Posts Tagged K13

K13: Juan of the dead

Juan of the Dead  (Alejandro Brugués, Cuba 2011)

 

Jeg tror dette er min første cubanske film. Det er en sånn romzomcom, som riktignok er en noe smal sjanger, men en veldig fin en. Og ordspill drar (nesten) alltid opp. Zombiene tar over Cuba, og Juan og vennene hans, må sloss for å overleve. Akkurat passe skummel, uten å bli for ekkel, og samtidig veldig morsom. Dessuten figurer som man blir veldig glad i.

 

Og dett var dett for årets katakomber. Jeg tror dette er det programmet jeg har likt best siden førsteåret, og det var definitivt mye å synes om filmene i år (selv om jeg dabbet av mot slutten her – men det tror jeg dreier seg mer om at jeg er litt sløv enn om kvaliteten på filmene). Iversen og Asbjørn har også referat.

Takk til Fred Ut for organisering, til alle som var der for hyggelig selskap og til Gry for fantastiske brownies.

That’s all.

Advertisements

,

Legg igjen en kommentar

K13: The Dark Knight Returns pt. 2

The Dark Knight Returns pt. 2 (Jay Oliva, USA 2013)

Batman er gammel og nesten pensjonert, men så slipper Jokeren ut av galehuset hvor han har sittet de siste årene, så Batman må trå til igjen. Jeg er litt overrasket over å måtte konstantere at jeg ikke likte denne noe særlig. Det var ikke det at jeg IKKE likte den, men bare med tanke på hvor glad jeg er i Batman og superhelter generelt, synes jeg historien ble litt uinteressant. Og mens jeg vanligvis irriterer meg over politiet, og at de ikke skjønner at Helten vår bare vil alles beste, tok jeg meg her i å flere ganger å synes at Batman lagde vel mye trøbbel for Politiet, og godt kunne latt dem gjøre jobben sin litt mindre uforstyrret. Jeg likte cameoen av alle de andre heltene, da. Det var gøy. Så alt i alt en helt ålreit film. Akkurat passe, midt på treet.

,

Legg igjen en kommentar

K13: The Room

The Room (Tommy Wiseau, USA 2003)

Jeg tror at jeg flere ganger tidligere i Katakombe-sammenheng (og for all del, andre sammenhenger) har påstått at jeg «ikke liker filmer som er så dårlige at de blir bra». Litt fordi jeg heller vil bruke tiden min på å se filmer som faktisk er bra, og litt fordi jeg alltid ender opp med å synes så synd på de som har jobbet med å lage denne filmen, og som har tenkt at «jaja, dette er kanskje ikke sånn supert, men litt bra er det jo» og så viser det seg at det ER jo ikke det, men isteden for er kjempedårlig, og alle bare ler av dem fordi filmen deres er så latterlig dårlig.

Men jeg ender alltid opp med å like de «dårlige» filmene ganske godt. Jeg tror nøkkelen er å se dem sammen med folk. Og nå har vi altså The room. Mange mener at det er den dårligste filmen som noensinne er laget, og jeg tror kanskje disse mange kan ha rett i det. Tommy Wiseau spiller Johnny, som er en super fyr, som bare vil alle godt, som jobber hardt, kjøper fine gaver til dama si, er en god venn, og har tatt en tilfeldig foreldreløs 18-åring under sine vinger. Og hva gjør alle disse menneskene som er så heldige å ha Johnny i livet sitt? De bedrar ham, svikter ham, og behandler ham generelt dårlig. Stakkars, stakkars Johnny.

Tommy Wiseau har skrevet, regisert, produsert, spiller hovedrollen og har helt sikkert hatt en rekke andre mindre oppgaver i forbindelse med denne filmen. Jeg er overbevist om to ting; for det første er storyen løst basert på virkelige hendelser. Tommy har på et tidspunkt vært sammen med en dame som ikke behandler Tommy så bra som han mener at han fortjener å bli behandlet. Og for det andre; Tommy er en av dem som i sene nattetimer sitter og bitcher på Internettet om hvordan damer bare vil ha «bad boys» og hvordan det er umulig for snille gutter som han å få seg en kjæreste. Det er bare noe jeg tror da, Kanskje Tommy Wiseau er en skikkelig smart og sympatisk type, som bare mangler litt selvinnsikt når det gjelder filmegenskapene sine. Eller kanskje han bare liker skikkelig cheezy filmer.

Apropos Johnny. Jeg har forøvrig i løpet av den siste uken lært – helt uavhengig av Katakombene – at MGP-helten Johnny Logan ble født Seán Patrick Michael Sherrard, men at han byttet navn etter å ha sett… ja nettopp: Johnny Guitar.

,

Legg igjen en kommentar

K13: Pizza, quiz og Everybody wants to kill Bruce

Ja. Jeg suger. Men for de av dere som har fulgt med på denne bloggen en stund, så burde dere skjønt at når jeg satte i gang med en føljetong, så vil det ta lenger tid enn man skulle tro. Men i alle fall. Katakobene 2013. Vi er nå er kommet til pausen med pizza (nam!) og quiz. Quizen var en høydare. Bra spørsmål (takk Iversen) og veldig bra lag (Takk alle dere som jeg har glemt navnet på allerede.  Det er ikke deres feil. Jeg er håpløs med navn. Som sagt. Jeg suger. Jeg husker navnet på laget, da. Det het ‘Bloody Mary: Den nye vinen’. Et lagnavn som kom fram da vi diskuterte hvilken vin Hannibal Lecter drakk i boka, og noen foreslo Bloody Mary, for å følge det opp med «det er den beste vinen» [det var Amarone, for de som måtte lure. Vinen som Hannibal drikker i boka, altså] ). Uansett et veldig bra sammensatt lag, vi hadde en god tone, alle fikk bidra med noe, det var enkle og vanskelige spørsmål, noen som vi kunne skrive rett ned, noen som vi måtte tenke litt på og noen som vi kunne diskutere oss fram til (jeg vet ikke om de diskusjonene våre egentlig førte fram til så mange rette svar, men vi klarte iallfall å komme fram til hvilken skuespiller jeg blander med Alan Rickman. Det er Gary Oldman. Det var gøy for meg i det minste). Vi konkluderte til slutt med at vi ikke kom til å vinne, men vi hadde i alle fall hatt det veldig moro. Men så vant vi likevel, gitt! Og jeg fikk velge meg ut sesong 1 av Sherlock i premie, som erstatning for min egen, som jeg har lånt bort til noen som jeg har glemt hvem er.

Etter pausen så vi en 10-minutters sak som heter Everybody wants to kill Bruce (link til filmen på youtube), hvor en franskmann (jeg tror han er fransk. Det er uansett ikke så veldig relevant) har klippet sammen scener fra 39 forskjellige filmer, som får det til å se ut som om alle, og da mener jeg virkelig ALLE vil drepe Bruce Willis. Det var veldig moro, og det må ha vært fryktelig mye arbeid å lage denne. Jeg digger jo alle former for nye vrier på kjente historier, så sammenklippingen i seg selv ga meg mye glede, og så er det jo fryktelig artig å prøve å kjenne igjen flest mulig filmer, da.

,

Legg igjen en kommentar

K13: The Tempest

The Tempest (Julie Taymore, England 2010)

Den fjerde filmen vi så i år var en filmatisering av Shakespears The Tempest. Jeg liker Shakespeare. Ikke så mye som jeg skulle ønske. Men jeg fasineres av språkbruken hans, men jeg synes stykkene hans kanskje er litt langdryge og kjedelige, og hovedgrunnen til at jeg vil se dem er sånn at høykulturelle folk synes jeg er kul, og tror jeg er en av dem. Så når jeg prøver å se filmatiseringer av Shakespearestykker ender det ofte med at jeg gir opp ca 20 minutter inn, og går på youtube og ser mange episoder av Never mind the buzzcocks istedenfor. Ikke så høykulturelt men mye morsommere. Og det er her Katakombene kommer meg til gode; for youtube er ikke så tilgjengelig, og jeg blir sittende og se hele filmen. Og jada, jeg kjeder meg litt, men jeg koser meg også, spesielt når Russell Brand dukker opp.  Han er ikke for alle, men jeg liker ham, og han er jo født til å spille drukkenbolt i et Shakespearestykke. Og når vi er ferdige har jeg sett et Shakespearestykke, og selv om det det ikke er på teater så vet jeg hva det handler om (vel, på en måte. For hva var det dette handlet om? En trollkvinne (opprinnelig trollmann, men castinga er futuristisk og gæern, og har satt Helen Mirren til å spille Prospero og kaller ham Prospera. Wee!) troller fram en storm som får et skip til å velte, og besetningen blir skipsbrudden på øya hennes, og virrer rundt der, og sønnen til kapteinen forelsker seg i dattera til trolldama, fordi ånden som trolldama har fanget(?) manipulerer de to ungdommene. Og broren til trolldama, som trolldama er sinna på, fordi han svek henne i sin tid, er også på skipet og dermed på øya, og alle roter rundt der, før de tilslutt ender opp i slottet til trolldama, og alle er glade fordi de andre lever, og jeg har inntrykk av at det er en lykkelig slutt, uten at jeg skjønner helt hvorfor.

 [Nå har jeg slått opp Stormen på Wikipedia. Jeg har visst fått med meg mindre av handlingen enn jeg trodde. Men HAHAHA! Ånden blir spilt av han der fyren som Simon Amstell har en crush på. Alt henger sammen (fordi Simon var programleder av Buzzcocks i et par år) ]

 

For å oppsummere; hvis jeg trenger å imponere noen høykulturelle, så kan jeg si at jeg har sett The Tempest, og jeg tror jeg kan fake meg gjennom en samtale om handlingen. Så jeg er fornøyd.

,

2 kommentarer

K13: Hukkle

Hukkle (György Pálfi, Ungarn 2002)

Årets tredje katakombefilm, Hukkle,  starter med nærbildet av en sort orm. Jeg begynner å nynne Black Adder-melodien lavt for meg selv og oppdager til min store overraskelse at jeg klarer å gjøre det helt rent. Det blir høydepunktet for meg i denne filmen, for dette var rare greier. Dette er helt på grensen til ren kunstfilm, nesten helt uten dialog, med unntak av noe synging mot slutten, og med masser av nærbilder av diverse dyr, og en storyline som jeg aldri i livet hadde fått tak om ikke Thomas hadde fortalt oss hva den var på forhånd. Og så var der en gammel mann som hikker. Mens konene i landsbyen diskret dreper ektemennene sine.

Jeg tror dette er den katakombefilmen jeg har likt minst gjennom tidene. Jeg skjønner jo at dette er noe jeg bør like. Det er vakkert og originalt og der er en fyr som hikker, men jeg skjønner jo ingenting, og det er tregt og det blir litt kjedelig. MEN! Til min store overraskelse (og ikke så rent lite irritasjon) har jeg tatt meg i stadig å forsvare den når folk reagerer med «hæ, ungarsk film, uten dialog, jeg skjønner du synes det var dårlig». Så noe med den må jeg ha likt. Og det ER fint med filmer som ikke forklarer alt, hvor man må tenke litt selv, men kanskje ikke fullt så mye…?

Nå skal jeg gå på Internettet og se om jeg finner ut litt mer om hva den faktisk handlet om.

,

4 kommentarer

K13: Delhi Belly

Delhi Belly (Abhinay Deo, Akshat Varma, India 2011)

Årets andre Katakombefilm var Delhi Belly. Delhi Belly er Lock Stock and two smoking barrels med diarè. Selv om jeg kunne klart meg uten bæsjingen, så var den ikke så ekkel som fryktet og førte indirekte til et par morsomme scener, så jeg kan leve med den. Lock Stock…-biten elsket jeg. Det er min type film. Tre unge menn havner via den litt ditsy kjæresten til en av dem (som heter Soniya. Det er alltid gøy med folk som heter Sonja på film. Selv om de velger å stave det med en i OG en y. Og selv om hun nok ikke er den karakteren man heier mest på. Hun har det desidert beste slap stick-øyeblikket, da, det er i det minste noe) i klammeri med en diamantsmulgering (jeg antar det er en ring i alle fall. Det pleier å være snakk om ringer når det er smugling involvert). Og så blir det trøblete (men ikke så trøblete at det blir irriterende, noe som fort kan skje i slike filmer), litt ekkelt og veldig morsomt. Jeg lo masse, både høyt og litt sånn hehe-det-var-morsomt inni meg. Hovedpersonen får på et tidspunkt en bil som ligner veldig på en Cordelia, som var min bil og som hadde en kjærlighetshistorie gående her i bloggen for mange, mange år siden da bloggen min fortsatt var i live, og den blir beskrevet som «This is what you get when a donkey humps an auto rickshaw» noe som jeg synes er den mest fabelaktisge beskrivelse av en bil noensinne. Filmen har også en veldig, veldig, veldig fin bollywood-dansescene.

Dette var min favorittfilm i årets Katakomber, og det er nok denne jeg i størst grad kommer til å anbefale andre å se også.

, ,

Legg igjen en kommentar