Det brura ikke sa

Vi har fått nytt kontor på jobben min, og alt er fint og flott, og alle har fått en orikidè på pulten sin (min heter Wilfred og er allerede i ferd med å dø litt) , men uttaket til sentralstøvsugeren er gjemt bak en hylle på min kontorplass, så jeg må hjelpe vaskekona med å plugge den i. I dag sleit vi litt med å få den til å virke, og da hadde vi følgende samtale:

 

Vaskekona: Er den inne nå?

 

Jeg: (Tenker: Sa brura! Thihihi. Men sier ingenting, fordi selv om jeg er sosialt vanskeligstilt, så har jeg da lært meg en og annen regel, og en av de reglene er ikke å dra «Sa brura»-vitser foran folk man egentlig ikke kjenner) Ja.

 

Vaskekonta: Prøv å ta den inn og ut litt!

 

Jeg: (Tenker: Sa brura!) OK, virker den nå?
Vaskekona: Prøv å vri litt på den, og se om det blir bedre.

 

Jeg: SA BRURA! SA BRURA! SA BRURA!

 

OK, da det siste der var løgn, Jeg sa ikke det, selv om jeg holdt på å eksplodere av innestengt sa bruring, vrei jeg litt på støvsugerslangen til den begynte å dure.

 

 

Men ÅÅÅÅÅHH. Det var godt å endelig få det ut.

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: