Ting 4: Dagfylla (I’ve fallen and I can’t get up)

(Overskriften er misvisende. Det er ikke alle dager jeg kommer til å gjøre like spennende ting, så de dagene blogger jeg bare sånn som jeg gjorde i gamle dager. Vel. Noen av gangene. Andre ganger kommer jeg til å blogge de uspennende tingene. Lev med det.)

For to uker siden var jeg i London med en venninne. Jeg er ubrukelig på fredagskvelden, så jeg var tilbake på hotellrommet før midnatt, mens venninna mi møtte en annen kompis, og jeg lovde både meg selv om henne at på lørdagen skulle jeg være mye mer gøy. Men på grunn av en liten kommunikasjonssvikt, så var vi tilbake på hotellrommet allerede 23.30 også da. For å kompensere gikk vi på dagfylla på søndagen. Ingenting stygt, bare mimosa til frokost og en og annen drinkpause i shoppingen. Vi var tilbake på hotellet 10 minutter etter jeg hadde planlagt å dra derfra for å rekke flytoget (venninna mi skulle bli i London et par dager til), jeg kom meg av gårde, havnet feil i T-banestasjonen, fordi jeg – isteden for å følge skiltinga – heller bare gikk der det var rulletrapp, fordi jeg ikke orket å gå i trapper, men tok det hele med godt mot, og selv da det ble klart at jeg ikke kom til å rekke det flytoget jeg hadde tenkt å ta, så tenkte jeg «Jajja, jeg rekker vel neste». Jeg var jo ikke full eller noe, jeg hadde bare nok promille til ikke å bry meg så veldig.

Jeg kom meg da til Victoria Station til slutt, hvor jeg prøvde å betale for GatwickExpress-billetten min med sjekk (det er en annen historie), og jeg kom meg om bord på et fullstappa tog.

Jeg fikk ikke sitteplass. Jeg hadde vært på beina store deler av helga, og jeg var sliten. Og som sagt; jeg var ikke akkurat full, men jeg brydde meg ikke så veldig. Så etter å ha konsultert med en kompis på chat, konkluderte jeg at det var helt greit å sette seg ned i gulvet i midtgangen på toget. Og jeg gjorde så. Det var en smal midtgang, så jeg ble sittende på knærne, noe som jeg ikke er spesielt behagelig, så jeg lente meg mot kofferten min. Den har hjul… Så kofferten min sklei ut, og jeg etter, og så lå jeg der da, midt på gulvet. Og igjen -jeg kan ikke få poengtert dette nok – jeg var ikke spesielt full, men man skal ikke se bort ifra at der var litt spritånde ute og gikk. Jeg tror ikke de andre på toget var spesielt imponert over meg, men etter nok en gang å ha konsultert med kompis på chat, ble vi enige om at jeg ikke skulle fortelle de andre passasjerene at jeg ikke var full, fordi det visstnok er noe edru folk gjør.

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: