Ting 18: (Skummelt) Escaperom

Jeg elsker escaperoom. Det er min favoritting å gjøre for tiden, og jeg benytten en hver anledning, og i alle fall på ferie, å få med meg et. Vi har slitt litt med å finne et som er åpent i Antalya, men jeg var sånn ca 50% sikker på at jeg hadde klart å booke et til oss til i dag.

Vi tok bussen inn til sentrum, noe som var et eventyr i seg selv. Eller ikke egentlig, men det tok lang tid, og man føler seg kapabel og som en innfødt når man kjøper seg busskort, fyller det opp og biper det på bussen istedenfor å ta taxi som en annen turist.

Vi spaserer litt rundt i gamlebyen i Antalya og kikker i butikker og drikker litt te, før vi går til escaperoomet. Fyren som ønsker oss velkommen snakker bare tyrkisk og fransk. Det gjør ikke vi. Dvs Thomas kan bittelitt fransk, og jeg kan snakke italiensk med skarre r. Men han har en oversetter på mobilen, og vi forsikrer om at vi har gjort Escaperoom mange ganger før, så dette skulle gå bra Og språkvanskene blir egentlig bare enda en av oppgavene som må løses. Men så viser det seg at det finnes Escaperoom og det finnes Escaperoom. Dette var et Escaperoom. Verten låser oss inn i hver vår fenselscelle, og spør «Do you want fear», før han skrur av lyset og går. Det starter ganske vanlig; vi må komme oss ut av cella og videre i spillet, men så snart Lea har kommet seg ut av sin celle dukker det opp en vri, og man skal jo ikke røpe for mye av hva som skjer inne på escaperommene, så da gjør jeg ikke det, men er du i Antalya så anbefaler jeg AntalyaEscape for et annerledes og mye skumlere Escaperoom.

Da vi var ferdige var vi 500 meter fra den restauranten på TripAdvisor som er nummer en i Antalya, så drar vi dit. Jeg spiser en god pizza og en helt fantastisk dessert.  Lea og Thomas får og god mat, men jeg tror jeg er den som er mest fornøyd av oss. Så rusler vi rundt litt mer og er innom Hadrians gate (og jeg vitser for femte gang om hvor upraktisk det er at porten hans er så fryktelig langt borte fra muren hans), og så tar vi taxi tilbake til hotellet.

Taxisjåføren forteller oss (vel. mest meg – han snakker tysk) livshistorien sin, og den er skikkelig fascinerende. Han har startet hotell, gått konkurs med hotell, startet bilvaskeri, nesten havnet i fengsel fordi bilvaskeri ble ulovlig, vurdert å bedrive terror (det var litt ubehagelig, da), og har tilslutt endt opp med taxiservice, både vanlig, og en spesialtjeneste hvor rettsaker kan bestille ham til å kjøre hele gjengen ut til åsteder.

Tilbake på hotellet slapper vi av på rommet, DVs Lea drar ut og jogger igjen, gærningen, og så ser vi akrobatikk/danseshow. Vi henter oss en drink i baren, og tar en tidlig kveld. Litt over midnatt går vi ned for en midnight snack. For det er nemlig mulig på dette hotellet. Sjukt.

 

 

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: