Katakombene 2015

The Midnight After

Passasjerene i en nattbuss i Hong Kong er plutselig de eneste gjenværende menneskene i verden. Thomas advarte oss om at dette var en rar film uten særlig avslutning, og det er jeg veldig glad for at han gjorde, for da var jeg forberedt på å bli snytt for en slutt, og kunne bare kose meg med alt det rare som skjedde underveis. Og ja, det var litt irriterende når det helt tydelig var «rart for å være rart», men innimellom hadde det rare mening, og innimellom var det rare morsomt og skummelt og trist, og det kan være nok. Og dessuten lagde det en fin kontrast til de veldig realistiske reaksjonene karakterene hadde til at det rare som skjedde. Og da mener jeg ikke film-realistisk-troverdig-for-historien-realistisk. Men ekte virkelighet realistisk. Som de to gutta som bestemmer seg for å voldta en dame, for de innser at det jo ikke noen der til å stoppe og/eller straffe dem.  Akkurat det gjorde veldig inntrykk.

 

The Harder They Come
Reggaemusiker fra landet flytter til byen for å gjøre det stort, oppdager at musikkbransjen er råtten og blir narkolanger istendefor. Jeg likte musikken. Vi var ikke langt inne i filmen før jeg tenkte «Hvorfor hører jeg ikke mer på reggaemusikk, egentlig?» Og jeg liker kampen mot urettferdigheten og stomannsgalskapen og hevnlysten. Dette er en relativt forutsigbar historie, men godt fortalt og med fine farger (mye gult!) og fin musikk.

 

The Blue Dahlia
Noir! Barske menn og vakre damer og mord. Jeg hadde kveldens første «Det er DETTE jeg går til Katakombene for»-opplevelse. For jeg liker noir veldig godt, men ikke godt nok til å se på haugevis av middels noir-filmer, så da er det veldig greit å ha Thomas velge ut de beste for meg. Selv om det at jeg er ansiktssvaksynt blir et enda større handicap i svart/hvitt-filmer, og jeg brukte en del tid til å tenke ting som «Hvem er det?» og «Hæ, hvorfor setter han seg inn i bilen til kona han akkurat har forlatt, og snakker med henne som om han aldri har sett henne før?», var dette en veldig fin filmopplevlse.

 

The League of Gentlemen

Første episode av den britiske komiserien som garantert må ha vært inspirasjonen for Little Britain. Litt nedtur for meg denne her. Jeg tror kanskje jeg hadde litt for høye forventninger. Og det ble litt for mye menn-i-kjole-og-parykk-er-så-morsomt-at-vi ikke-trenger-mer humor og dessuten var mye av humoren basert på at vanlige mennesker utsettes for totalt urimelige reaksjoner av totalt urimelige mennesker, som jeg ser kan være morsomt, men når det blir så mye så ender jeg bare opp med å synes så synd på den normale, at jeg ikke får plass til å le.

 

Apocalypse Oz
Dette derimot, er sånt jeg liker. All dialogen i denne filmen var tatt fra enten Apocalypse Now eller Trollmanen fra Oz. Historien er helt ny, og henger ikke nødvendigvis så veldig på greip, men det gjør ingen verdens ting. Det er kjempegøy å ta alle referansene, og se hvordan de klarer å tilpasse dem til sitt bruk. Det var også fascinerende å tenke over at Apocalypse Now og Trollmannen fra Oz egentlig er ganske like filmer. Bortsett fra at de er drit forskjellige, selvfølgelig. Jeg har lett etter andre tilsvarende prosjekter, men ikke funnet noen enda. Si ifra om dere vet om noen.

 

Gymkata
OK, nå måtte jeg korrigere meg selv. Det er DETTE jeg går til Katakombene for. Helt fantastisk så-dårlig-at-det-blir-bra-film, og en gymnast som blir hyret til å delta i «The Game» i Parmestan(!!) for at USA skal få lov til å sette opp en satelittstasjon(?) der…i alle fall noe med den kalde krigen. Ingenting henger på greip, men ikke på grunn av pretensiøse manusforfattere og regissører som ønsker å framstå som rarere enn de er, men fordi folk har vært så ivrige på å lage en film med en 80-talls-pen turner at de ikke egentlig har brukt noe tid på å luke de logiske bristene ut av manus. Og det er kjempegøy!!

 

A Girl Walks Home Alone At Night
Kunsterisk vampyrfilm. Litt kjedelig, men vampyrer er jo alltid bra. Det som fasinerte meg mest med denne filmen er at historien kunne funket uten vampyrer også. Det var som om filmskaperne ville lage en film om et knippe mennesker og deres problemer. Og ja, så skal der være en vampyr med! Jeg har også lyst til å lage en sånn film.

Suspira
Jeg sov litt mye under denne filmen, men det jeg fikk med meg likte jeg. Det var skummelt og rart og mange farger og mye bråk.

 

Dessuten var der pizza, quiz, hyggelige folk, nazister som kjørte på rødt lys og brownies. Masse brownies. (Og bare fordi jeg ramser det opp på slutten her, betyr ikke det at jeg ikke likte det kjempegodt. Bortsett fra naziene. Dem likte jeg ikke. Men de var ikke spesielt viktige. Brownies. Det er det som er viktig.)

 

Jeg gleder meg allerede til neste år.

 

That’s all.

 

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: