Archive for category 72TF40

Ting 11: Finne meningen med livet

Stålsett dere. Jeg skal gå Eat-pray-love på rumpene deres. Og ja, spoiler alert – eat-delen kommer til å være den som blir desidert mest vektlagt. (Legg inn et øyeblikk for å riste på hodet over hvor anglifisert språket mitt er). Det er mulig at det bare blir eat-eat-eat, når jeg tenker meg om.

I går hadde jeg en eksistensiell krise på trikken. Jeg var på vei tilbake til jobb fra et møte, og plutselig ga ingenting mening lenger. Jeg kunne ikke huske å ha vært glad noensinne, og det var egentlig ingenting i livet mitt jeg likte å drive med. Bortsett fra mat. Og ikke på en sunn måte. Så jeg kjøpte meg en frapino med cookies and cream, og tenkte at jeg skulle jo trene senere på dagen, og at det kom til å utligne det, mens jeg viste innerst inne at det ikke er sånn man slanker seg.

Og så var resten av dagen ganske dritt. Selv om jeg trente. Og var veldig flink på jobben.

Så begikk jeg selvransakelse, og prøvde å komme på hva som gir livet mitt mening. Og jeg kom ikke på noe. Annet enn de der kortvarig lykke som en podcast eller en tv-serie eller en annen dille jeg blir midlertidig besatt av. Og folka da. Jeg har mye bra folk i livet mitt.

I dag ble jeg minnet på hvorfor jeg liker jobben min, jeg ble invitert med på opptil flere artige greier, og jeg fikk endelig kasta noe småelektronikk på gjenbruksstasjonen. Så nå har jeg det bra igjen. Jeg liker livet mitt. Selv om det ikke har noen mening.

Og samtidig så er en av de tingene jeg grubler mest på om dagen at jeg ikke vet hvor jeg skal sette Swarovski-krystallen min, og det må jo være middelklasseproblemet som ender alle middelklasseproblemer. Jeg tror det betyr at jeg har det bra.

Legg igjen en kommentar

Ting 10: Brodering

Jeg var litt bekymret for at denne posten skulle bli litt snikskrytete, men så bestemte jeg meg for å si rett ut at nå skal jeg fortelle om det fineste jeg noensinne har gjort, og da er det ikke lenger snikskryt, det er ren, åpen selvskryt. Det er sikkert heller ikke lov, men den avgjørelsen gjorde meg så kjepphøy at jeg ikke bryr meg om sånne trivialiteter lenger.

I fjor sommer giftet broren min seg. Han har vært sammen med det som nå er hans kone i en evighet. Siden før mamma døde et tiår tidligere.  Mamma fikk kreft, og kunne ikke gjøre så mye på slutten. Hun hadde alltid likt å lese bøker og høre på musikk, så hun gjorde mye av det, men hun hadde den samme skapertrangen som jeg også (og sikkert de fleste av oss) har. Man vil produsere noe. Lage noe. Sette igjen spor etter seg. Så hun broderte. Hun rakk å brodere adventskalendere til søsteren min og meg før hun døde. Broren min hadde fått den kalenderen vi hadde da vi var små og sa han var fornøyd med den. Han angret selvfølgelig på dette da han så de fine kalenderne søsteren min og jeg fikk, men da hadde mamma allerede begynt å brodere på en duk til meg.

Så kunne ikke mamma brodere mer.

Duken var 2/11-dels ferdig. Broren min mente at jeg burde gjøre noe med den. Ramme den inn og henge den på veggen eller noe. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle brodere ferdig duken, og at han skulle få den i bryllupsgave. Jeg begynte å brodere litt på kveldene, men jeg hadde venner å treffe, tv å se og generelt et liv å leve. Årene gikk. Broren min fikk to barn, kjøpte en bedrift og svigerinna mi tok doktorgrad. Det passet liksom aldri å gifte seg. Og broderiet ble pakket ned. Det fulgte med på to flyttelass, og ble tatt frem en gang i halvåret, og det ble gjort et halvhjertet forsøk.

Sommeren for halvannet år siden fridde broren min. Jeg hadde nå et knapt år på å gjøre ferdig broderiet. Det burde gå. Det første jeg gjorde var å lære meg å brodere mens jeg så på tv. Det hjalp veldig. Etterhvert hadde jeg broderiet med meg når jeg var på besøk hos folk, og jeg er ganske sikker på at jeg hadde det med meg på quiz ved minst ett tilfelle. Jeg fortalte villig aaaww-historien som lå bak, så mange ganger at den nesten ble en parodi på seg selv. Mot slutten måtte jeg takke nei til å være med på ting, fordi jeg måtte være hjemme å brodere. Og jeg ble ferdig en uke før bryllupet. Og jeg strøk den, men vasket den ikke, fordi jeg var redd for å ødelegge den, og pakket den inn. Søsteren min bare ga opp å finne en gave som var bedre enn min (ikke at det var en konkurranse…), den store dagen kom, og var super. Broren min kan fester. Han ble glad for duken, og alle var veldig rørt av bakgrunnshistorien. Klokka halv fire om morgenen var det fortsatt en hard kjerne som danset til Tre Busserulls Øl, øl og mere øl. Hvis det ikke er et vellykket bryllup, så vet ikke jeg.

Det er veldig fint å ha muligheten til å gjøre noe hyggelig for noen man er glad i. Men det som også er fint er å komme hjem sliten og trøtt, etter jobb og trening, og vite at man kan sitte i sofaen og se på tv med gullende ren samvittighet resten av kvelden, fordi man broderer samtidig. Så nå broderer jeg igjen. Denne gang uten rørende bakgrunnshistorien. Jeg har funnet et gratis mønster av Mona Lisa på Internett, men jeg har byttet ut de duse sepia-fargene som broderiet egentlig skal lages i, og Andy Warholet det opp med det gjenværende garnet fra blomsterduken. Og denne skal jeg ramme inn og henge på veggen eller noe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Ting 9: Oppsummering 1

Jeg har en tilståelse å komme med. Da jeg startet dette prosjektet var det rimelig spontant, jeg hadde en håndfull ting jeg ville gjøre , og tenkte at bøttelista skulle fylle opp resten. Nå viser det seg at lista mi bare har rundt 30 punkter, og halvparten av dem er krysset ut allerede. Så hvis jeg skal ha nok materiale i drøye to måneder til, så må jeg spe på med en oppsummeringspost i uka. Det er sikkert lurt med tanke på oppfølging og sånn. Spesielt slanking er en sånn ting som man ikke kan bestemme seg for, og ikke følge opp nøye hvert eneste lille øyeblikk, hver eneste lille dag. Så, gjør dere klar for et middels resultat:

  1. Blogging. Jeg er fornøyd med kvantiteten, men føler at jeg pleide å være morsommere. Gi meg litt tid. Jeg kommer dit igjen
  2. Gå ned 10 kilo: Jeg har gått ned 200 gram. I dag minste har jeg ikke lagt på meg, som er det som vanligvis slanker meg (og når jeg ikke slanker meg, når jeg tenker meg om), så jeg er fornøyd. Men med dette tempoet vil det ta meg 54 uker å bli ferdig, og da er jeg jo nesten 41. Det går jo ikke. Helfigvis har jeg spist opp nugattien min i dag, slik at jeg slipper å bli fristet av den mer.
  3. Finne ut hvilken vin jeg liker. Jeg liker corvina bedre enn shiraz, basert på et utvalg av to viner. Og jeg har fått bekreftet at jeg liker rødvin generelt. Dette hadde nok gått fortere hvis ikke alkohol var en av de tingene jeg lettest kan gi opp i slankingens navn.Men vi har jo fortsatt god tid.
  4. -(jeg får ikke til å bare hoppe over et nummer i lista. Jeg får se om jeg har et bedre system for dette neste uke)
  5. Bli flinkere på jobben. Jeg kommer ikke til å blogge detaljer fra jobben, fordi Jobb-Sonja og Blogg-Sonja er to helt forskjellige personer. Men jeg fikk skryt av sjefen i dag, fordi jeg har gjort noe veldig bra, og jeg tar det som et tegn på at jeg går i riktig retning.
  6. Lese flere bøker: Når jeg har blogget ferdig skal jeg lese resten av Doomsday-boka mi, og jeg står på venteliste på biblioteket for En mann ved navn Ove (takk for tips, Desemberlys/Beamer)
  7. Middag: Joda, jeg lagde meg middag i dag og. Men nå har jeg spist opp kyllingen min, så nå skal vi se hvordan det går videre.

Dessuten: Spotifylista mi vokser i rykk og napp. Det er et artig prosjekt. Jeg hører på mer musikk enn hva jeg har gjort på lenge.

Totalt sett er det kanskje ikke så ille. Jeg gir denne uka G/M

 

 

Legg igjen en kommentar

Ting 8: Spise ordentlig middag hver dag

Da jeg var tidlig i 20-årene hendte det at folk spurte om jeg lagde meg middag hver dag. Det svarte jeg ja til, for det  gjorde jeg.  Det gikk riktignok mye Pasta di Parma og Mr. Lee-nudler (dette var før vi viste st karbohydrater er roten til alt ondt), men det var gryter og servise og kniv og gaffel involvert. Etterhvert skjønte jeg jo at samfunnet ikke forventet av meg at jeg skulle lage mat til meg selv, så da sluttet jeg med det, og før jeg visste ordet av det så var det å sluke en pakke kjeks på vei hjem fra jobb regelen heller enn unntaket.

I fjor vinter hadde jeg så lite jern i kroppen at jeg sluttet å produsere røde blodlegemer, så etter det har jeg prøvd å skjerpe meg. Litt. Ikke så veldig. Opprinnelig var tittelen på denne posten «Lage ordentlig middag hver dag «, men nå liker jeg å sette meg realistiske mål…

Egentlig hadde jeg tenkt å matblogge i dag, men middagen jeg lagde meg endte opp med å bli så usunn, at jeg ikke ville vedkjenne meg den, all den tid jeg jo egentlig driver og slankeblogger om dagen.

Dessuten ble jeg spontaninvitert med på kino, og så Bye Bye Man, som er et fantastisk makkverk av en film, med skuespillerprestasjoner nede på The Room-nivå, og dialog som hadde fått EL James til å tenke «Dette hadde jeg faktisk kunnet skrevet bedre».

Så det ble ikke tid til matblogging. Men ordentlig middag; det ble det.

Legg igjen en kommentar

Ting 7: Lese flere bøker

Dette er en litt kinkig, en. Jeg pleide å elske å lese, og leste masse. Jeg mistenker fordi det er den hobbyen som anses som sunn og fornuftig som krever desidert minst innsats. Det blir sett på artig og sjarmerende å forsvinne så i en bok at man plutselig har lest i 16 timer, mens gjør man det samme med et dataspill så er man en rar nerd. Selv om dataspillet kan ha en vel så givende historie, og faktisk kreve mer av en mentalt.

Dessuten vil jeg jo lese store mesterverk som jeg senere kan namedroppe i konversasjon med smarte menn slik at de blir imponert og vil gifte seg med en. Men det er bare det med mesterverk at de er så fryktelig kjedelige og jeg vil så mye heller lese De desperates cafe av Marian Keyes, og den er det jo ingen som blir imponert av.

Jeg har vel kommet fram til at hvis jeg må tvinge meg til å lese boka, så er mye av poenget med å lese borte. Jeg gjør det jo for å kose meg. Men en sunn framdriftsplan er lov.

Så nå leser jeg Connie Willis Doomsday book, som jeg begynte på for over 2 år siden. Og hvis jeg leser 25 sider dagen, så er jeg ferdig før helga er omme. Og det gir meg en falsk følelse av å ha oppnådd noe, og den skal man ikke kimse av.

Kom gjerne med boktips, forresten. Gjerne noe underholdende som jeg også kan snikskryte av å ha lest.

4 kommentarer

Ting 6: Sommerfugler

Herregud så slitsomt det er faktisk å gjøre ting. I dag har jeg vært kjempeflink på jobben. Det føles kanskje som jeg har vært flinkere enn jeg har vært, fordi jeg har gjort så mye jeg ikke synes er så gøy. Men jeg håper jeg vokser på det eller noe, og at jeg tjener på det i det lange løp.

Så har jeg trent, spist mine 5 om dagen (vel… 4. Men en av dem er spinat og den er så sunn at den teller dobbelt. Men hvis man steker den i litt smør og masse hvitløk, så er det faktisk ganske godt), jeg har organisert rens av ventilasjonsanlegget i borettslaget mitt og jeg har endelig fått klistret opp sommerfuglklistermerkene mine som jeg kjøpte for noe sånt som tre år siden, så nå skal jeg bare se på TV og forhåpentligvis legge meg i fornuftig tid.

20170314_20205620170314_213901

Legg igjen en kommentar

Ting 5: Bli flinkere på jobben

Dette er et sånn visjyvasjy-punkt, som jeg aldri kommer til å få krysse av lista. Jeg gikk gjennom mye av grunnskolen med den innstillingen at jeg var et matematisk geni, mye fordi folk fortalte meg at jeg var det, og det tok egentlig pinlig mye av studietiden, og mer enn én stryk på eksamen før jeg jeg innså at jeg var en middels god student. Helt på det jevne, verken mer eller mindre. Jeg hadde det veldig gøy, da.

Jeg skrev en diplomoppgave som jeg fortsatt skammer meg over, var arbeidsledig litt for lenge fordi jeg ikke skjønte hvordan jobbsøkermarkedet virker («men jeg har jo allerede vært på intervju hos dem. Da har jeg jo forpliktet meg. Jeg kan jo ikke søke flere jobber før de har bestemt seg for om de vil ha meg eller ikke» …), tok noen halvrelevante jobber på halvrelevante steder, før jeg de siste 10 årene har jobbet med det jeg vil jobbe med. Og det er først nå jeg føler jeg begynner å få kontroll på hva jeg driver med. Jeg går ikke så mye og spør om hjelp lenger, det er mer «diskutere løsninger», jeg tar ordet i møter uten at folk har snakket til meg direkte. Og i dag er jeg på min første ordentlige forretningsreise (da teller jeg ikke med den gangen jeg tok toget for å være med på et møte i Jessheim) som jeg har organisert helt selv.

Planen nå er at jeg skal lære meg en ny ting hver dag. Det trenger ikke være noe stort, bare gjøre noe jeg ikke har gjort før. Og lærer jeg ikke noe i løpet av arbeidsdagen, så skal jeg lese i en gammel lærebok til jeg føler jeg kan noe nytt. Dette blir bra.

Legg igjen en kommentar