Katteblogging

Jeg klarte meg uten i over 4 år (bloggen har hatt 4-årsdag – vel, hvis jeg teller med øvelsestiden, og det gikk meg hus forbi), men nå er det tøffe tider, og tøffe tider krever tøffe metoder. Altså. Katteblogging.

Jeg har aldri likt den historien om Schrödinger katt, uten å helt vite hvorfor. Man skulle kanskje tro at jeg hadde problemer med forgiftningen av katten, men jeg er relativt lite kattevennlig, så et hypotetisk kattemord, kan jeg leve fint med. Men her om dagen, da jeg nok en gang kom over historien (jeg lever i en såpass akademisk verden, at temaet Schrödingers katt er på bordet rett som det er), skjønte jeg det endelig; sånn jeg er blitt fortalt den, er det nemlig slik at denne katten er låst inne i et lufttett kammer, med noe radioaktive kjemigreier, som har 50% sjanse for å reagere, og hvis dette skjer vil en hammer knuse en ampulle som slipper ut en gift som dreper katten. Så lenge vi ikke åpner kammeret, så kan vi ikke vite om katten er død eller levende, og vi må derfor anta at den er begge deler.

Det jeg underbevist har hatt problemer med her, er som følger: er det en ting vi kan anta at katten ikke er så er det død og levende på samme tid! Vi vet at katten ENTEN er levende ELLER død, men definitivt ikke begge deler. Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes kattezombier (men katten blir muligens radioaktiv, så hvem vet hvilke følger det vil få om den biter noen. Muligens det var det som hadde skjedd med Harald Eias Kattekvinne i sin tid)

Etter dette falt på plass, ble jeg mye roligere med hensyn til Schrödingers katt, og så googlet jeg den opp på nettet, og fant ut at Schrödinger selv aldri påstod at katten både var levende og død. Jeg tror kanskje til og med være at det er denne feilkonklusjonen han mener er problemet med kvantemekanikk; at kvantemekanikerne trekker den ekvivalente slutningen til ”katten er en zombie” , bare på kvantenivå.

Så jeg skjønner jo at det nok en gang er jeg som har misforstått, og når jeg likevel skriver denne bloggposten, så er det av tre grunner:

1. Jeg har funnet ut at Schrödinger, i sitt tankeeksperiment, hadde med en parentes om at innretningen som inneholder radioaktiviteten og giften må være sikret mot kattens inngripen, som jeg synes er en artig detalj.
2. Jeg elsker at det i den norske wikipediaartikkelen spesifiseres at ” Kvantemekanikken kan forøvrig ikke brukes på store ting som katter…”
3. Jeg har fortsatt et problem med selve forgiftningsprosessen. Den virker alt for komplisert. Kan vi ikke bare si at vi pumper inn en gass som i 50% av tilfellene dreper katter? Hva er greia med å blande inn radioaktive kilder og metallhammere?

Ingen katter ble skadet under skrivingen av denne bloggposten.