Setningen

“Jeg kan ikke få barn, jeg… fordi ingen vil ha sex med meg”

Jeg har hatt den setningen på hjernen den siste uken eller så. Og jeg synes den er ganske morsom, og jeg har hatt lyst å si den til folk. Men jeg vet at jeg ikke alltid er like flink til å vurdere hva som er greit å si til folk, og hva som ikke er det, og jeg var usikker på om setningen var morsom nok til at det overskygget den definitive flauhetsfaktoren som er der.

Så jeg bestemte meg for å teste den ut på vennene mine. Det gikk ikke så bra. Det viser seg at setningen i tillegg til å være mye flauere enn den er morsom, også er ganske trist. Og jeg ble så pinlig berørt at jeg bare måtte løpe min vei.

Greit nok. Dette er grunnen til at jeg tester ut ting på vennene mine, istedenfor å gå rett på å si dem i gjenforeningsfester og familieselskap. Men noe plaget meg, for jo mer jeg tenkte på det, jo mer måtte jeg konkludere med at, joda, dette er en morsom setning. Jeg ville ledd om noen andre hadde sagt det. Jeg hadde blitt litt flau, men mest …leende? Og etter å ha sovet på det så var jeg sikker på at dette muligens var den morsomste setningen jeg noen sinne hadde tenkt ut. Ja, hvis jeg hadde vært stand up-komiker, så kunne den definitivt vært en del av repetoaret mitt. Og jeg kunne vært stand up-komiker, hvis jeg ikke hadde hatt sceneskrekk. (til at jeg fortsatt har et selvbilde som en 14-åring så har jeg forbausende høye tanker om egne evner innimellom).

Uansett. Vennene mine er veldig morsomme, har generelt god humor, og jeg skjønte ikke hvorfor de ikke synes den fantastisk morsomme setningen min ikke var noe morsom. Så slo det meg: den er for plausibel!

Så nå har jeg to problemer; jeg har en morsom setning som er for flau til at jeg kan bruke den ute blant folk, og vennene mine tror at ingen vil ha sex med meg.

Som tidligere nevnt er jeg ofte litt usikker på hva som er greit å si, men selv jeg, med mine totalt fraværende sosiale antenner er ganske sikker på at uansett hvor gode venner man er med folk, så kan man ikke gå bort til dem og si
“Folk vil ha sex med meg altså! (ikke alle. Og ikke hele tiden. Og stort sett så er det ikke de menneskene jeg vil ha sex med. Men de finnes. OG JEG ER HELT SIKKER PÅ AT JEG IKKE KOMMER TIL Å DØ ALENE OG IKKE BLI FUNNET FØR HUNDER HAR BEGYNT Å SPISE AV LIKET MITT)”

Men heldigvis kan man blogge det. (Nå, la oss aldri snakke om dette igjen. Greit det skal være litt flaut å være venner med meg, men det får da være måte på)

  1. #1 by Kristin on 2 november 2012 - 1:52 pm

    HAHAHA
    (beklageligvis gjelder dette hele bloggposten, ikke setningen.)

    • #2 by Sonja Dadam on 2 november 2012 - 2:41 pm

      Ingenting å beklage, Kristin, så lenge folk ler, er jeg fornøyd.

  2. #3 by sotengelen on 2 november 2012 - 3:14 pm

    Jeg humret også.

    Dog, to ting:

    – Klager du ofte over at ingen vil ha sex med deg? Selv på en tullete måte?

    Overdriver en kan slike ting som HADDE vært morsomt bli mindre morsomt med gjentagelse.

    – Har noen av de du sa det til faktiske problemer med å få barn, selv om de har sex?

    Slikt kan også være med på å nedsette morsomhetsgraden noe.

    • #4 by Sonja Dadam on 2 november 2012 - 3:47 pm

      1 Jeg tror ikke det (selv om sånt kan man jo fort være veldig clueless på). Men jeg sutrer veldig mye over at alle andre driver og får barn, da. Det gjør jeg.

      2. Ut i fra ting som er blitt sagt før, så har jeg ingen grunn til å tro det.

      Jeg har nå kommet fram til at noe av problemet var innledningen min; hvis jeg hadde ventet med å bruke setningen til vi hadde hatt en samtale om å få barn, så kan det være den hadde funket enn å bare si «nå skal jeg si noe jeg kanskje tror er morsomt» litt sånn ut av det blå.

  3. #6 by prinsesselea on 3 november 2012 - 2:33 pm

    Jeg vil bare si at grunnen til at jeg ikke lo høyt (men bare fniste litt) da jeg hørte Setningen, IKKE er at jeg tror du er verken ukyssa eller forever alone😀 Men det blir litt som det forholdet jeg har til… Du vet, den sykdommen bestefaren min døde av? #intern

    • #7 by Sonja Dadam on 3 november 2012 - 3:23 pm

      Skjønner. Unnskyld.

      • #8 by prinsesselea on 3 november 2012 - 6:08 pm

        Haha, beklager at jeg er så sart😀

        • #9 by Sonja Dadam on 3 november 2012 - 6:48 pm

          😀 Du har ingenting å beklage. Det er jo jeg som ikke skjønner hvordan man oppfører seg. Jeg formulerte meg så kort som mulig for at vi ikke skulle havne inn i en sånn «nei, det er JEG! som skal be om unnskyldning»-spiral. Jeg har en følelse av at vi er OK, og kommer oss gjennom dette uten varige men! Men bare for å være på den sikre siden så drar jeg nå på din blogg for å skrive fine ting om deg (som jeg hadde tenkt å gjøre uansett, men som jeg hadde glemt til nå, fordi jeg er jo så fryktelig travel etter at jeg flyttet til Oslo)

          • #10 by prinsesselea on 3 november 2012 - 7:32 pm

            LOL🙂

  4. #11 by Hanne on 3 november 2012 - 10:49 pm

    Fantastisk, jeg humrer godt og lenge! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: