Og Sonja, som pleide å være så flink…

Hva skjedde med meg? Jeg pleide jo å være så flink til å skrive. Ikke forfatter/journalist-flink, men helt klart skolestil-flink. Nå er det riktignok en stund siden jeg skrev en stil, men jeg er sikker på at jeg kunne diktanalysere med de beste av dem for bare litt siden, og fremmede folk kom bort på gata og fortalte meg hvor godt de likte reisedagboka mi (OK, da, så var det bare et fremmed menneske, og hun er tremminningen min, men jeg hadde ikke sett henne siden jeg var 12 år gammel, så det kommer virkelig bare an på hva man definerer som ”fremmed” antar jeg).

Uansett, jeg var hobby-god til å skrive (Jeg er heldigvis så gammel nå at jeg ikke trenger å lyve om sånt lenger, av frykt for at folk skal tro at jeg tror at jeg er noe). Det var greia mi, men så må det ha skjedd et eller annet, for se bare på dette her:

Ja, jeg gidder ikke sensurere etternavnet mitt (eller dobbelthaka mi) lenger. Så deh. Men poenget er ikke så mye navnet mitt, som det jeg har lirt av meg i denne facebookstatusen:

«Keeperen er akkurat som trommisen i et fotballag. Han litt dumme som står bakerst og holder på med sin egen greie. Men han er livsviktig for at det skal gå bra.»

Til mitt forsvar så jeg fotballkamp mens jeg tenkte opp dette her, og var ivrig til å komme tilbake til den, men ialledager! det får da være måte på. Grammatikken er helt på tur, preposisjonsproblemer så det holder, og jeg kommer med utsagn som jeg overhode ikke har dekning for. OK. de to siste der er vel mer en permanent greie, men likevel. Jeg har aldri fått så mange negative tilbakemeldinger på en fbstatus, både på selve facebook og i RL (jeg fikk også et oppfølgingsspørsmål, så for de som måtte lure, i mitt hode er sweeperen bassist, spissene vokalister, vingene backupgitar, midtbanen div. key board-instrumenter og backene tamburin ol.). Nå var de ganske milde og høflig formulert, og helt på sin plass, så jeg omformulerte likegjerne hele statusen til følgende:

«Keeper/trommis, 2. forsøk: Keeperens rolle på et fotballag tilsvarer trommespilleren i et band. Han er den kule som står bakerst og gjør sin egen greie, men som likevel er veldig viktig for at det skal gå bra.»

og trodde det hele var over. Men bare en dag senere, meldte jeg plutselig følgende:

Jeg har et poeng, om jeg får si det selv, men hva er det som skjer med alle «ned»-ene? Kan det være nødvendig? Er jeg ikke bedre enn som så?

Og det stopper ikke her, på mandag skrev jeg nemlig

som lurte folk til å tro at det allerede bodde minst en muppet i blokka mi (dette kan ha vært underbevisst med vilje, jeg skal innrømme det)

Jeg er redd for hvor dette vil ende. Hva hvis mister jeg  helt  evnen til å plutselig formulere forståelige kuer jeg.

, ,

  1. #1 by Elisabeth on 29 januar 2011 - 1:10 am

    Jeg la bare merke til den med 4 Non Blondes. For hvis du setter på den sangen og synger «Don’t worry, be happy» istedet, merker du at det stemmer 100%! De er som skygger av hverandre.

  2. #2 by Sonja Dadam on 2 februar 2011 - 3:55 pm

    Kult, det funker på ordentlig, ikke som da vi på en fest fant ut at det går at det går an å synge Tore Tang til Dr Albans Sing Hallelujah. Det går bare når man er ukritisk full.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: