Hva er det motsatte av instant karma?

2008:

For veldig mange år siden dro jeg med noen venner til Gambia. Dette er nok en av de mest minnerike feriene jeg har vært på, av flere årsaker, en av dem at vi var innom en skole, hvor vi fikk en omvisning. Barna sang for oss, de minste hylgråt, fordi de aldri hadde sett hvite mennesker før, og trodde at vi ikke hadde hud. Det var veldig spartansk og enkelt, og jeg sa at når jeg kom hjem skulle jeg sende dem noe utstyr, penner og blyanter. Og jeg mente det.

Men da jeg kom hjem så var det så mange tv-serier jeg måtte se, det var travelt på jobben, og jeg måtte trene, og på den tiden blogget jeg nesten daglig, og i tillegg til å skrive egen blogg så måtte jeg lese og kommentere andres blogger. Det var mye som skjedde. Jeg fikk aldri sendt noen pakke med penner til Gambia.

2018:

Jeg jobber i Lillestrøm. Men vi har et kontor i Oslo og, og av og til sitter jeg der, av praktiske årsaker. Jeg har funnet meg en skuff hvor jeg legger alle greiene mine, slik at jeg slipper å dra det med meg fram og tilbake til og fra Lillestrøm. I dag startet jeg dagen med et møte i Oslo, og da det var ferdig dro jeg til Oslokontoret for å sitte der resten av dagen. Da jeg kom dit, gikk jeg rett til skuffen min, men da jeg åpnet den, fant jeg bare følgende:

Skuffen var tom. Og noen hadde hengt opp et bilde av Nicholas Cage inni der. Det er litt vanskelig å vite hvordan man skal reagere på sånt, så jeg gjorde ingenting. Det som gjorde det enda rarere var at sjefen på Oslokontoret hadde et litt større bilde av Nicholas Cage liggende på pulten sin. Nå vet jeg at sjefer også er mennesker av kjøtt og blod, med tanker og følelser, men de pleier da ikke å stjele greiene til undersåttene sine og legge igjen bilder av Nicholas Cage?

Det viste seg at sjefen på Oslokontoret har kommet ut av skapet som Nicholas Cage-fan, og han ene kolkegaen min driver nå og plasserer Nicholas Cage-bilder på steder hvor han kan komme over dem. Og, inni skuffen min. Som jo er en helt riktig reaksjon på slike nyheter. Men jeg var fortsatt litt forvirret over hvorfor greiene mine var borte, og uttrykte dette.

«Nei, de har jeg sendt til Gambia» sier sjefen for Oslokontoret.

«Ok…» Det gjorde ikke saken mindre forvirrende.

«Jeg skulle til Gambia og tenkte det var greit og ta med noe penner og slikt til dem, og så åpnet jeg denne skuffen, og tenkte «disse pennene har sikkert ligget her i årevis», så jeg la den i en bag og tok dem med»

Så. Eh. Jah. Jeg antar at jeg endelig har fått sendt penner til Gambia….

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: