Posts Tagged hvitløk

Spørsmål omkring hvitløksdressing

Hvorfor smaker hvitløksdressing man får på restaurant helt himmelsk, mens den man kjøper i butikken smaker syntetisk hvitløk med mayones på? Og hvor mange forskjellige hvitløksdressingflasker må jeg kjøpe før jeg husker/innser at det er sånn?

[Edit: Jeg planlegger å bruke resten av helga med å piske meg selv som straff for den horrible orddelsingsfeilen i overskrifta]

Advertisements

18 kommentarer

Fytti fasan!

Jeg kom over fasan til 40 kroner pr stk i går og tenkte det var jammen meg billig, jeg tror jeg kjøper en (selv om, hva vet jeg – jeg har aldri sett fasan i butikken før, det er fullt mulig at dette er blodpris, men jeg må jo si at 40 kroner for en hel fugl høres rimelig ut), og så gjorde jeg det. Jeg aner jo ikke hva man serverer til fasan, så jeg rasket med meg noe som så fornuftig ut, og håpte på det beste. Da jeg kom hjem googlet jeg oppskrifter og fant egentlig ingenting som matchet ingrediensene (ja, jeg har lært meg å stave det nå!) mine, så da tenkte jeg at jeg lager jeg min egen oppskrift, og benytter anledningen til å få brukt opp en og annen matvare jeg har hatt liggende.

Oppskriften jeg lagde var som følger:

1 stk fasan
2 ss kryddersmør (hvis du ikke har kryddersmør kan du lage det selv ved å smelte vanlig smør og så krydre det litt)
3 små poteter (man kan sikkert bruke flere, men dette var så mange jeg gadd skrelle)
2 gulrøtter
1 løk
2 fedd hvitløk
1 stor sjampinjong
30 gram pepperoni (jeg ser for meg at bacon vel egentlig passer bedre her, men det var nå en gang pepperoni jeg hadde)
2 brødskiver
1 dl matfløte
2 ss madeira
salt og pepper

Kokkekamp!

Dette bildet får meg til å føle meg som en deltager i Kokkekamp.

(Jeg vurderte i fullt alvor å isteden for å vaske kjøkkenet før skrev denne posten, heller fotoshoppe bildene rene. Men så slo det meg at jeg kan jo ikke fotoshop. Kanskje et tips til Thomas og På teppet-serien hans)

Smelt kryddersmøret. Pense bunnen av en ildfast form. Skrell og skjær en potet i tynne skiver (gjerne med en ostehøvel) som legges i formen. Salte og pepre.

poteter

Over legger du hakket løk, gulrøtter, sjampinjonger, gulrøtter og brødterninger. Salte og pepre litt mer.

Et tips når man skal hakke opp løk:

del den i to,

skjær parallelle kutt nesten helt inn,

Det er ikke så lett å ta bilde og skjære løk samtidig, skal jeg si deg!

men sånn at den fortsatt henger sammen,

Løk2

før du snur den 90 grader og skjærer tvers over.

Små biter med løk, uten at det flyr veggimellom.

Vask fasanen. Innvendig også. Fyll fuglen opp med vann og le mens du ser vannet tyte ut av kulehullene på tegneserievis. Få litt dårlig samvittighet, da dette tross alt var en skapning i Guds frie natur som ofret livet for at du skal få middag. Gjenta. Plukk vekk evt fjær som måtte henge igjen, og utfør generell rensing.

Pensle fasanen med litt av kryddersmøret. Salte og pepre.

Penslet fasan i romantisk lys

Hell fløten og madeiraen oppi til resten av smøret. Salte og pepre. Rør godt, og hell over grønnsakene.

Alt for liten form

På innpakningen til fasanen står det at vilt ikke skal berøre de andre matvarene, men jeg skjønner ikke hvorfor, så det gir jeg balla i. Fasanen legges oppå grønnsakene.

Fasan på toppen

Så hiver du dette i ovnen og baker det på 200 grader i 30 minutter. Snu fasanen etter ca 20 minutter.

Skru så ned til 150 grader og la stå i 10 minutter til. Dekk over med folie om nødvendig.

Ferdig!

Det står forresten en advarsel om at man skal passe tennene for hagl når man spiser vilt utenpå pakken, noe som skremte vannet av meg, men det gikk helt fint.

Jeg skulle ønske jeg kunne legge opp sånn fint, slik at det så like bra ut som det smakte

Ting jeg ville gjort annerledes:

Bacon i stedet for pepperoni. Helt klart
Brukt en litt større form enn den minste paiforma i hus
Fuglen hadde sikkert kunne blitt bundet sammen
Loff istedet for grovt gresskarkjernebrød

Men for all del, dette ble overraskende godt. Anbefales om du finner en billig fasan i din butikk. Mat nok til 2 1/2 personer.

, ,

7 kommentarer

Kan man bruke ricotta som pizzaost?

Jeg har tenkt på at kanskje skulle begynne å matblogge litt.  Men jeg er ikke så flink til å måle og veie når jeg lager mat, og da blir en dæsj ditt og littegranne datt, og i det hele en veldig unøyaktig oppskrift (en venninne av meg har i 10 år prøvd å finne ut hvor mye oregano jeg har i oreganobrødet mitt, men får aldri vite det for jeg aner virkelig ikke, og jeg glemmer alltid å sjekke når jeg lager det).  Dessuten er det jo veldig mange fine matblogger og kokebøker generelt på nett, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det litt annerledes.  Jeg blogger retter (eller rett – vi får se om det blir flere av disse) som det ikke anbefales at du lager selv.  Jeg gjør mattabbene for deg.  Med bilder.

Jeg lagde pizza til et selskap i går, og tenkte å lage restepizza til meg selv i dag.  Det var planen hele veien, så hvorfor jeg brukte opp all mozzarellaen i går, aner jeg ikke.  Jeg skulle altså lage pizza, og hadde ikke mozzarella.  Eller ferdigrevet norvegia, eller annen tradisjonell pizzaost.  Men jeg hadde ricotta, og jeg tenkte ost er ost, så vi får prøve.

Jeg rullet altså ut ferdigpizzadeigen (med unntak av det tidligere nevnte oreganobrødet er jeg helt håpløs på gjærbakst, så jeg gadd ikke prøve en gang), og har på restene av gårsdagens tomatsaus, bestående av en boks hermetiske tomater, 3 vanlige tomater, en gul smakspaprika, noen soltørkede tomater i olje, et par spiseskjeer ricotta, litt pesto og litt hvitløkspaste.  Her er bilde av noen av indegriensene (- det er vel en av de tingene jeg bør lære meg når jeg skal bli matblogger; hvordan skrive indigrenser riktig), da jeg lagde tomatsausen i går, har jeg ikke alle lenger så dette er bilde av det jeg hadde tilovers.  Stand-indegrenser, kan man si.

inde-whatever

Dette er vel en sånn rett som hadde gjort seg med noen ferske basilikumblader.  Men det har jeg ikke.

Altså man varmer litt olje i en gryte og steker litt løk i til den er gyllen, eller brun, eller til du er ferdig med å blande sammen de øvrige inidegrensene som skal i tomatsausen.  Det er de jeg nevnte i forrige avsnitt.  Plukk bort de delene av paprikaen og tomaten som ikke kan spises, del så opp de spiselige delene, og kjør dem i en eller annen form for mixer, sånn at alt blir most sammen.  Hell smørja oppi gryta med løken og la småkoke.  I minst en halv time, gjerne lenger, men ikke så lenge at det blir seende ut som et rødt ørkenvulkanlandskap nedi der.  Det beste er å sette seg til å leke med dataen, og sjekke gryta og røre litt rundt i den hvert tiende minutt.  Du skjønner når det er ferdig (oi, jeg har visst skjært over i vanlig matblogging her, og antar at du vil lage denne tomatsausen.  Det er en veldig bra tomatsaus, så det er kanskje ingen dårlig idè.).  Så smøres det hele utover pizzabunnen, og så kommer den delen som du ikke nødvendigvis trenger gjenta: klatter med ricotta utover det hele.

før

Jeg hadde sett for meg at ricottaen skulle smelte utover, og gi en gyllen pizzaaktig overflate.  Det skjedde ikke:

Aldri før har et etterblide vært så likt førbildet

Nei, det er ikke samme bilde som i stad, det er «pizzaen» som ser akkurat likedan ut som den gjorde før den ble stekt (i 15 minutter på 200 grader).  Ricottaen er fortsatt i klumper.  Det smakte helt greit, altså, men det føltes ikke som pizza.

Jeg håper ikke at noen er skuffet over at det ikke kom en sånn skikkelig katastrofeending på denne posten. Jeg ser at jeg muligens har lagt opp til det.  Men det er altså ikke sånn at ricottapizza er død og fordervelse.  Det er bare ikke like godt som vanlig pizza, og siden ricotta er både dyrt og vanskelig å få tak i, så er ikke dette egentlig noe som anbefales til gjentagelse (men noen spiseskjeer ricotta i pizzasausen er så absolutt å anbefale, det gir en kul smak)

, , ,

11 kommentarer

Hvorfor jeg ikke er landbruksminister er over min fatteevne

Jeg tror kanskje jeg har løst den der sau/ulv problematikken. Jeg har tidvis vært sauebonde selv, og det er ingen spøk, samtidig som jeg ikke egentlig er for å utrydde en hel dyreart, bare sånn fordi den trøbler det til litt, så som i de fleste debatter så synes jeg at begge har litt rett. Derfor har jeg holdt kjeft til nå, fordi «jeg er litt enig med alle, jeg» ikke er noen mening å slite ut stemmebåndene på. Men så, fikk jeg høre om dette. Høner blir kastet, fordi vi ikke vil spise dem.

Min første innskytelse var; hvorfor ikke slå to fluer i en smekk? Så vidt jeg har skjønt har vi sånn noenlunde kontroll på hvor ulven befinner seg, og bøndene vet jaffal hvor de slipper ut sauene sine fra, så da er det bare å sende ut de pensjonerte hønene i et område midt i mellom der, opprette et hønsebelte, så og si, og la naturen gå sin gang. Ulvene er neppe like kresne som vi som spiser med kniv og gaffel – ulvene har alltid vært litt udannete sånn, og når Per Ulv, Vidar Ulv og Jostein Ulv er ute og skal ha seg et saftig lammelår, og de kommer over en høne eller fem på veien, så er jeg rimelig sikker på at de vil tenke «Greit nok, jeg kan ha høne til middag i dag» og kaster seg over overskuddshønene. Ulver har vanskelig for å konsentrere seg over lenger tid, har jeg lest.

Alle vinner. Bortsett fra kanskje høna. Men i det minste blir den ikke kastet, og det må jo være det kjipeste, så den vinner litt den også. Det er bare ikke sikkert den ser det selv. Dessuten har jo aldri høner vært særlig smarte, så det er ikke sikkert at den ville skjønt det om den hadde vunnet heller.

Nå må bare ulven se opp for reven. For vi vet jo at reven er en hønsetyv. Men det er et problem jeg skal løse en annen dag. Sliten nå.

21 kommentarer

Tannbleking som kan drepe vampyrer

For 1 og ½ år siden bestemte jeg meg for å bleke tennene mine.  Jeg fikk støpt avtrykk, og tannlegen lagde en liten gummisak som passet perfekt til overgummen (? – det kan være jeg dikter opp ord her), og som jeg skulle fylle med en blank smørje som jeg skulle ha på mens jeg sov.  Hvis det berørte tannkjøttet mitt svei det, og jeg fikk jevnlig isinger i tennene, men jeg er villig til å lide mye mer for skjønnheten enn som så.  Etter endt behandling skal resten av smørja oppbevares i kjøleskapet for dette må gjentas hvert annet år, må skjønne.  Og pliktoppfyllende som jeg er, gjør jeg dette.  Har hele settet i kjøleskapet.  I samme hylle som hvitløken.  Så etter neste runde blir indianernavnet mitt enten  «Kritthvite Tenner» eller «Drepende Ånde.»

, ,

Legg igjen en kommentar