Jeg er en sexy frysepinne

OK. Jeg føler den overskriften krever en forklaring. Den er stjålet fra et Se og Hør-blad, hvor de hadde intervjuet Atomic Kittens og gitt dem Selbuvotter. De poserte i vottene sine under overskriften ”Vi er sexy frysepinner”. Jeg syntes det var veldig morsomt, da jeg umulig kan tenke meg at de faktisk har sagt det selv. ”Vi er sexy frysepinner”, liksom. Jeg er ikke egentlig en sexy frysepinne. Jeg er bare kald.

Så til grunnen til at jeg er kald. Jeg jobber et par kilometer utenfor en landsby. I denne landsbyen ligger det et bilverksted. Der leverte jeg fra meg bilen i dag tidlig, fordi jeg har problemer med lambdasonden. Hva er en lambdasonde? spør du. Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg tror jeg vet mer om Lambdasonder enn noen andre jeg kjenner. De fleste biler har to lambdesonder; en foran og en etter katalysatoren. Den måler avgasser i eksosen, og gir sørger for at benyttet bensinmengde reguleres for optimal forbrenning. I de fleste biler fungerer disse utmerket i årevis, men i min så ryker en av dem i året. Det fine med dette er at det manifisterer seg i at Check engine-lyset mitt begynner å lyse, og jeg føler et søsterskap med Penny fra The Big Bang Theory, det kjipe er at bilen må på verksted, med alle de ulemper det fører med seg.

Jeg leverte altså bilen min på verksted i dag tidlig og begynte å gå til jobben. På forhånd hadde jeg allerede varslet diverse kollegaer, at om de så meg gå langs veien, så måtte de plukke meg opp. Jeg var IKKE ute og gikk tur. Det var et par ting jeg ikke hadde tenkt helt på: der var 15 cm snø, og mellom bilveien og gang- og sykkelstien er det en diger jordvoll. Man synes altså ikke fra veien når man går på gang- og sykkelstien. Jeg ble altså gående og vasse i snøen i grøftekanten. Etter ti minutter var jeg mektig lei. Jeg lurte på om det var ”i tide”, som i det tidspunktet det er meningen å grave seg ned i snøen. Men så kom jeg på at jeg ikke var på Nordpolen og fant litt trøst i det, og vandret videre. Jeg har nylig sett mitt første Bear Gryllsprogram og lurte på om jeg kunne bruke noe derfra for å overleve. Men han hadde vært i Panama, og alt jeg kunne huske var at man måtte passe på ikke å falle ned i slangegropene, som var digre hull i bakken hvor det kunne bo slanger, men her var alle eventuelle slangegroper dekket med snø. Jeg begynte å trø forsiktigere.

Så begynte det å hagle. Hagl er nå virkelig det mest idiotiske av nedbør. Så lenge det ikke begynner å regne frosker, gresshopper og blod i alle fall. Jeg hadde en liten intern diskusjon om blodregn vill vært bedre enn hagl, da dette ville være lunka og ikke stukket så. Men jeg var usikker på den lunka-biten, det er ikke gitt at blod, når det faller fra himmelen, fortsatt holder kroppstemperatur, og jeg endte tilslutt på at jeg foretrakk hagl over blodregn.

Etter å ha gått i to og et halvt døgn, kom endelig en kollega forbi og plukket meg opp. Da jeg kom på jobb belønnet jeg meg selv med en ekstra sukett i teen.

Advertisements

,

  1. #1 by Frank on 11 mars 2011 - 1:09 pm

    Håper suketten smakte ekstra godt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: