Bokstavblogging Å

Å er den 29., og aller siste, bokstaven i det norske alfabetet. De fleste andre alfabet har ikke Å en gang. De har den i Sverige, men der har de plassert den tredje sist, og det er skikkelig rart. Rarere enn ikke å ha å i det hele tatt.

Å er infinitivsmerke og jeg har fram til for noen uker siden trodd at vi måtte følge de latinske reglene der det ikke er lov med adverb mellom infinitivsmerket og verbet, men det viser seg å være feil. Dette kan man lese mer om i denne artikkelen på språkrådets hjemmesider, som har den nydelige overskriften «Å ikke være eller ikke å være – det er spørsmålet!». Av og til elsker jeg språkrådet litt. Men det jeg elsker mest akkurat nå er at jeg ikke lenger trenger å irritere meg over at jeg må skrive «Husk ikke å lukke døra» når jeg mener «Husk å ikke lukke døra»; for der er vidderlig en forskjell der!

Jeg har også alltid trodd at det var dette som var kløyvd infinitiv. Men det viser seg å være noe helt annet, som jeg ikke har mental kapasitet til å ta tak i nå. Dette fenomenet heter splittinfinitiv, og man kan gjøre det så mye man vil. Yay!

Å er også en liten elv som oftest dukker opp i ordtak og kryssord.

I tillegg er det symbolet for Ångstrøm, som er en veldig liten måleenhet; den er 0,1 nanometer lang, og er ikke en SI-enhet. Jeg føler den er større enn en u, som måles i gram, så det blir litt som å sammenligne epler og pærer, men det var noe av det aller første jeg gjorde i denne bloggen, så det ser jeg ikke som et problem.

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: