Son «Reise»dagbok – dag 1

Jeg innser at det ikke er det største problemet vi har i verden nå, men jeg synes jo at det er litt trist at jeg ikke får dratt på ferie i 2020, så nå har jeg tatt inn på Spa-hotell i 4 dager for å late som om alt er normalt. Jeg har laget et deilig fargekodet Excelark, som jeg har sett på med kjærlighet flere ganger om dagen de siste ukene, og later som om jeg er mer enn 45 minutter hjemmefra (spesielt med tanke på alt jeg har glemt å pakke. Vi nevner i fleng:

-briller/linseveske

-tannkost/tannkrem (heldigvis hadde jeg noe liggende i håndveska, da jeg tydeligvis liker å se på meg selv som en person som ikke alltid kommer seg hjem fra byen etter en lørdags kveld (og det på tross av at jeg ikke har vært ute på byen en lørdags kveld siden 2015, ca))

-badedrakt (jeg er på SPA! for pokker. Mer om dette senere)

-Lader til mobilen (…det er som om jeg ikke vet hvordan man pakker til ferie lenger…)

-Hårbørste (torsdags morgen anm.))

Jeg dro hit rett etter jobb, og idet jeg sjekker inn kommer jeg på at jeg hadde tenkt å pakke to badedrakter, sånn at jeg kan svømme to dager på rad uten å måtte ta på meg våt badedrakt, og innser at jeg istedenfor å pakke to badedrakter har pakket ingen badedrakter. Jeg blir henvist til spabutikken (det heter sikkert boutique når den er i et Spa), som kan opplyse om at de har store størrelser, men at størrelsene er italienske. Italienere er små. De går rett fra størrelse 34 til plus size. Men jeg klarer å finne noe som jeg klarer å trekke på meg, så nå har jeg en grisedyr, litt for liten, italiensk badedrakt, nye svømmebriller (jeg hadde ikke pakket det heller) og en ny vannflaske (den fikk jeg gratis. Så det var hyggelig).

Så fikk jeg endelig roet meg litt på rommet. Jeg er på dette tidspunktet bare 5 minutter etter skjema, fordi jeg hadde satt av en time til innsjekking, og på rommet mitt er en diger kurv med gratis snacks, som straks gjør meg i mye bedre humør. Jeg spiser ikke sukker for tiden, så der er lite der jeg faktisk kan spise, men det er jo fint å ha med seg gaver hjem fra ferie, så jeg tømmer hele kurven i bagen min. Så husker jeg hvordan konseptet «minibar» virker, og skjønner at snacksen er det motsatte av gratis, og plukker alt ut fra bagen igjen, og legger det tilbake i kurven.

Jeg skriver litt på romanen min før jeg går på «Styrketrening med Trine». Trine viser seg å være Trine Lise Hattestad, så det er jo også gøy. Og før du blir for imponert over at jeg driver og gjenkjenner tidligere idrettsstjerner i hytt og gevær, kan jeg opplyse om at jeg overhørte noen si «man blir nesten starstruck» på vei inn i timen, visste at hun het Trine og har googlet henne ettertid, så det er ikke så veldig imponerende. Jeg liker timen veldig godt. Jeg dør ikke, men er god og svett når den er over, som er det jeg ønsker meg av en styrketime.

Så jobber jeg litt mer på romanen min, før jeg går til middag.

I restauranten har de dette:

Jeg burde hatt en banan eller noe for å vise størrelsen, men de der serviettpillene er altså ikke stort større en tommelfingerneglen min. Jeg har nå 4 mål for ferien min:

Skrive ferdig romanen min

Gå ned 2,5 kilo (som kan bli tøft siden jeg har ikke mindre enn 10 restaurantbookinger i tiden jeg er her…og i tillegg en kurv med grisedyrt snacks på rommet mitt som jeg kan spise)

Finne ut av disse serviettpillene.

Se en bra film hver kveld. I kveld ble det The trial of the Chicago 7, som jeg elsket. Hvis noen har tips om andre sykt bra filmer, så kom gjerne med dem; hvis ikke har jeg funnet tre av favorittfilmene mine som det er lenge siden jeg har sett på Netflix, så jeg klarer meg.