Ting 15: Tennis

Vi sover for lenge for å rekke den vanlige frokosten, men de har en late breakfast som varer til 11, og den rekker vi. Vi er litt usikker på hva som er forskjell på breakfast og late breakfast (annet enn klokkeslettet), vi tror kanskje den sene frokosten er noe redusert, men når vi kommer tid så har de ALT! Egg, vafler, frukt og grønnsaker, yoghurt og musli, og forskjellige varmretter og bakverk. Lea finner en hel skål med granateplekjerner, som man bare kan forsyne seg av med øse. Vi spiser god frokost.

Etterpå tar Lea og jeg og løper oss en tur. Det går en runde rundt hotellet som er 1,6 km lang. Lea løper noe sånt som 7 1/2 runde. Jeg løper 2. Og så går jeg en til. Det er greit. Jeg har avinstallert alle løpeappene mine, fordi jeg aldri brukte dem, så jeg bruker Samsung sin innebygde sak, hvor en kvinnelig Stephen Hawking-stemme heier meg fram. Dvs hun heier helt til jeg begynner å bli sliten, og løper saktere. Da sier hun ting som «Run faster», «You can do better» og «Run, bitch, run!»(jeg kan ha diktet opp minst en av de der). Etterpå jobber vi litt, før vi går til lunch. Den vanlige lunchen er litt for tidlig for oss, men klokka tre begynner de å steke crepe i pasticceriaen, og det passer oss fint. Vi spiser crepe og drikker te.

Etterpå spiller vi minigolf. OG JEG VINNER! Det er sykt rart. Det tror jeg aldri jeg har gjort før. Veldig gøy. Etterpå spiller vi tennis. Det er vi ikke spesielt gode på. Men vi har det artig læll.

Vi har booket middag på den italienske restauranten, hvor de kommer og lager cocktail ved bordet vårt, og vi får veldig god mat (og det er fortsatt gratis. Det er så sjukt). Etterpå tar vi en drink i baren, og blir overtalt til å komme og se på «Lady and gentlemen show» som er enda mer cheezy enn gårsdagens show, og vi koser oss mer enn vi burde, og de mer eller minde frivillige publikummerne gjør en god jobb, og Lea mener at vi skal melde oss frivillige til å være med neste søndag, men jeg håper hun tuller.

Etterpå drar vi tilbake på rommet og drikker opp resten av vinen vår, før Thomas kommer på at han vil ha musserende, så vi drar på jakt etter det. Vi finner en kjempeinteressant sak som nesten smaker daddelvin. Men det har så definitivt bobler. Så sitter vi i baren og prater skit og får bartenderen til å lære oss tyrkisk, og etter hvert trenger vi ikke bestille drinker mer, de bare renner inn når forrige er tom. Det er helt supert. Klokka 2 tvinger Thomas og jeg med oss Lea ut til Amfiteateret, hvor hun må fremføre slampoesi for oss. Det er veldig fint, og bra poesi, og helt mørkt og rart og type sånn ferieminne som man kommer til å dra fram alt for mange ganger i ettertid. Uten at det gjør noe. Når vi kommer tilbake til hotellrommet har vi av en eller annen grunn fortsatt ikke vett til å legge oss, og blir sittende på balkongen og drikke videre og snakke om livet og sånn ti klokka er nesten fire? Eller over fire? Sent i alle fall.

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: