Son «Reise»dagbok – dag 4

Selv om jeg har trent i underkant av 1/3 av hva jeg ville gjort på en vanlig boot camp, så våkner jeg som vanlig til dag fire med vondt i kroppen og vondt i viljen. Dette er det vi kaller dipday. Og man må bare komme seg gjennom den. Frokost; som før. Skriving ; som før. Så har jeg tid i bassenget igjen. Det er fullere der nå, siden helgegjestene har kommet, og jeg håper det skal være for mange folk i bassenget til at jeg får svømt, men det er skuffende tomt, og jeg klarer faktisk å svømme effektivt en halv økt, før jeg svømmer ineffektivt resten. Jeg går i det de kaller «opplevelsesbassenget» og jeg tenker «hvor mye kan man egentlig oppleve i et basseng?», før jeg trykker på en knapp og det kommer en foss av vann ut av veggen, og så trykker jeg på en annen knapp, og en stråle under vann dytter meg halvveis gjennom bassenget, og jeg leker litt i vannet for meg selv og synes jeg har hatt en liten opplevelse.

Jeg er nesten ferdig med romanen nå, men er lei av å skrive også. Så istedenfor å skrive de kapitlene som mangler går jeg heller og fjerner de delene som gjør kapitlene nødvendige. Det er ikke sikkert at alle scene må beskrives slik de oppleves av alle karakterene i førsteperson. Nå mangler det kanskje litt karakterutvikling som tar oss fra A til B, men det er moderne å la leseren tenke litt selv også, er det ikke? Hvis noen vil prøvelese er det bare å si ifra.

Så er det dansetimen som jeg så optimistisk hadde meldt meg på dagen før, men siden jeg er helt tom for energi så blir det bare litt vimseknipsing og uengasjert hoftevifting. Jeg angrer på at jeg har avlyst lunchreservasjonen, jeg har bare en banan og litt gulrøtter på rommet, siden jeg spiste opp resten av lunchen min i går kveld, men jeg har blitt tipset om at man kan bestille seg småretter i baren, så jeg går ned for å gjøre det.

Når jeg ber om smårettmenyen så får jeg rett og slett lunchmenyen, og det føles som om jeg skikkelig har klart å lure systemet, selv om systemet tydeligvis bare er at man ikke egentlig trenger en reservasjon for å få lunch. Jeg spiser og går tilbake på rommet hvor jeg ser på videoer av David Tennant og Neil Patrick Harris synge på YouTube.

Når det er på tide med middag, har jeg, ikke overraskende, ikke opparbeidet noe særlig appetitt, så jeg bestiller bare en forrett, spiser og skynder meg tilbake på rommet.

Kveldens film blir The Bourne Supremacy, fordi i dag er en sånn actionfilmdag- Den er helt OK.

,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: