2CV

Da jeg gikk tur/jogget i den lille parken ved leiligheten min i Sandnes oppdaget jeg fort at det var et strengt sett med uskrevne regler på hvem man hilste på og hvem ikke. Gikk man tur, nikket og smilte man til andre turgåere, og senket hodet i ærbødighet når man møtte på en jogger. Jogget man selv, ignorerte man turgåerne, og hadde et kort sekund med blikkontakt med møtende joggere, og utvekslet gjensidig respekt og sympati. Der var noen løpere også. De som ikke jogget, men rett og slett løp. De var enda høyere i hierarkiet. De hilste ikke på noen. Ikke hverandre en gang, tror jeg.

Nå har jeg flyttet til Oslo, og jeg jogger rundt Sognsvann. Der er de ikke så veldige på hilsinga. Jeg tror ikke det er fordi Oslofolk er kalde og kyniske av storbylivet, som at det er så fryktelig mange av dem, og hvis man skal hilse på alle man møter på, så gjør man ikke annet enn og nikke til høyre og venstre. Og da kan man fort gå på en smell, og som turgåer for eksempel møte blikket til en jogger og slikt kan vi jo ikke ha noe av. Men det som fortsatt skjer, og som jeg synes er kjempefint, er når jeg møter på en annen tjukkas, gående eller joggende, samma det, da nikker og smiler vi. Et skikkelig sånn «Bra for deg! Du kom deg ut». Vi tjukkaser, vi er turstiens 2CV-er.

 

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: