Bislett superheltutleie – kommentarspor – Del 1

Siden kommentarsporet til Bislett Superheltutlereklamen ville blitt så mye, mye lenger enn selve reklamefilmen, så kommer det her i bloggen istedenfor som lydspor på DVD-en (neida, der er ingen DVD… enda), hvor den hører hjemme.

Ideen om å lage noe superheltbasert dukket opp under Katakombene i fjor, nærmere bestemt under visningen av Kilink Istanbul ‘Da. Denne kalkunen av en tyrkisk 60-tallssuperheltfilm fikk meg til å tenke; dette kan jeg gjøre bedre. Og så bestemte jeg meg for at jeg skulle skrive et superheltfilmmanus. Jeg husker jeg hadde deler av et plot på gang, men jeg kom ikke en gang så langt at jeg skrev ned noe av det, før jeg innså at en tradisjonell superheltfilm ville bli alt for lang og komplisert for sånne som oss.

Nå har jeg egentlig bare skrevet to filmmanus fra skrætsj, men jeg begynner å ane et mønster i hvordan jeg jobber; jeg tar alle ideene jeg har på et tidspunkt, og klæsjer dem sammen til en film. Den andre manusideen jeg hadde på dette tidspunktet gikk på at jeg nettopp hadde møtt broren til Esquil og lagt merke til at han ikke er helt ulik 80-tallshelten Patrick Swayze. Dette hadde jeg lyst til å benytte meg av i filmsammenheng. At jeg egentlig ikke kjenner broren til Esquil, at han aldri har uttrykt noe ønske om å være med på noen filminnspilling eller at han ikke bor i samme by som verken meg eller Esquil plaget meg ikke videre.

Hvor reklameideen kom fra husker jeg ikke lenger, men planen var altså som følger; jeg ville skrive en reklamefilm. Den skulle ha superhelter, og broren til Esquil som Johnny Castle.

Og jeg skrev. Og skrev. Grublet. Strøk ut. Oversatte hele greia til engelsk. Og skrev litt mer.  Til slutt satt jeg der med et manus som hadde Johnny Castle, dansescener, flyvescener, Mr Darcy i hvit våt skjorte og… ja, bare se selv her (må bare nevne at manusene mine vanligvis ser litt proffere ut enn dette, men klipp-og-lim-jobben ødela fonter og oppsett og andre proffe effekter). Strålende fornøyd sendte jeg manuset til til godkjenning til Iversen og Esquil. De forklarte meg i diplomatiske ordelag at vi aldri kom til å klare å filme dette på ei helg. Og jeg så jo at de hadde rett. Berømte første ord tok 3 helger, og selv om den hadde svevende hoder og en blomsterkrans, så var det relativt lite annet fancyschmacy effekter. Superheltreklamen var full av fancyschmansy, og ble derfor lagt på is.

Helt til jeg en ettermiddag i mai da jeg satt og irriterte meg over at vi ikke skulle lage film i år. Så slo det meg; vi kunne jo ta all schmansyen ut av reklamen, og bare sitte igjen med en en billig rett-fram historie. Det funker for Colgate, så hvorfor skulle det ikke funke for oss? Så jeg skrev ut dansingen og flyvingen og skuespillere vi aldri ville få tak i. Jeg følte meg som en vaskeekte kunstner som ble tvunget av pengefolkene til å gjøre om kunstverket sitt for å passe inn i de økonomiske rammene, men siden jeg også var pengefolket, så tok jeg det ikke så tungt. Manuset ble altså strippet, og sendt ut på ny, og denne gangen i gjennomførbar versjon.

Fortsettes…

Advertisements

,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: