Ting 10: Brodering

Jeg var litt bekymret for at denne posten skulle bli litt snikskrytete, men så bestemte jeg meg for å si rett ut at nå skal jeg fortelle om det fineste jeg noensinne har gjort, og da er det ikke lenger snikskryt, det er ren, åpen selvskryt. Det er sikkert heller ikke lov, men den avgjørelsen gjorde meg så kjepphøy at jeg ikke bryr meg om sånne trivialiteter lenger.

I fjor sommer giftet broren min seg. Han har vært sammen med det som nå er hans kone i en evighet. Siden før mamma døde et tiår tidligere.  Mamma fikk kreft, og kunne ikke gjøre så mye på slutten. Hun hadde alltid likt å lese bøker og høre på musikk, så hun gjorde mye av det, men hun hadde den samme skapertrangen som jeg også (og sikkert de fleste av oss) har. Man vil produsere noe. Lage noe. Sette igjen spor etter seg. Så hun broderte. Hun rakk å brodere adventskalendere til søsteren min og meg før hun døde. Broren min hadde fått den kalenderen vi hadde da vi var små og sa han var fornøyd med den. Han angret selvfølgelig på dette da han så de fine kalenderne søsteren min og jeg fikk, men da hadde mamma allerede begynt å brodere på en duk til meg.

Så kunne ikke mamma brodere mer.

Duken var 2/11-dels ferdig. Broren min mente at jeg burde gjøre noe med den. Ramme den inn og henge den på veggen eller noe. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle brodere ferdig duken, og at han skulle få den i bryllupsgave. Jeg begynte å brodere litt på kveldene, men jeg hadde venner å treffe, tv å se og generelt et liv å leve. Årene gikk. Broren min fikk to barn, kjøpte en bedrift og svigerinna mi tok doktorgrad. Det passet liksom aldri å gifte seg. Og broderiet ble pakket ned. Det fulgte med på to flyttelass, og ble tatt frem en gang i halvåret, og det ble gjort et halvhjertet forsøk.

Sommeren for halvannet år siden fridde broren min. Jeg hadde nå et knapt år på å gjøre ferdig broderiet. Det burde gå. Det første jeg gjorde var å lære meg å brodere mens jeg så på tv. Det hjalp veldig. Etterhvert hadde jeg broderiet med meg når jeg var på besøk hos folk, og jeg er ganske sikker på at jeg hadde det med meg på quiz ved minst ett tilfelle. Jeg fortalte villig aaaww-historien som lå bak, så mange ganger at den nesten ble en parodi på seg selv. Mot slutten måtte jeg takke nei til å være med på ting, fordi jeg måtte være hjemme å brodere. Og jeg ble ferdig en uke før bryllupet. Og jeg strøk den, men vasket den ikke, fordi jeg var redd for å ødelegge den, og pakket den inn. Søsteren min bare ga opp å finne en gave som var bedre enn min (ikke at det var en konkurranse…), den store dagen kom, og var super. Broren min kan fester. Han ble glad for duken, og alle var veldig rørt av bakgrunnshistorien. Klokka halv fire om morgenen var det fortsatt en hard kjerne som danset til Tre Busserulls Øl, øl og mere øl. Hvis det ikke er et vellykket bryllup, så vet ikke jeg.

Det er veldig fint å ha muligheten til å gjøre noe hyggelig for noen man er glad i. Men det som også er fint er å komme hjem sliten og trøtt, etter jobb og trening, og vite at man kan sitte i sofaen og se på tv med gullende ren samvittighet resten av kvelden, fordi man broderer samtidig. Så nå broderer jeg igjen. Denne gang uten rørende bakgrunnshistorien. Jeg har funnet et gratis mønster av Mona Lisa på Internett, men jeg har byttet ut de duse sepia-fargene som broderiet egentlig skal lages i, og Andy Warholet det opp med det gjenværende garnet fra blomsterduken. Og denne skal jeg ramme inn og henge på veggen eller noe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: