Ting 18: (Skummelt) Escaperom

Jeg elsker escaperoom. Det er min favoritting å gjøre for tiden, og jeg benytten en hver anledning, og i alle fall på ferie, å få med meg et. Vi har slitt litt med å finne et som er åpent i Antalya, men jeg var sånn ca 50% sikker på at jeg hadde klart å booke et til oss til i dag.

Vi tok bussen inn til sentrum, noe som var et eventyr i seg selv. Eller ikke egentlig, men det tok lang tid, og man føler seg kapabel og som en innfødt når man kjøper seg busskort, fyller det opp og biper det på bussen istedenfor å ta taxi som en annen turist.

Vi spaserer litt rundt i gamlebyen i Antalya og kikker i butikker og drikker litt te, før vi går til escaperoomet. Fyren som ønsker oss velkommen snakker bare tyrkisk og fransk. Det gjør ikke vi. Dvs Thomas kan bittelitt fransk, og jeg kan snakke italiensk med skarre r. Men han har en oversetter på mobilen, og vi forsikrer om at vi har gjort Escaperoom mange ganger før, så dette skulle gå bra Og språkvanskene blir egentlig bare enda en av oppgavene som må løses. Men så viser det seg at det finnes Escaperoom og det finnes Escaperoom. Dette var et Escaperoom. Verten låser oss inn i hver vår fenselscelle, og spør «Do you want fear», før han skrur av lyset og går. Det starter ganske vanlig; vi må komme oss ut av cella og videre i spillet, men så snart Lea har kommet seg ut av sin celle dukker det opp en vri, og man skal jo ikke røpe for mye av hva som skjer inne på escaperommene, så da gjør jeg ikke det, men er du i Antalya så anbefaler jeg AntalyaEscape for et annerledes og mye skumlere Escaperoom.

Da vi var ferdige var vi 500 meter fra den restauranten på TripAdvisor som er nummer en i Antalya, så drar vi dit. Jeg spiser en god pizza og en helt fantastisk dessert.  Lea og Thomas får og god mat, men jeg tror jeg er den som er mest fornøyd av oss. Så rusler vi rundt litt mer og er innom Hadrians gate (og jeg vitser for femte gang om hvor upraktisk det er at porten hans er så fryktelig langt borte fra muren hans), og så tar vi taxi tilbake til hotellet.

Taxisjåføren forteller oss (vel. mest meg – han snakker tysk) livshistorien sin, og den er skikkelig fascinerende. Han har startet hotell, gått konkurs med hotell, startet bilvaskeri, nesten havnet i fengsel fordi bilvaskeri ble ulovlig, vurdert å bedrive terror (det var litt ubehagelig, da), og har tilslutt endt opp med taxiservice, både vanlig, og en spesialtjeneste hvor rettsaker kan bestille ham til å kjøre hele gjengen ut til åsteder.

Tilbake på hotellet slapper vi av på rommet, DVs Lea drar ut og jogger igjen, gærningen, og så ser vi akrobatikk/danseshow. Vi henter oss en drink i baren, og tar en tidlig kveld. Litt over midnatt går vi ned for en midnight snack. For det er nemlig mulig på dette hotellet. Sjukt.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Ting 17: Bueskyting

Jeg våkner etter å ha sovet i 10 timer og er deilig uthvilt. Lea og jeg spiser frokost sammen, før hun drar til yoga og jeg prøver å booke escaperoom. Foreløpig uten hell men så langt har vi prøvd et som er fullt, 2 hvor telefonnummeret ikke virker, og et hvor jeg har registrert oss vi nettsiden og som til nå har sendt to eposter til meg på tyrkisk. Vi får se hvordan dette går.

Så er vi med på vannaerobic, som er sånn passe. Dessuten er det to tyske damer som baksnakker instruktøren ganske høyt midt i bassenget. Så har vi lunch (MIMOSA!!). Før Thomas og Lea løper en tur, mens jeg ligger ved bassenget og hører mer S-town.

Etterpå er vi med på bueskyting, som jeg er så eksepsjonelt dårlig på at instruktøren sier at jeg ikke trenger være med mer om jeg ikke vil (mulig kommunikasjonssvikt der), men Lea og Thomas er relativt flinke. Så spiller vi tennis igjen; Thomas mot Lea og meg. Thomas gruser oss.

Etterpå drar vi tilbake til rommet, og slapper av og ordner oss. Jeg jobber litt. Jeg jobber ca en time hver dag her. Det er behagelig, og et liv jeg fint kunne levd. Jeg hører også ferdig S-town. Den anbefales veldig.

På kvelden spiser vi på en restaurant med lokal tyrkisk mat. Vi spiser generelt veldig godt her, men dette var nok den beste matopplevelsen. Meze til forrett, veldig god kebabkjøttruller til hovedrett, og en deilig klissete bakverk med is med svidd melkesmak til dessert. Det med svidd melkeis er nok noe for spesielt interesserte i utgangspunktet. Jeg forbinder smaken i tillegg med da jeg prøvde å lage gelato og svidde melka ved et uhell, så jeg kan styre min begeistring, men alt det andre var veldig godt. Så fikk vi en ekstra etter-middagen-rett, som var en terning av tahini og sukker, sammen med en drink av tahini og whisky. Det hele servert med stor begeistring og innlevelse.

Etterpå var vi på danseshow igjen. De er så flinke!

Vi avsluttet kvelden med å spille to runder med tidsreisespill i baren. Nok en ytterst vellykket dag.

Legg igjen en kommentar

Ting 16: Hvit dag

Jeg har aldri drukket så mye at jeg har funnet det nødvendig å ha hvit måned. Jeg drikker ikke alene, bare sjelden på hverdager og innimellom er jeg alkoholfri noen uker fordi jeg slanker meg, og andre ganger er jeg alkoholfri i noen uker fordi det ikke har falt seg naturlig å drikke i den perioden. Men i går våknet jeg med vondt overalt, kvalme og tørste og skallebank. Så jeg bestemte meg for å ha en hvit dag. Thomas og Lea sov fortsatt. Eller var i alle fall i senga, men jeg måtte stå opp, for jeg hadde booket mani/pedi til klokka 11. Jeg dro til frokostbuffeten uovervåket. Det gikk ikke så bra. For selv om jeg var kvalm, hadde jeg og en sånn dagen-derpå-ulvehunger. Vi snakker blant annet fire forskjellige typer oster, og tre forskjellige bakverk.

Så dro jeg til mani/pedien min. Sist jeg hadde en pedikyr var i begynnelsen av februar. Da var jeg på spa og hadde ALLE behandlingene. Etter det har jeg knapt sett på føttene mine. De har bodd inni sokkene sine og har stort sett vært ute av syne og ute av sinn. Det er visst ikke sånn man bedriver god fotpleie. Pedykyrrasten sier ingenting, men av og til stopper han opp arbeidet og bare ser på neglene mine med en mine som jeg sist så hos stuepiken som var ansvarlig for rommet mitt da jeg bodde på hotell i en hel måned da jeg var 21. («Hva er det som har skjedd her? Og hva har jeg gjort galt for at dette nå er mitt ansvar å fikse opp i?»)

Etterpå møter jeg Lea til lunch, og så legger vi oss ved bassenget. Etter en stund står også Thomas opp og joiner oss. Vi soler oss og bader litt i bassenget. Jeg har ikke med bok, bare e-bok på mobilen, og den går det jo ikke an å lese i sola, så jeg hører på podcast. Jeg er fullstendig oppslukt i S-town.

Vi spiser middag på en tyrkisk restaurant, og etterpå er jeg så trøtt at jeg bare må gå å legge meg. Jeg sovner med alle klærne og lyset på. Og selv når jeg våkner sånn i 22.30-tiden og har en kort samtale med Thomas er jeg for trøtt til å gjøre noe med det, så det blir bare sånn.

Legg igjen en kommentar

Ting 15: Tennis

Vi sover for lenge for å rekke den vanlige frokosten, men de har en late breakfast som varer til 11, og den rekker vi. Vi er litt usikker på hva som er forskjell på breakfast og late breakfast (annet enn klokkeslettet), vi tror kanskje den sene frokosten er noe redusert, men når vi kommer tid så har de ALT! Egg, vafler, frukt og grønnsaker, yoghurt og musli, og forskjellige varmretter og bakverk. Lea finner en hel skål med granateplekjerner, som man bare kan forsyne seg av med øse. Vi spiser god frokost.

Etterpå tar Lea og jeg og løper oss en tur. Det går en runde rundt hotellet som er 1,6 km lang. Lea løper noe sånt som 7 1/2 runde. Jeg løper 2. Og så går jeg en til. Det er greit. Jeg har avinstallert alle løpeappene mine, fordi jeg aldri brukte dem, så jeg bruker Samsung sin innebygde sak, hvor en kvinnelig Stephen Hawking-stemme heier meg fram. Dvs hun heier helt til jeg begynner å bli sliten, og løper saktere. Da sier hun ting som «Run faster», «You can do better» og «Run, bitch, run!»(jeg kan ha diktet opp minst en av de der). Etterpå jobber vi litt, før vi går til lunch. Den vanlige lunchen er litt for tidlig for oss, men klokka tre begynner de å steke crepe i pasticceriaen, og det passer oss fint. Vi spiser crepe og drikker te.

Etterpå spiller vi minigolf. OG JEG VINNER! Det er sykt rart. Det tror jeg aldri jeg har gjort før. Veldig gøy. Etterpå spiller vi tennis. Det er vi ikke spesielt gode på. Men vi har det artig læll.

Vi har booket middag på den italienske restauranten, hvor de kommer og lager cocktail ved bordet vårt, og vi får veldig god mat (og det er fortsatt gratis. Det er så sjukt). Etterpå tar vi en drink i baren, og blir overtalt til å komme og se på «Lady and gentlemen show» som er enda mer cheezy enn gårsdagens show, og vi koser oss mer enn vi burde, og de mer eller minde frivillige publikummerne gjør en god jobb, og Lea mener at vi skal melde oss frivillige til å være med neste søndag, men jeg håper hun tuller.

Etterpå drar vi tilbake på rommet og drikker opp resten av vinen vår, før Thomas kommer på at han vil ha musserende, så vi drar på jakt etter det. Vi finner en kjempeinteressant sak som nesten smaker daddelvin. Men det har så definitivt bobler. Så sitter vi i baren og prater skit og får bartenderen til å lære oss tyrkisk, og etter hvert trenger vi ikke bestille drinker mer, de bare renner inn når forrige er tom. Det er helt supert. Klokka 2 tvinger Thomas og jeg med oss Lea ut til Amfiteateret, hvor hun må fremføre slampoesi for oss. Det er veldig fint, og bra poesi, og helt mørkt og rart og type sånn ferieminne som man kommer til å dra fram alt for mange ganger i ettertid. Uten at det gjør noe. Når vi kommer tilbake til hotellrommet har vi av en eller annen grunn fortsatt ikke vett til å legge oss, og blir sittende på balkongen og drikke videre og snakke om livet og sånn ti klokka er nesten fire? Eller over fire? Sent i alle fall.

Legg igjen en kommentar

Ting 14: All Inclusive

Jeg har dratt til Tyrkia med Just Thomas og Prinsesse Lea, så nå i påska blir det reisedagbok.

Vi dro til flyplassen smertelig tidlig, for å ta flyet fra Gardermoen klokka 7 om morgenen. Flyturen gikk greit, og da vi kom fram skulle vi ordne oss ankomstvisa, og det kosta mange penger, og Lea hadde bare med seg 250 Lira, og Thomas og jeg hadde ingenting, og de tok ikke kort, og vi der var ingen minibank tilgjengelig. Heldigvis viste det seg at den ene andre personen som heller ikke hadde fått med seg at dette er noe man tydeligvis ordner på forhånd nå, var noen jeg kjenner. Dvs han kjente igjen meg, og jeg trodde han sa han var sjefen min, men det så jeg jo at han ikke var, men jeg er jo litt ansiktsblind, så jeg kunne ikke være helt sikkert, så der var litt forvirring der, før jeg husket ham, og han lånte meg penger til visum. Vi kom oss inn i landet. Og til hotellet.

DET.ER.SUPERT!

Jeg har aldri gjort sånn all inclusive-ferie før, så jeg har litt problemer med å akseptere konseptet, og har sagt «…men er det også gratis?» med vanntro i stemmen flere ganger enn hva jeg har gjort i resten av livet mitt tilsammen.

Vi utforsker området, leker på et voksenlekestativ, drikker en kopp kaffi på stranda, og to (små, men likevel, det er tidlig på ettermiddagen) Pina Coladas ved bassenget og så finner vi et bordtennisbord. Vi har en liten turnering. Thomas er mye bedre enn både meg og Lea. Den første kampen mot meg vinner han 11-2, hvorav jeg har fått det ene poenget fordi han skrudde ballen (for det er ikke lov i vår turnering) og den andre fordi han «servet for skrått» (som jeg mister et poeng til Lea for senere i turneringen. Det er ikke bare en regel han fant på fordi han syntes synd på meg fordi jeg ikke klarte å få poeng, som jeg først trodde). Vi utvikler et handicapsystem som gjør at innen vi er ferdige med turneringen så har alle slått alle minst en gang. Vi er veldig fornøyd med det, og det skal videreutvikles i morgen. Det er mulig vi oppretter et Excelark.

Så drar vi tilbake til rommet, jeg må jobbe litt, Lea trener og Thomas ser fotballkamp. Før vi spiser middag i buffetrestauranten. Buffeter er skumle. Jeg klarer heldigvis å kontrollere meg litt når jeg er sammen med venner, men velger likevel å innføre regelen «jeg kan ta hva jeg vil, men det er bare lov til å forsyne seg en gang», og der er slankevalg tilgjengelig. Men de har også både ostesalat og kjøttsalat, så vi får se hvilken vei dette går. Og det er selvfølgelig lov med dessert. De hadde ikke hverken den desserten som Lea eller den som jeg vil ha, så vi må ta to andre istedenfor, for å kompensere.

Etterpå så er vi på sånn cheezy hotelldanseshow. Det er utrolig flinke dansere, og det er skikkelig gøy. Så drikker vi vin på verandaen (det kom noen og leverte en flaske vin til rommet vårt tidligere på dagen. Men ikke vinåpner, så Thomas må slå ut korken med en sko), og Thomas og Lea går ned for en midnight snack, men da er jeg skutt, og har egentlig allerede spist nok for denne dagen, så jeg går og legger meg.

2 kommentarer

Ting 13: Rocky Horror Picture Show

Vi dropper oppsummeringen, fordi den stort sett består av «det har jeg ikke rukket å gjøre noe med». Men en ting jeg rakk å gjøre var å gå på Rocky Horror Picture Show på Syng. Egentlig vil jeg jo på sånn ordentlig Rocky-kult-forestilling, med vannpistoler og ris, men de klarer jeg aldri å få med meg, så sing-a-long-forestilling får holde for denne gang. Filmen var dårligere enn jeg husket, men sangene var gøy (selv om der hadde jeg også glemt ganske mange), og jeg likte Syng som konsept. Jeg har generelt et ambivalent forhold til allsang. Det er bare gøy hvis alle som er med er 100% innforstått med det, og gir beng i alle hemninger. Tvangsallsang er noe av det kleineste jeg vet. Jeg var ute og fløy forrige uke, og da hadde noen fortalt kapteinen at en av passasjerene om bord hadde bursdag, så kapteinen foreslo at vi skulle synge bursdagssang for vedkommende. Heldigvis så var det noen smarte sjeler bakerst i flyet som hadde vett til å forstå at det ville blitt en fryktelig flau seanse, så de dro heller i gang en applaus. Jeg er dem evig takknemlig. Men Syng, der alle kom for å synge frivillig, der var det bra. Og jeg satt nesten oppå en homo. Eller han satt oppå meg. Og jeg synes jo ikke egentlig at man skal se på andre mennesker som eget accessoir (jeg har prøvd- Jeg finner ikke ut hvordan det staves), men akkurat der og da lot jeg meg selv få et unntak fra den regelen.

Legg igjen en kommentar

Ting 12: På IKEA med Iversen

Lang historie kort; det ble fryktelig travelt, og jeg klarte ikke lenger å prioritere blogging. Jeg krasja litt i går kveld, så jeg skal ta det litt mer med ro, og «ta vare på meg selv» (bleurgh!) og da regner jeg med at bloggingen får plass igjen. Jeg rekker kanskje ikke 72 ting før jeg blir 40 (med mindre jeg gjør ti ting en dag…. oh. Ja! Det skal jeg prøve å få til). I morgen kommer en oppsummering for uke 2 (og 3 og kanskje 4), men enn så lenge får dere en samtale jeg hadde med ex-blogger Espen Iversen av Iversen Revisited på IKEA, som iallefall jeg synes var morsom

 

Espen: Hva er flertall av kjernekar?

Jeg: Kjernekarer?

Espen: Nei. Det er feil. Det er kjernekedre.

Jeg: Hæ? Nei, det er det ikke.

Espen: Jo. Èn far -flere fedre. En kar -flere kedre.

Jeg: …

Espen: Ja. Og en livmor, flere livmødre.

Jeg: Det heter livmorer. Det VET jeg faktisk.

Espen: Hvordan vet du det? Er det noe du har lest i en bok kanskje?

Jeg: Nei, det er jeg faktisk blitt fortalt av en jordmor.

Espen: Kan’ke stole på hva jordmorer sier, vet du.

 

 

2 kommentarer