Generell sutring

I natt våknet drømte jeg at jeg tok feil tog til jobb, og at det tok 8 timer før det var fremme i Lillestrøm. Jeg har riktignok lært på den harde måten at jeg ikke skal ta det toget som “stopper på alle stasjoner”, for da tar det 3 ganger så lang tid å komme seg på jobb, men dette drømmetoget var bare latterlig. Det var folk som jogget forbi det! Jeg var altså ganske stressa da jeg våknet av vekkerklokka, og jeg hadde sovet på hendene så de… vel sov også, og var helt ubrukelige så jeg lå bare å flappet rundt der, som en sel som har mistet skjelettet sitt, mens mobilen peip og peip om at jeg måtte stå opp.

Men jeg kom meg da opp og avgårde, og da oppdaget jeg noe som de har her på østlandet som var nytt for meg; vei som bare ser våt ut, men som har et tynt, tynt lag med is på seg og er speilglatt. Jeg falt ikke; men det gikk utrolig sakte, og jeg regner med at det bare er et spørsmål om tid før jeg ligger på den usynlige isen og spreller. Hele det der med å selge bilen og bli trikkedame føles ikke helt gjennomtenkt akkurat nå. Og aporopos “ikke gjennomtenkt”; jeg var på Halloweenfest i helga, og bestemte at kostymet mitt krevde at jeg klippet panneluggen min. Som sagt så gjort; det ble ikke helt beint, men fordi jeg vet hvordan jeg er gjorde jeg ikke noe forsøk på å rette på den, for jeg har hørt Alf Prøysens sang om vesle Jensemann, og vet at den egentlig handler om hår (man må lese (synge?) veldig mellom linjene der). Neste dag oppdaget jeg til min forskrekkelse at panneluggen ikke hadde vokset ut igjen i løpet av natta, og at jeg nå er belemret med pannelugg i sikkert to måneder. Jeg ser ut som Duane Dibley. Det jeg kanskje hadde tenkt aller minst på var at jeg denne uken skulle til fotograf for å ta bilde til nettsiden til den nye arbeidsplassen min. Forrige gang jeg hadde bilde av meg selv på arbeidsgiverens nettsider, var det så dårlig at det kostet meg en en deit (dere vet hvordan folk i kontaktannonser pleide å skrive at “utseende mitt har aldri skremt noen”. Vel, sånne skrytende påstander kan ikke jeg komme med (jeg har en følelse av at jeg har blogget dette før, men finner det ikke igjen i arkivet)), og denne gangen blir det enda verre, for i tillegg til Duanefrisyren hadde jeg brukt en maskara jeg ikke tåler, slik at huden rundt øynene er blitt rød og skrukkete, og det var dessuten maks bartedag. Jeg har ikke sett bildene enda, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke skal fortelle potensielle beilere om hvor jeg jobber.

  1. #1 by Undre on 8 november 2012 - 12:20 pm

    «Men jeg kom meg da opp og avgårde, og da oppdaget jeg noe som de har her på østlandet som var nytt for meg; vei som bare ser våt ut, men som har et tynt, tynt lag med is på seg og er speilglatt»

    Hahahahaha! Jeg gleder meg til å høre om mer vi har på Østlandet!😀

    • #2 by Sonja Dadam on 9 november 2012 - 8:20 am

      Det dere har som har begeistret meg mest til nå (selv om det nok er en storbygreie enn et østlandsgreie) er muligheten til å bestille sjokolade med take away-middagen.

      • #3 by Undre on 9 november 2012 - 2:57 pm

        Hehe. Jeg bor på bygda vet du.😉

        • #4 by Sonja Dadam on 13 november 2012 - 1:08 pm

          Så du har bare usynlig is, og ikke muligheten til å bestille sjokolade på døra? Du har in fulle sympati!

  2. #5 by sotengelen on 12 november 2012 - 12:00 pm

    «…så jeg lå bare å flappet rundt der, som en sel som har mistet skjelettet sitt, mens mobilen peip og peip om at jeg måtte stå opp.» DEILIG!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: