Sonja-øyeblikk

Jeg sitter på et møte. Klokka er ni om morgenen. Jeg har vært på julebord kvelden før, og det ble litt senere enn planlagt, og jeg ble litt fullere enn det som strengt tatt er ideelt. Nå sitter jeg der, og lider av søvnmangel, hodepine og tørste.

I veska har jeg en flaske Pepsi Max, men jeg tør ikke ta den opp, for det føles liksom så videregåendeskoleelev å sitte på et møte med voksne med voksne og drikke brus.

Så går døra opp, og inn kommer en ung mann, yngre enn meg, også han har en brusflaske i hånda. «Hurra», tenker jeg, «han har brus, da kan jeg ta fram min og»

Han setter seg ned, uten å hilse på noen. Det får arkitekten til å steile, og han får streng beskjed om å presentere seg. Han tar en runde i rommet og håndhilser på alle bortsett fra meg

Jeg synes dette er fryktelig uhøflig, og uttrykker dette med et i sarkastisk «Hei» og et vink med hånda.

Jeg blir belønnet med en liten latter fra resten av rommet, og nykommeren kommer bort til meg og hilser på meg også.

Så sier han: «Jeg hilste på deg i går også. På julebordet»

O! M! G! Ungdomsskolerødming, stotring og bortforklaring på gang.

For når han først sier det, så husker jeg jo at ikke bare hilste vi, jeg har hilst på ham før, uten å huske ham, vi stod og snakket sammen ganske lenge, og vi tilbrakte iallefall 1/2 time på dansegulvet sammen.

Jeg tror at hvis noen skulle laget en sit com om livet mitt, så kunne man bruke denne episoden i piloten for å etablere karakteren min.

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: