Edinburgh Fringe 2016 – onsdag og torsdag

Jeg har vært på Edinburgh Fringe med Prinsesse Lea, Just Thomas, Den Stolte Laugen og Robert. 18 forestillinger, Escapegame, Eggs Benedict og mimosaer på en langhelg. Det var supert. Her er et lite sammendrag:

Folie a deux: det er mange tusen show å velge mellom på Fringe, så man må legge litt føringer for å klare å velge. Dette ble plukket ut på grunnlag av at vi trengte noe sent nok på kvelden til at vi rakk det etter at flyet vårt landet 20.40. Men ved et merkelig sammentreff så var dette et to-persons-Improv-show, som tok utgangspunkt i ett enkelt ord fra publikum, og lagde små historier ut fra det. Det var det samme konseptet vi startet med i fjor også. Så nå er det en tradisjon. Dessuten var Andrew Hunter Murray med. Han er dn såkalt «QI Elf» og er med på min favorittpodcast: No such thing as a fish. Dette var et av showene jeg virkelig gledet meg til, og det levde så absolutt opp til forventningene.  Lett, ledig improv, både morsomt og smart. Og Andrew Hunter Murray.  Jeg prøvde å si «takk for showet» etterpå, men ble så star struck da jeg så ham, at jeg bare fikk knirket fram et «thanks»

Torsdag startet med The Misrables. Et trepersonsskuespill om en litt stusselig kontorliv (den arbeidsnarkomane sjefen, hun kreative, som er for tiltaksløs til å følge drømmene sine, og dermed jobber som sekretær og hun som desperat leter etter kjærlighet ), men med sanger som er satt til melodier fra musikalen Les Miserables. Det var artig. Jeg sleit litt i begynnelsen, med å høre en dame synge om hvordan hun kjedet seg på jobben på melodien til I dreamed a dream, som handler om så mye større problemer føltes bare feil (selv om jeg skjønner at det var det som var poenget). Men innen vi var kommet til «On my phone» ( On my own) som ble fremført av hun som var registrert på alle date-appene, så.hadde jeg omfavnet kontrasten mellom tragediene i originalstykket, og ilandsproblemene som ble behandlet her. Dessuten var de vanvittig flinke til å synge.
Deretter så vi The Accidental Adventures of Sherlock Holmes; et ganske tullete stykke, ikke av Sir Arthur Conan Doyle, om Sherlock Holmes. Det hadde en ganske artig og smart slutt, som gjør at jeg sitter igjen med en mer positiv opplevelse av stykket enn hva det virkelig var, men det gjør jo ingenting og i det hele tatt var det gøy Fringe-underholdning.

Deretter så vi Andy Zaltzman: Plan Z. Jeg kjenner til ham gjennom podcasten The Bugle, som dessverre er ganske inaktiv nå som John Oliver er Big in the USA. Men Andy leverte satire, sammenligninger og annen moro på høyt nivå.Masse om Brexit. Og latterligjøring av Donald Trump. Jeg var veldig fornøyd. «Don’t drop it like it’s hot. Put it down in a mannerly fashion. And buy oven mitts»

Vi klemte inn en norsk dame, Karen Houge, som holdt et foredrag om da hun skulle til Hellas for å «redde» flynktinger/verden, Undercover refugee. Veldig rørende.

Dagen ble avsluttet med Baby Wants Candy. Dette var min favoritt for denne festivalen. Generelt tror jeg improvisert musikal er min favorittsjanger, når det er gjort riktig, og det ble det her. Høydepunktet var da det oppstod en ekte diskusjon på scenen om hvor vidt de alle var vampyrer (noe de til slutt ikke var, bortsett fra han ene som spilte den lille vampyrrumpa si av i bakgrunnen resten av stykket), og da de brøt ut i One More Day fra Les Mis (og ikke bare fordi vi da avsluttet dagen som den startet…).

 

 

 

 

 

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: