Luke 23: Tuba Atlantic

En eldre herremann får beskjed om at han er dødssyk og bare ahr 6 dager igjen å leve. Vi følger hans siste dager sammen med en «Dødsengel» fra den lokale Jesusgruppen(!)

Tuba Atlantic er den norske kortfilmen som ble oscarnominert. Den kan i disse dager ses på NRKs nettsider.

Norskfilm, kortfilm og studentfilm (som jeg tror dette er) har noe til felles; de har ofte relativt lange scener hvor det ikke skjer så fryktelig mye, men hvor filmcrewet bare vil vise hvor flinke de er til å fange fine bilder. Det er ikke helt min greie. Fine bilder. Altså jeg liker dem, men uten en artig historie, eller i det minste artige karakterer som sier artige ting, så synes jeg ikke helt det er verdt det. Da kan jeg heller gå på kunstgalleri. Så jeg var litt skeptisk til denne filmen, på tross av oskarnominasjon og greier. Men det hadde jeg ikke trengt å være. Her er både en artig historie, artige karakterer og de sier artige ting. Hovedpersonen hater måker så mye at han får selv Odd Børretsen til å se ut som en måkevenn, og Dødsengelen er akkurat den rette balansen av kul og usikker. Hun minnet meg litt om hun nye lakeien i House. Jeg lo høyt flere ganger, og tror jeg ble rørt til tårer mot slutten. Absolutt verdt å bruke 25 minutter på.

4/5

Post post: Bare en uke igjen nå, og jeg merker jeg begynner å bli gnien på hvilke filmer jeg vil skrive om. Har sett en håndfull siden sist, men har stadig unnskyldning for hvorfor jeg ikke skal blogge dem. Tangled (fin tegnefilm, men ikke så mye mer å si om den), To late to say goodbye (en skikkelig makkverk av en onsdagsfilm, som jeg tror jeg hadde på lista mi fordi jeg hadde en Rob Lowe-perodiode for en stund siden), Rififi (som jeg tror var den aller første katakombefilmen, så den har nok ordentlige filmbloggere skrevet bedre om), I am Legend (Will Smith gjør Cast Away i Manhattan), You will meet a tall dark stranger og Vicky Christina Barcelona (jeg trodde jeg hadde skrevet om minst en av dem. Etter jeg så Midnight in Paris, så har jeg bestemt meg for å gi Woody Allen en ny sjanse.) og Absolute Power, som jeg har hatt lyst til å se kjempelenge, fordi manuset var basert på en bok av David Baldacci, som jeg likte veldig godt da jeg var yngre. Jeg tror jeg nå vet hva som blir den siste filmen. Forhåpentligvis får jeg sett og blogget om den om ikke så alt for lenge, slik at jeg får avsluttet adventskalenderen min før påske, som jeg hør og bør.

 

 

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: