Posts Tagged Cordelia

Ikke for å bekrefte de fordommene du måtte ha mot kvinner og bil altså, men…

September: Høyre frontlykt på bilen min slutter å virke. Jeg tenker at den kan jeg fikse når jeg har EU-kontroll i oktober.

Oktober: EU-kontrollen påpeker at høyre frontlykt ikke virker, men fikser den ikke. Jeg antar det er grunnen til at de kaller det EU-kontroll og ikke EU-fiks.

November uke 1: Finner bruksanvisningen til bilen min. Popper opp det der lokket frampå der, og prøver å ta ut lyspære. Skjønner ikke det som står i bruksanvisningen og får det ikke til.

November uke 2: Gjentatte forsøk på å kjøpe ny lyspære på bensinstasjon mislykkes. Først må de vite merket på bilen, så må de vite merket til pæra, og hver gang har jeg med meg mer informasjon inn, uten at det hjelper. Når jeg til slutt tropper opp med vognkort, førerkort, bruksanvisning, fødselsattest og karakterboken fra ungdomsskolen, får jeg beskjed om at jeg bare bør skru ut den pæra jeg har, og ta med den, slik at de ser hvordan den ser ut, og bare kan gi meg en lik.

November uke 3: Prøver å ta ut lyspære. Skjønner fortsatt ikke bruksanvisning, og får det ikke til.

November uke 4: Kjører til bensinstasjon, spretter opp lokket, og driter i å lese bruksanvisningen, bare gir meg til å dra i de delene som er merket med piler på bildene. Ting løsner, jeg får ut pæra! Inn på bensinstasjonen, og erklærer høylytt «Ha, jeg fikk ut pæra helt selv». For sent innser jeg at jeg er på en bensinstasjon, og at det sikkert kommer folk inn daglig som klarer å ta ut lyspærene på bilen sin selv. Det er ingen som virker videre imponerte.

Uansett, nå har jeg en pære, og å få en som ser akkurat likedan ut er et kakestykke. Ut igjen med pæra, setter den inn og skal feste den med en ståltråd som henger inne der. Den er akkurat litt for stram, og jeg svetter og styrer fælt med å få den inn i rett hull. Etter å ha kastet av meg skjerfet og anferdiget en fingerbeskyttelse av pæreinnpakningen, får jeg til slutt ståltråden på plass. Det går ikke et sekund, før jeg skjønner grunnen til at ståltråden var så vanskelig; det jeg tidligere i teksten har omtalt som «rett hull» viste seg å være «feil hull». Ja, ja, det kan skje den beste, men ståltråden er bøyd, så den er umulig å få ut igjen av feil hull. Inn på bensinstasjon for å låne knipetang, ut og bøye på ståltråden, til den er bein nok til å få den ut fra feil hull, og plassere den i rett hull. Siden den nå er så bøyd, holder den ikke pæra på plass lenger. Bøyer ståltråden litt mer, slik at den virker igjen, setter på gummihetta og skal plugge i strøm. Jeg har satt inn pæra 90 grader feil, av med gummihetta og ståltråden, snu pære, på med ståltråd og gummihette, og plugge i kontakten. E voilà! Bil med to fungerende lykter.

Svært skitten bil med to fungerende lykter, den må gjennom bilvasken. Tre ting jeg lærte der:

1. Om man er bitte litt klaustrofobisk, så er det ikke så lurt å bestemme seg for å sitte inne i bilen mens vasken pågår. Hekkan, det var dritskummelt.

2. Om man har glemt å slå inn speilene, så føler man seg litt som Indiana Jones, når man full fart ruller ned vinduet, slår inn speilet, ruller opp vinduet, hele tiden med et halvt øye på vannsprutetingen.

3. Om man glemmer å skru av antennen , så blir den ikke nødvendigvis knekt av i bilvasken, men bøyd i en rar fasong, slik at bilen nå mest av alt minner om en mentalt forstyrret Teletubby.

Likte du denne posten? Stem på meg i Tordenbloggen, da vel!

,

13 kommentarer

Slowly pimping my ride II

Fortsetter jeg sånn, har jeg den kuleste bilen i hele blokka om ikke mindre enn fem år. Neste skritt blir å anskaffe seg noe som henger i speilet og lukter en bisarr blanding av skog og aftershave.

Her er jeg Johnny.  Når har du tenkt å finne meg?

,

4 kommentarer