Son «Reise»dagbok – dag 3

Fordi jeg ikke vet hvordan man har ferie som et normalt menneske har jeg booket meg en styrketreningstime klokka 9 på morgenen, som en annen idiot. Jeg går i boot camp-modus, og står opp kvart på ni, og glemmer at ikke alle andre på hotellet her bootcamper, så selv om jeg faktisk møter 5 minutter før timen starter er alle andre allerede der, og morgenfriske og klare, og jeg er den eneste som kommer usminka og med uknytta sko. Jeg håper at det skal være en kjendis som skal holde timen igjen, det er det ikke, men det er en hyggelig og energisk dame, som tydeligvis bestemmer seg for å ta vare på tjukkasen som ikke vet at man må være der 10 minutter før og ferdig påkledd. Vi starter med «Barry time», jeg håper på Manilow, men får White. Jeg er likevel fornøyd.

Det blir opplyst om at det er en popup Love2Dance-time klokka to på lørdag, så etter timen melder jeg meg på den, og avbestiller lunchen jeg egentlig har da. Det føles veldig boorcampete av meg. Så går jeg rett til frokost og spiser alt for mye, fordi jeg ikke helt klarer å takle alt matsvinnet jeg ellers forårsaker. Verden er i balanse igjen.

Etter frokost har jeg bestilt tid på spaet; jeg trer på meg den lille italienske badedrakten min, og har en god svømmeøkt før boblebad og generell flyting.

Så er det lunch, og så jobber jeg litt mer på romanen min. Den har så langt hatt arbeidstittel «Blod og ild» som føles alt for pretensiøst for en tullete tidsreiseroman, så for fjerdeutkastet så bytter jeg navn til «Hjelp! Det brenner på låven.» Det er mulig jeg har dratt det for langt i motsatt retning.

Deretter spaserer jeg inn til Son sentrum og kjøper meg sushi til middag og niste siden jeg ikke har en lunchreservasjon for lørdagen.

Jeg drar tilbake til hotellet og spiser sushien og mesteparten av nista(…) før jeg ser to filmer. Jeg har gått litt bort fra konseptet «se veldig bra film» til å se «filmer jeg har lyst til å se», og kveldens blir Birds of Prey (and the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn) som er ok underholdning, og Emo The musical, som er teit og cheezy, men også helt fantastisk på en og samme tid.

,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: