Farvel, kjære venn

Første hjerte

Jeg hadde allerede stekt den første vaffelen, og spist det ene hjertet, og var godt i gang med å steke vaffel nummer to. Men det varte og det rakk, og vaffel nummer to ble ikke ferdig. Til slutt så jeg det. Lyset på vaffeljernet var av. Vaffeljernet hadde sovnet stille inn, mens det gjorde det det elsket høyest; steke vafler.

Andre hjerte

Men ah! vaffeljernet var ikke dødt. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde wifi heller, og som en annen Sherlock dedukterte jeg så fråden stod om meg, og gikk ut og sjekket sikringsskapet, og ganske riktig, den ene sikringsbryteren hang med hodet. Jeg vippet den opp igjen, og gikk fornøyd tilbake til vaffelstekingen. Vaffel nummer to lå imellomtiden til ettersteking i stekepanna, så jeg øste (yeah right. Som om jeg driver med øser. Jeg heller.) opp vaffel nummer tre, og spiste fornøyd vaffelhjerte nummer to.

Tredje hjerte

Men vaffel nummer tre ville ikke steke i det hele tatt. Sikringen hadde gått igjen. Men jeg kan leve med det. Jeg ville heller ha  en litt upålitelig sikring enn et dødt vaffeljern. Lite visste jeg… etter å ha vippet opp sikringen, åpnet jeg vaffeljernet for å se hva ståa var. Og da jeg så det. Gnisten i ledningen som ligger inne i hengslene mellom over- og underkjeven til vaffeljernet. Og wifiet som forsvant. Og jeg forstod. Vi vet det er noe som heter skinndød, men er det noe som heter skinnlevende? Jeg spiste det tredje vaffelhjertet med en bit banen og et blåbær.

 

Fjerde hjerte

Vaffeljernet mitt virket bare så lenge, før det gnistret til, og ikke bare slukket selv, men også tok med seg nærmeste sikring. Det gir en illusjon av å virke, men det er bare det det er. En illusjon. Og nå må jeg spise stygge pannekaker.

 

Femte hjerte

Jeg danderte det siste vaffelhjertet mitt med banan, blåbær, valnøtt og honning, fotografterte det, la på 300 filter og postet det på instagram. Så spiste jeg det med andakt, mens jeg tok farvel med mitt kjære vaffeljern.

20151128_141435

 

 

Bisettelsen finner sted på tirsdag eller torsdag på Sofienbergparken minigjenbruksstasjon etter arbeidstid. Minnestunden avsluttes ved containeren.

  1. #1 by abre on 28 november 2015 - 3:12 pm

    Kondolerer.

    • #2 by Sonja Dadam on 29 november 2015 - 6:16 pm

      Takk, (Og yay, Abre, så gøy at du fortsatt finnes. Typisk at det må sånne triste anledninger til for at man skal møtes igjen)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: