= forutsetter at jeg denne gangen har fått med meg riktig helt, og ikke har gått glipp av en eller annen Buffy-karakter igjen 😉

  9. #9 by mrseastern on 12 august 2010 - 5:00 pm

    Da jeg først leste denne posten klarte jeg ikke umiddelbart å plassere David Mitchell, og assosierte ham dermed vagt med Baywatch. Jeg syntes det var merkelig at en tilsynelatende oppegående person kunne la seg besette av ham, og det endatil i år 2010, men siden historien uansett var morsom dømte jeg deg ikke så veldig hardt for det. Men i dag dukket tilfeldigvis Cloud Atlas opp i anbefalingene på Amazon, og den er skrevet av en viss David Mitchell, så nå har jeg lagt to og to sammen. Så jeg ville bare informere deg om at du er renvasket!

  10. #10 by Sonja Dadam on 12 august 2010 - 9:23 pm

    Tiqui: Takk, det gjøre selve turen et par hakk artigere også.

    Beamer: Ja, du er på riktig helt nå. Og jeg ser mye bedre hva du mener på bildet i linken, enn på det bildet jeg fant. Men hun kelnerdama ligna altså mye mer enn det.

    Mrseastern: Ehm. Ja. Det er ikke forfatteren David Mitchell jeg mener, men komikeren. Her, feks: http://www.guardian.co.uk/commentisfree/video/2010/aug/12/david-mitchell-soap-box-signing-breasts

    Og når ble det ukult å like David Hasselhoff/Mitch Buchanan?

  11. #11 by mrseastern on 13 august 2010 - 9:39 pm

    Ah ser man det. Det falt meg faktisk ikke inn at det var mer enn én kjent person som het David Mitchell. Uansett er jeg glad for at det ikke var David Hasselhoff det var snakk om. For i min verden har det i grunn alltid vært ukult å like ham. 😉

  12. #12 by Sonja Dadam on 15 august 2010 - 8:39 pm

    MrsEastern: Det er faktisk tre av dem, der er en politiker også. Men jeg tror man må være i overkant opptatt av minst en av dem for å vite sånt.

  13. #13 by iversen on 15 august 2010 - 10:17 pm

    HASSELHOFF ❤

  14. #14 by abre on 19 august 2010 - 3:23 pm

    Artig historie!

    Hva med å oversette den til engelsk og sende den til Mr. Mitchell? Kanskje det kunne bringe deg nærmere punkt 12?

  15. #15 by Sonja Dadam on 20 august 2010 - 7:14 am

    Iversen: Word!

    abre: Jeg blir fnisete og flau bare av tanken, men etter å ha tenkt på det, så liker jeg ideen. Jeg må bare kvinne meg opp litt først, så kan det være at jeg gjør det. Kanskje.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: