Katakombene 2012

Hjælp! Nå er det allerede over en måned siden Katakombene, og greit nok jeg dreiv og flytta (jeg sier ikke at jeg planla flyttinga rundt Katakombehelga… men det var det jeg gjorde) og blogga ikke egentlig, men det får da være måte på hvor treg man får være. Uansett. Her kommer – sterkt forsinket –mitt Katakombereferat.

Det er 4. året jeg er med på Katakombene, den fine minifilmfestevalen Fred Ut drar i gang i Skien hvert år, og jeg begynner å føle meg litt som en veteran. En følelse som ble forsterket da jeg så årets program. Den første filmen var nemlig

Rubber

Den hadde jeg sett før! Jeg er en sånn person som ser filmer som er så sære at de får være med på Katakombene helt av meg selv på fritiden. Så kul er jeg!

Rubber er en metafilm om folk som ser på en film om et dekk som kan drepe ved hjelp av tankekraft. Og det er strengt tatt ikke en film man trenger å se mer enn en gang i løpet av et liv, men den er ikke så dårlig som man skulle tro. Etter å ha sett den første gang, hadde jeg en diskusjon med –e- om hvorvidt det er en dårlig utført god ide eller en godt utført dårlig ide. Jeg holder fortsatt på det siste. Verden trenger ikke en film om morderiske bildekk, men når vi først har fått en, så synes jeg vi (altså vi som bor i verden) kom helt greit utav det.

Neste film var

Black Friday

En alt for realistisk fremstilling av bombingen av Bombay i 1993 og etterforskningen etterpå. Jeg skriver «alt for» fordi det blir så veldig trist når de holder seg så nært virkeligheten. Jeg reagerte for eksempel på at folk var så veldig sutrete og grinete da de ble torturert, før det slo meg at folk som blir torturert på film vanligvis sikkert framstilles som alt for modige og med mye høyere smerteterskel enn hva folk vanligvis har, og at denne filmen viser hvordan det virkelig er å blir torturert. Og så blir jeg lei meg på vegne av alle de som blir torturert. Og jeg kan ikke trøste meg at det bare er på film, for dette er jo fra virkeligheten. Og de tingene de sier og gjør får meg til å miste all tro på menneskeheten. Jeg satt igjen med samme følelsen som etter at jeg så United 93, og det er nok bra å bli vrengt på den måten en gang i blant, men jeg kan godt vente 6 år til jeg gjør det igjen.

Putney Swope

var en tullete sak. Putney Swope blir plutselig styreleder i et reklameselskap, og bestemmer seg for å revolusjonere hele bedriften. Jeg antar at filmen hadde et budskap, og det at Putney Swope blir seende mer og mer ut som Fidel Castro i løpet av filmen har helt sikkert en symbolsk betydning, men det drukner i alt fjaset. Men fjas er jo moro det, og spesielt reklamefilmene de lager er tidvis helt hysterisk morsomme

Life in a day

Er et youtube-prosjekt, hvor folk har sendt inn filmer fra en dag i livet sitt (24. juli 2010), og dette er blitt klippet sammen av flinke folk.  Her fikk jeg tilbake troen på menneskene! Folk er så flinke og snille og de er så glad i hverandre og lager bra ting sammen. De er også fæle, selvtilfredse, forfengelige og en rekke andre ting, men det er greit, for uten det dårlige kan vi ikke ha det gode. Det viser seg å være en trend; det er ofte dokumentarfilmene som vises på Katakombene som er de filmene jeg liker best. Noe som får meg til å tro at jeg ser alt for lite dokumentarfilm.

(24. juli 2010 drev jeg og vaset rundt i London og lette etter David Mitchell. Jeg har brukt uforholdsmessig mye tid på å tenke på hvor vanvittig bra mitt bidrag ville vært, om jeg visste om dette prosjektet)

Så var det pizza og quiz som Tor Andre hadde laget. Altså han laget quizen. Pizzaen ble bestilt og laget av lokale pizzabakere. Jeg likte quizen veldig godt, og jeg tror det var første året jeg hadde noe mer enn bare lagnavn å bidra med.

Polyester

Denne filmen kom med luktekort som man skraper, ala sånn som man fikk med Donald. Gubban, det var moro. En husmor med to barn opplever at livet hennes sakte går i oppløsning. Alt blir bare verre og verre, og når det dukker opp ting som lukter, så skraper vi i publikum og lukter med. Det er John Waters som har regissert denne filmen. Jeg har forstått det sånn at han var en skrue. Jeg har bare sett musikalremaken av Hairspray, men kjente likevel igjen stilen. Dette var ellevilt, rart og hysterisk.

The Devil Rides Out

minnet meg om disse filmene som jeg fikk sitte opp med pappa og se da jeg var yngre. Sånne som egentlig var akkurat litt for skumle for meg, som gikk sent på kvelden, men som jeg likevel fikk se. Jeg satt nok og koset meg mer med denne filmen enn noen andre, for selv om den ikke var så skummel som tittelen (og så vidt jeg husker; introen) antyder, så er temaet langt fra trivelig. Simon er i ferd med å bli medlem av en djevledyrkende sekt og vennene hans må redde ham.

King Salomon’s Mines

Jeg lo allerede da jeg så menystillbilde til denne filmen. Her har det blitt stjålet så skamløst fra Indiana Jones at det nesten ikke er vits i å kommentere det en gang. Dette var god gammeldags 80-talls eventyraction. Du har helten som skal være heltete, blondinen som skal være dum og sette helten i trøbbel, og alt slags utlendinger som skal være stereotype på grensen til det rasistiske, og dermed slemme. Og jeg vet at dette er en sånn film som man, i alle fall etter man er blitt voksen, skal like med en ironisk distanse, men jeg synes den var genuint bra. Eller, ikke bra, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg ble underholdt.

Og så var det slutt. Som vanlig går det hederlig omtale til browniesene, som jeg spiste fryktelig mange av i år. Iversen har skrevet et litt mer ordentlig referat, med linker til filmene. Jeg gleder meg allerede til neste år.

  1. #1 by Iversen on 16 oktober 2012 - 4:56 pm

    Mmm. Broooowniiieees…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: