Boot camp – Etterpå

Offisiell vektnedgang er 7 kilo. Når man tar vekk det ene kiloet de jukser seg til ved å veie deg inn på ettermiddagen og ut på morgenen, og det ene kiloet som forsvinner når man begynner å spise normalt, ender man opp med en vektnedgang på 5 kilo. Det er helt sykt. Den eneste grunnen til at jeg ikke er fra meg av ellevill begeistring er at jeg har gjort dette 4 ganger før, og vet at det er sånn kroppen min reagerer. Jeg gruer meg til den dagen, jeg ikke har nok overskuddsfett til at den bare kan kvitte seg med 5 kilo på en uke, samtidig som det jo kommer andre fordeler ut av det og. Jeg har gått ned en kjolestørrelse, ansiktet mitt har helt endret fasong, og jeg er ikke helt sikker på om det er mulig, men jeg er ganske sikker på at munnen min er blitt større.

Dette er ikke noen magisk aha-opplevlse, som gjør at vi nå får en flash forward treningsmontasje og brokkoli og en tynn, sunn Sonja om 6 måneder. Jeg dro fra boot campen i går morges. I går ettermiddag hadde jeg spist så mye sjokolade, at jeg aldri orket middag, og da jeg dro for å spise biff med grønnsaker til lunch i dag, for å hindre at det gjentok seg, hadde jeg plutselig pommes frites og vin til. Men jeg startet dagen med å dra til svømmebassenget og svømme en halv time. Jeg har treningsregimet greit på plass, og jeg tror det går lenger mellom hver gang jeg spiser en hel boks is bare fordi jeg har lyst en mandags kveld. Det er 8 år siden sist jeg la på meg 20 kilo i løpet av et halvt år, noe som jeg har gjort flere ganger enn jeg er villig til å innrømme, og i år skal jeg feire 17. Mai for første gang på 10 år, fordi bunaden endelig passer igjen (det er bare 2006-17. Maien jeg ikke feiret pga for trang bunad. Da oppdaget jeg at jeg egentlig likte ganske godt å ikke feire 17. Mai, og fortsatte med det.).

Jeg skal tilbake igjen i juli. Jeg har tenkt å gå ned 10 kilo til innen da. Det er ganske sannsynlig at jeg ikke kommer til å klare det. Men jeg kommer heller ikke til å legge på meg de kiloene jeg har gått ned over den siste uka. Jeg kløner videre. Og jeg er OK med det.

Boot camp – Dag 6

Siste dagen! Vi starter morgenen med ballspill; og dette viser virkelig hvor bra dette stedet er. Flere av damene har uttrykt misnøye med kontaktsport (det er delvis min feil; jeg er en bølle på banen), så han ene treneren har diktet opp en egen idrett som er en slags mellomting mellom kanonball og volleyball uten nett, og alle damene synes det var kjempegøy. Og for all del, jeg og. Etter frokosten gjentar vi fitnestesten fra dag en; løping, situps og armhevinger. Så bedriver vi litt mer leker med ball, og har en ganske heftig sirkeltreningsøkt, med løping mellom postene. Til lunch er det kyllingspyd (entall), og etter lunch kjører vi på med en hoppetau/mage-treningsøkt, før vi blir kjørt til en helt nydelig Loch, hvor vi har boksetrening. Så er vi ferdige for dagen. På kvelden kommer vi til et nydelig dekket bord, hvor påskesmellbonboner(!!) og verdens minste sjokoladepåskeegg venter på hver av oss, og så dukker det opp en ekte skotte i kilt og alt, som spiller for oss på sekkepipe. Det er så fantastisk bisart, men samtidig passende. Så får vi nydelig middag laks og søtpotet (fish’n’chips som noen påpeker. Bare at det er bakt, og helt uten olje), før prisutdelingen, hvor jeg vinner en av team game-prisene (alle vinner en pris og får en liten tale. Det er veldig fint!).

Boot camp -Dag 5

Jeg er forlovet! Med en tjukkas! For de av dere som har hørt meg snakke om Tjukkasen på Boot Camp før, vet at det er en matte, og ikke en person. Men for en matte! Den ligger der så god og tjukk, og venter på meg når jeg kommer til treningssalen, og ved hver anledning jeg har faller jeg ned på den og hviler meg. Jeg har nå bestemt at den er glad i meg også, og at vi skal rømme sammen og gifte oss. Ergo forlovelse.

Annet enn å ligge på Tjukkasen har jeg i dag hatt Personlig Trening, spilt basketball, løpt noen flere stafetter (stafettene her innebærer stort sett mer enn bare løping. De er et kapittel for seg selv og må bare oppleves), hatt sirkeltrening, gått en tur, hatt metafit igjen (tidligere på dagen denne gangen, det hjalp litt, men det ga meg fortsatt lyst til å bruke alle banneordene jeg kan). Så zumba, så en Kettlebell-time. En dag igjen. Jeg er sliten.

(Det gøyeste av alt var da jeg fortalte en av trenerne om min forlovelse med matta, og han ikke fikk med seg at jeg snakket om Tjukkasen, men trodde der var en fyr som het Matt. Vi hadde en ganske lang samtale, der han ikke skjønte at jeg tullet, og jeg ikke skjønte at han ikke bare var med på spøken.

(…)

-So, when did you meet this chap?

-On Friday

-Friday!?

-Yeah, I know its quick, but we are very much in love

(…))

Boot Camp – Dag 4

Istedenfor bare å ramse opp alt vi har gjort i dag (stafetter, fartslek, løpe-opp-bakker, sirkeltrening, netball-rugby (som er en egen sport de har lagd seg her), boksing og sykling), har jeg heller lyst til å fortelle litt om mitt forhold til boot camp generelt. Da jeg først booket meg inn på en for fire år siden, googlet jeg rundt ganske mye for å prøve å finne ut hva som fantes. Jeg klarte ikke finne noe som interesserte meg i Norge, jeg prøvde “boot camp“, “slankeleir“, “fat camp” , “treningsleir” og sikkert en rekke andre søkeord, men jeg fant liksom ikke noe som helst egentlig. Jeg var ikke interessert i noen militær boot camp, hvor de kjefter på deg og heller ikke et kostholdsseminar hvor man trener en time på slutten av dagen. Jeg ville trene hele dagen, gjerne med en gjeng andre tjukkaser, og ha folk som pushet meg, uten å være sinte.

At jeg til slutt endte opp på Apples&Pears (de omtaler seg som en “fitness retreat“) har en rekke grunner. For det første, så virket navnet trivelig, man kan liksom ikke kjefte på deg på et sted som heter Apples&Pears. Dessuten hadde svømmebasseng, som var noe jeg var ute etter, siden jeg veide det samme som en minibuss, og hvis man skal trene hele dagen, så er det greit å gjøre deler av den i vann. Til slutt tillot den både menn og kvinner å delta. Bare kvinner stuet sammen i en hel uke, med litt for lite mat tilgjengelig, tror jeg fort kan bli litt slitsomt.

Da jeg ankom viste det seg fort at det ikke var spesielt mange andre tjukkaser blant klientellet. Det var ei anna litt stor der, men hun var såkalt fat&fit, og kunne løpe, hoppe og henge med på det meste. Jeg kunne jogge maks 1 minutt i strekk. Hadde jeg visst hva jeg hadde begitt meg ut på, hadde jeg nok aldri gjort det. Det var helt forjævlig. Jeg brøt sammen i gråt første gangen første dagen rett etter lunch, da vi skulle gå opp en bratt bakke. Det ble generelt mye gråting, men siste gangen jeg gråt var da jeg gikk på vekta og så sluttresultatet, og da var det av glede, så da var det verdt det. 

Boot camp – Dag 3

I dag gikk vi tur. To mil. Og jeg vet det knapt nok er en halvmaraton, og folk løper dem hele tiden, men med to fulle dager med trening på nakken er det slitsomt nok. Men det var en fin dag. Bra vær, og med to brutale unntak, ikke spesielt heftige oppoverbakker. Vi gikk innom et tre som kunne oppfylle ønsker (ved middagstider angret vi som noen hunder på at vi ikke hadde ønsket oss pizza. Tenk om dette er den ene mumbo-jumbo-tingen som faktisk virker?), og spiste lunch ved et sted hvor det var hengekøyer. Jeg la meg ned i 10 minutter. Selvfølgelig gjorde jeg det. Da vi kom tilbake til huset fikk jeg ½-times heit lava stein-massasje, som bare var himmelsk, før jeg la meg i senga mi, og bare lå der i sikkert en time. Siden vi rotet bort sjansen vår ved treet var det logisk nok ikke pizza til middag, men rekecurryen, med sine 5 reker var også lekker. Og så fikk vi is til dessert! Vel, sorbet, men likevel. Jeg var lykkelig.

Etter middagen var det filmkveld, og vi så ½ Captain Phillips, fordi vi var for slitne til å se en hel film…

Boot camp -Dag 2

FUCKING HELL. Metafit.

(dette var alt jeg orket å klore ned i går. Jeg er sikker på at Metafit (ikke hørt om Metafit, sier du? Du hvordan man på slutten av en treningstime legger inn en treminuttersøkt der man gir alt man har så fort og så sterkt man klarer? Det er det der. I en halvtime) er hardt nok i seg selv, men etter 7 timers trening var det bare drepen. Etterpå bedrev jeg det som jeg har valgt å kalle “teoretisk zumba”, som går ut på å så vidt vifte litt med armer og ben i den generelle retningen zumbainstruktøren viser. Etter det var det uaktuelt å gjøre noe som helst; og det var grunnen til at det ikke kom noe dagbokpost i går, fordi jeg ikke en gang orket tanken på å gå de trappene som krevdes for å få PC-en min der wifiet var.)

 

(nå har det blitt enda en dag forsinkelse, men det skyldes at wifiet her var nede i går…)

Boot camp -dag 1

Vi starter dagen med å spille basketball. Det er moro og kaotisk, siden vi etter to runder med femmer-lag, blir sendt ut på banen alle sammen samtidig, og ingen kjenner hverandre egentlig, og alle er usikre på hvem som er på hvems lag. En fin måte å starte dagen på (men jeg savner svømmebasseng, som det har vært de andre stedene jeg har vært – det er samme selskapet hver gang, men de holder til på forskjellige venues), så får vi frokost som består av 2 spiseskjeer mysli, med 5 skiver og banan og melk. Jeg savner pain au chocolaten min. Etter frokost har vi “fitnestest”, som består av 1,5 km løping, og sit ups og armhevinger i et minutt hver. Det vi presterer blir skrevet ned, og testen vil bli gjentatt i slutten av uka. Så kjører vi en runde med stafetter igjen (andre enn vi hadde i går; nå husker jeg det vi hadde stafetter i går og), og en hard-core versjon av stolleken (som vi “vinner”, fordi jeg kjenner folka her, og vet hvordan de tenker. Hirr hirr hirr). Så får vi et eple som mellommat, for folk begynner å snakke om at vi får for mye mat her, og at de aldri har sett en hel frukt på boot camp før. Jeg gnafser i meg eplet mitt, og det blir kommentert at hvis fitnestesten bestod av eplepising, ville jeg vunnet den. Jeg velger å ta den som en kompliment. Så går vi på en times tur. Jeg henger med baktroppen, men det er greit, for nå er det i det minste en tropp å snakke om. Alt for ofte tidligere har det bare vært meg, og en av lederne som passer på at jeg ikke går meg vill. Når vi kommer tilbake får vi lunch; løksuppe med et bittelite brødstykke i, men helt uten ost) og et bittelite stykke omelett med søtpotet og fetaost, samt litt salat. Etter lunch er det boksing, sirkeltrening med fokus på magemusklene, så en runde med kettlebells og til slutt et ganske vondt opplegg hvor vi går sammen to og to, og mens den ene gjør styrkeøvelser, må den andre løpe og omvendt. Så får vi en smoothie, før dagen avsluttes med Zumba. Det ER gøy, men folk er så alt for slitne, og armer og ben vil ikke, og på et tidspunkt, når jeg står der med armene i været og hopper, føles det virkelig som om noen truer meg med pistol, og tvinger meg med det. Det er litt frafall i løpet av timen (ca halvveis bestemmer alle gutta seg for at de har nok, og drar i samlet flokk), og bare halvparten av oss blir igjen til helt til slutt. Men så er vi ferdige. Når jeg kommer tilbake til rommet mitt, oppdager jeg til min glede at badet er opptatt, og jeg har ikke annet valg enn bare legge meg ned på senga og ligge der et kvarter. Så dusj, så middag (stir fry kylling med grønnsaker, og bakt eple og pære (½ av hver) til dessert(!! Jepp vi får dessert hver kveld her. Stort sett frukt og yoghurt, men det er likevel en fin følelse).

Boot camp – dag 0

Nå skal jeg gjøre noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge; boot camp-dagbok. Som tidligere nevnt her i bloggen, er jeg en tjukkas. Jeg har alltid vært en tjukkas i større eller mindre grad, hovedsakelig fordi jeg spiser for mye og trener for lite. Ikke noen mystisk hormonforstyrrelse her i gården. For 4 år siden bestemte jeg meg for at jeg ville på boot camp. Ikke sånn militær, men en hyggeligere en, men fortsatt med masse trening. Som The biggset loser, bare uten kameraene og utstemningen. Jeg endte opp på Apples&Pears i Storbritannia, og er nå tilbake for 5. gang.

Jeg reiste over torsdag kveld, og våkner fredag morgen i favoritthotellet mitt i Glasgow. Jeg skal ikke på boot campen før utpå ettermiddagen, og siste dag i frihet skal nytes. Jeg våkner 7, fordi kroppen min insisterer på å få jet lag, selv om jeg bare reiser en time ut av tidssonen min. Det er alt for tidlig til å stå opp, jeg har tross alt påskeferie, så jeg blir i senga og ser Les Miserables. Hotellet mitt har gratis filmer. Det er en av grunnene til at jeg liker det. Så går jeg ned og spiser frokost. Og for en frokost! Som sagt skal siste dagen i frihet nytes, og ja jeg vet det er en brist i logikken der; å bruke en liten formue og store deler av påskeferien på å bli sunn og gå ned i vekt, men å spise seg opp før man drar. Men det føles riktig. Jeg har bacon og pølser og hvitt brød og lemen curd, og pain au chocolat med Nutella, som føles i overkant selv for meg, men jeg blir mett og dermed også lykkelig. Så drar jeg ut og shopper; jeg er litt nervøs for at jeg ikke skal ha med meg nok varme klær, så jeg kjøper tre gensere. Lykkelig oppdager jeg at jeg ikke har plukket dem fra tjukkasdelen av butikken, men fra den delen for folk med normal kroppsfasong. Før jeg er innom Starbucks for et mellommåtid bestående av sukker og fett. Så er jeg på Forbidden Planet, som vanlig håper jeg at en søt nerdegutt skal komme bort og si “what a cool t-shirt (purse/wallet/key chain), I simple must have you, now!”, men det skjer ikke. Jeg får kjøpt en ganske kul bursdagsgave, da. Så tilbringer jeg noe sånt som ½ time på Boots, hvor jeg rasker med meg en hel masse ting jeg egentlig ikke trenger, men som jeg likevel MÅ.HA!
Så tusler jeg tilbake til hotellet, hvor jeg innstiller meg på en usunn lunch, men etter at jeg har plukket med meg en liten eske chips, innser jeg at jeg egentlig er litt lei av søppelmaten, så videre henter jeg med meg en fruktsalat, en yoghurt og en kopp te. Ikke ille. Men så spiser jeg en hel pose Cadbury-egg, og får sukkeroverdose. Jeg er ikke bare kvalm, hele kroppen min føles feil. Så nå er det nok. Jeg tar toget til Stirling, og jeg kjøper bare en flaske mann av kake-mannen som kommer med vogna si og vil selge meg ting, og i Stirling setter jeg meg i et bakeri og drikker te. Etter en stund blir jeg og tre andre plukket opp og kjørt ut til herskapshuset hvor vi skal bo den neste uka. Det er et gledelig gjensyn med både ansatte og hun ene av deltagerne som jeg har bootcampet med før. Jeg hilser høflig på resten av deltagerne også; det er nærmere 20, stort sett damer i 20- og 40-årene, med høy utdannelse. En og annen mann og barnløs dame i 30-årene er det også. Etter en informasjons- og introduksjonsrunde har vi ukas første treningsøkt. Det er bare litt over et døgn siden, men jeg kan for mitt liv ikke huske hva det var. Muligens en eller annen form for stafetter med ball? Det var i alle fall en helt ålreit kom-i-gang-økt. Så får vi fiskekaker (to stykker) og litt salat til middag, og jeg ender faktisk på mindre kalorier inn enn ut på dagen samlet sett, som jo er litt av et under. Men i alle fall. Nå er vi i gang.