Tallinn, dag 1. Øyet

I år har jeg fellesferie. 3 uker fri, uten noen planer. Bare slappe av og komme til hektene igjen.  Men så lagte jeg en liste med noe sånt som 18 ting som jeg ville gjøre i løpet av ferien, og bestilte meg en 2-dagerstur til Tallinn,  sånn at jeg ikke bare skal bli sittende og se på TV hele dagen. Dette er beretningen fra den turen.

Jeg ankommer onsdag kveld. Hotellet mitt er fint. Det har en gardin som henger inne på rommet mitt, uten at det er noe vindu der. Jeg leker Agatha Christieroman og gjemmer meg bak den. Det er mulig det er da det skjedde. I ettertid har jeg lært hvor mye KGB spionerte på hotellene, og tenker at jeg heller burde likt russisk spion.

Jeg går og legger meg. Jeg har to enkeltsenger, og jeg ligger litt på skrå over begge. Jeg spreller litt, og før jeg vet ordet av det, har sengene glidd fra hverandre og jeg sitter fast mellom dem. Det er mulig det er da det skjedde. Sprekken mellom senga er akkurat like bred som rumpa mi, og jeg har ikke nok slingringsmonn til å heise meg opp. Jeg må brette meg på langs og åle meg ut.  Det er mulig det er da det skjedde. Jeg kommer meg opp i senga og sovner.

Jeg drømmer at hjernen min lekker ut av øyet mitt. Jeg har sett mye på iZombie i det siste, så det er ikke så rart. En autoritetsperson, jeg husker ikke lenger hvem, det kan ha vært David Hasselhoff, forklarer meg at jeg må klemme ved siden av øyet mitt for å få ut hele hjernen. Av og til våkner jeg. Det gjør vondt i øyet og det renner. Jeg er ikke så bekymret. David Hasselhoff vet hvordan jeg skal fikse det.

Jeg våkner om morgenen og har helt infernalsk vondt i øyet. Å skru på lyset gjør det verre, så det skrur jeg av igjen. Jeg har et ganske tett program. Jeg skal spise frokost, trene og så finne meg en hudpleiesalong for pedikyr og massasje før lunsj. Jeg tar på meg solbriller og går ned i frokostbuffeten. Jeg famler meg fram til noe frukt og pannekaker. Jeg er faktisk ganske sunn for tiden, og hadde tenkt å holde dietten sånn noenlunde på ferie, men nå er jeg plutselig blind, og må spise det jeg klarer å finne. Og jeg fant pannekaker! Føkkit.

Jeg spiser frukt og pannekaker med lukkete øyne. Det er uaktuelt å trene. Jeg ser jo ingenting,  og det er så vondt! Jeg tar heisen opp og ned 3 ganger før jeg finner spaavdelinga på hotellet. Den er fullbooka for dagen. Planen var å rusle rundt i Tallinn til jeg fant et sted som hadde noe ledig, men det kan jeg jo ikke nå. Jeg går til nærmeste kjøpesenter, og kjøper bomull og teip som jeg klistrer over det ødelagte øyet mitt. Det hjelper litt. Jeg har egentlig mest lyst til å gå på en leketøysbutikk og kjøpe en sjørøverlapp, men jeg har jo så digert hode, at strikken sikkert ville ryke, og da ville jeg vært likelangt. Så booker jeg meg en pedikyr til senere på dagen, og går tilbake til hotellet. Jeg legger meg på rommet med alt lyset av og hører lydbok.

På et eller annet vis kommer jeg meg tilbake til kjøpesenteret, med lapp foran øyet og solbriller. Jeg har tidligere på dagen konferert med bror min, optikeren som mener det er et sår som vil gro innen et par dager, og consegnieren på hotellet, som mener jeg kan dra på legevakten, men at jeg da blir sittende på legevakten hele dagen, og det gidder jeg ho ikke. Jeg er på ferie for pokker.

Men etter å ha fått en pedikyr med lukkete øyne, kommer jeg fram til at jeg like gjerne kan sitte hos legevakten og høre på lydbok, som på hotellrommet. Først drar jeg innom optiker for å høre om de vil se på øyet mitt. Det vil de ikke. Jeg skjønner jo det, øyelege og optiker er to forskjellige ting, men de har på seg legefrakker, og det provoserer meg. Drive og kle seg ut på jobb på den måten! De sender meg til optikeren på legesenteret, som sender meg til poliklinikken som sender meg til akuttmottaket (som sender meg til månen… neida. Men på dette tidspunktet hadde det ikke overrasket meg). Jeg føler meg litt noldus som står på akuttmotaket med rusk i øyet, men jeg har jo bomull og medisinsk teip i halve ansiktet, så de andre pasientene vet jo ikke at jeg forsinker dem uten grunn. Men så sier resepsjonisten at jeg må betale €150 for at en lege i det hele tatt skal gidde å se på det, så da kan det være det samme. Jeg ignorerer den lille stemmen bakerst i hjernen som sier «du kommer til å tenke tilbake på dette øyeblikket den dagen du blir erklært blind»

 

Så drar jeg tilbake til hotellet,  bestiller roomservice (dietten har imellomtiden røket så det synger etter. Når den ene sansen forsvinner erstattes den med at en annen forsterkes. Spisesansen har nå helt tatt over funksjonen til det ene øyet mitt. Det er sånn det virker, ikke sant?), legger meg i mørket, hører lydbok, spiser pizza og sovner.

Det var dag 1 i Tallinn. Ikke spesielt begeistret for den byen så langt.

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: