Dette hendte en sommerdag midt i ferien i fjor. Vi var dratt for å quizze i parken. Jeg husker ikke hvor vi var på lockdowns og kohorter og alt dette her, men det var i alle fall lov til å møtes en gjeng utendørs for å grille, drikke øl og quizze. Vi filma scener til sommermusikkvideoen vår, på et tidspunkt tråkka jeg nedi et hull og velta, Laugen ble angrepet av en mygg og forsvarte seg på mesterlig vis på en visuelt morsom måte, som er så vanskelig å yte rettferd skriftlig at jeg har bedt Profesjonell Forfatter Linn Stømsborg blogge akkurat den episoden, Profesjonell Forfatter Linn Strømsborg var så sikker på at en sang ikke var Ephemeras Girls keep secrets in the strangest way at hun vedda ti øl og tapte, et veddemål hun fortsatt betaler for, og en fyr jeg ikke husker hvem var sa «Jeg husker ikke hva dette bandet heter noe med noen C-er og noe Cowboygreier», noe som var veldig morsomt der og da (Vi er nå over på en ny sang – en av CC Cowboys, ikke noe av Ephemera).
Så sa Laugen at Young Royals var en bedre TV-serie enn Skam, men at jeg ikke måtte sitere henne på det. Jeg har sitert henne på det mange ganger. Og det er litt derfor jeg blogger denne historien nå, som en slags kompensasjon. Men også fordi Laugen er et bra menneske som fortjener å bli hyllet.
Vi hadde en veldig fin dag. Og en veldig fin kveld. Men så måtte vi hjem. Det hadde blir mye øl og vin, og Laugen og jeg hadde ikke helt kontroll hvor vi var, men Profesjonell Forfatter Linn Strømsborg hadde en plan, og vi bare fulgte etter henne (selv om vi jo bor i helt forskjellige retninger. Jeg vet ikke helt hvordan vi tenkte at det skulle funke).
Vi kom oss opp på en vei, og der møtte vi en ung herremann, jeg tror ikke han sa hva han het, men han fortalte oss at han var 20 år gammel, og han hadde brukket ankelen, og at han hadde gått rundt i gatene i en time, men kunne ikke finne legevakten. Nå er ikke jeg lege, men jeg tror ikke man kan gå rundt i gatene med brukket ankel i en time, så det er mulig han overdrev for dramatisk effekt, men han hadde helt klart vondt, og når man har det vondt så trenger man gjerne litt drama, så det skal vi ikke bruke mot ham, men antageligvis var ankelen maks forstuet, og da er det likevel greit å ha en legevakt til å se på den.
Jeg blir alltid litt stressa når folk jeg ikke kjenner kommer og vil snakke med meg, så jeg holdt meg i bakgrunnen, men Laugen som den omsorgspersonen hun er, hun tar ansvar, og spør den unge gutten om hvorfor han ikke bare tar bussen eller en taxi til legevakta. Han sa han hadde prøvd det, men at han ikke hadde noen penger, så bussjåføren hadde nektet å ta ham med. På dette tidspunktet tar Laugen fram lommeboka si og henter ut to blanke 200-lapper, som en annen person på 90-tallet, og sier:
«Her, jeg har penger jeg. Vi skal ordne en taxi til deg». På dette tidspunktet har jeg også skjønt at den fremmede ikke er farlig, og at det riktige er å støtte og hjelpe ham, så jeg kimer i med et «Ja, dette kommer til å ordne seg» for jeg vil også være en snill og raus person.
Og som om det skulle vært regissert, så dukker det på dette tidspunktet opp en taxi. Laugen praier den ned. Den har riktignok folk i seg, selv om den har lys på taket, vi tror at han bare hadde med seg vennene sine på jobb, for han sier han kan kjøre unggutten til legevakta for 400 spenn. Gutten setter seg i taxien, taxisjåføren får penger, de kjører avgårde, og alt er bare fint og hyggelig.
Men et mysterium gjenstår. Hvor i alle dager kom alle disse pengene fra? Og det er mulig jeg burde innledet historien med dette, for det viser seg nemlig at en ukes tid tidligere så hadde Laugen funnet 600 kroner som lå på bakken, plukket dem opp, tatt dem med, og så øyeblikkelig angret på dette, for tenk om pengene tilhørte noen som trengte dem. I nesten en hel uke hadde pengene ligget og brent i lommeboka, og litt som Phoebe i Friends, som fant en tommel i en brus, gnagd på Laugens samvittighet. Og nå hadde det altså åpenbart seg en mulighet til å gi dem tilbake til universet. Og universet viste seg i dette tilfelle å være en 20 år gammel gutt med en hang til drama og en forstuet ankel.
Selv delte jeg bodylotion (se! Jeg er også fra 90-tallet. Jeg tror ikke egentlig det heter bodylotion lenger, men hva heter det?) med en dame i garderoben etter svømminga i går. Vi kan ikke alle være Laugen, men vi kan alle prøve å være litt mer som henne.
Sonjas ordentlige blogg 