Posts Tagged Lær av mine feil (og suksesser)

Jeg fryser på beina!

Jeg skal finne opp en krysning mellom en segway, en termos og et badekar. En slags stamp fylt med varmt vann, som man trør oppi og ruller til jobb i. Det er fortsatt en del små utfordringer før det er mulig å lage den, men jeg regner med det meste lar seg gjøre.

 

-Styring.  Segwayen styres jo med tankekraft. Jeg har tenkt badekarwayen skal styres på samme måte.

-Framdrift. Man skal sitte på en liten benk inne i stampen og plaske med beina. Denne plaskingen skal på et eller annet vis gjøres om til energi som driver badekarwayen framover.

-Trapper. Man er jo i praksis en Dalek (av den gamle sorten) fra livet og ned, så trapper må man bare unngå.

– Avstigning (utstigning): Man vil ankomme jobb enten uten bukser eller i en våt badebukse, hvis man er sjenert. Jeg tror det skal være mulig å utstyre badekarwayen med et oppbevaringsrom til nederklærne sine, eventuelt vil den leveres med matchende ryggsekk. Det er fortsatt et problem akkurat når man går ut av den. Så bakpå badekarwayen skal det henge en sammenleggbar omkledningskabin. Og et håndkle.

-Holde vannet varmt. Dette gjøres med overskuddsenergien fra plaskingen (den som ikke blir brukt til framdrift)

-Hygiene. Man må ha en sånn akvariefiskrensepumpe hengende i beltet.

 

Eventuelt kan jeg kaste inn håndkle og begynne å gå med stilongs.

 

Reklamer

, ,

4 kommentarer

Alternativ nytte av matematikk

I dag har jeg solgt ideen om at selv om man ikke liker matte og ikke har tenkt å bruke det til noe resten av livet, så kan det være lurt å lære seg hva ln og e er, slik at hvis man møter en søt ingeniørmann så vil han like en bedre, fordi man virker smart. Jeg er usikker på om jeg skal ha dårlig samvittighet for å ha motarbeidet kvinnebevegelsen (har jeg motarbeidet kvinnebevegelsen?), eller bare skal være fornøyd med at to videregåendejenter gjorde matteleksene sine med litt mindre mukking.

,

11 kommentarer

Generelt råd

Ikke bruk ordene «fisk» og «hval» i samme setning. Det har ingenting å si om du sier ting som «hvalkjøtt smaker som en mellomting mellom biff og fisk» eller «hvis fisk er så slankende, hvorfor er hvaler så tjukke?», det er en del av befolkningen som vil filtre ut mesteparten av ordene og komme stormende og rope «HVAL ER IKKE FISK; DET ER ET PATTEDYR!».
Og så har du det gående…

3 kommentarer

Smørbrød fra fremtiden

Av og til kjøper jeg meg niste på en bensinstasjon på vei til jobb. Så også i dag tidlig. Da jeg kikket inn i matskapet så jeg at smørbrødene var fra fremtiden. De var merket med 15/04. Et lite øyeblikk trodde jeg kanskje jeg hadde sovet gjennom et helt døgn, og at det plutselig var fredag, men jeg slo meg til ro med at de som jobbet på bensinstasjonen bare hadde rotet med hvilken dag det var. Men jeg likte tanken på smørbrød fra fremtiden, og lekte litt med den, og bestemte at jeg ville fortelle om det på facebook.

Jeg gledet meg veldig til dette, og måtte holde meg tilbake for ikke å poste det for tidlig (når det ikke er så mange pålogget som kan gi tilbakemelding. Det stemmer Jeg heter Sonja, og jeg er facebookfeedbackjunkie.) Jeg ventet og ventet, og da det nærmet seg lunch, bestemte jeg meg for at det var Tid.For.Posting. Relativt giret begynte jeg å plotte inn setningen jeg hadde kladdet ned på baksiden av en tegning (Jah,  det skjer ikke så fryktlig mye i livet mitt. En god facebookstatus kan fort bli dagens høydepunkt) og akkurat i det jeg skulle trykke ”del”, slo det meg. De hadde sikkert ikke merket smørbrødene med den dagen de var laget, men den dagen de gikk ut på dato. Og det er ikke det at jeg virkelig trodde at smørbrødene var fra framtiden, men det var en ørliten mulighet. Helt til Ockhams barberkniv forsinket skar gjennom, og det hele føltes som ufrivillig å ha fått avslørt en tryllekunst. Jeg måtte droppe facebookstatusen.  Men det ble i det minste bloggpost av det.

 

4 kommentarer

Katteblogging

Jeg klarte meg uten i over 4 år (bloggen har hatt 4-årsdag – vel, hvis jeg teller med øvelsestiden, og det gikk meg hus forbi), men nå er det tøffe tider, og tøffe tider krever tøffe metoder. Altså. Katteblogging.

Jeg har aldri likt den historien om Schrödinger katt, uten å helt vite hvorfor. Man skulle kanskje tro at jeg hadde problemer med forgiftningen av katten, men jeg er relativt lite kattevennlig, så et hypotetisk kattemord, kan jeg leve fint med. Men her om dagen, da jeg nok en gang kom over historien (jeg lever i en såpass akademisk verden, at temaet Schrödingers katt er på bordet rett som det er), skjønte jeg det endelig; sånn jeg er blitt fortalt den, er det nemlig slik at denne katten er låst inne i et lufttett kammer, med noe radioaktive kjemigreier, som har 50% sjanse for å reagere, og hvis dette skjer vil en hammer knuse en ampulle som slipper ut en gift som dreper katten. Så lenge vi ikke åpner kammeret, så kan vi ikke vite om katten er død eller levende, og vi må derfor anta at den er begge deler.

Det jeg underbevist har hatt problemer med her, er som følger: er det en ting vi kan anta at katten ikke er så er det død og levende på samme tid! Vi vet at katten ENTEN er levende ELLER død, men definitivt ikke begge deler. Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes kattezombier (men katten blir muligens radioaktiv, så hvem vet hvilke følger det vil få om den biter noen. Muligens det var det som hadde skjedd med Harald Eias Kattekvinne i sin tid)

Etter dette falt på plass, ble jeg mye roligere med hensyn til Schrödingers katt, og så googlet jeg den opp på nettet, og fant ut at Schrödinger selv aldri påstod at katten både var levende og død. Jeg tror kanskje til og med være at det er denne feilkonklusjonen han mener er problemet med kvantemekanikk; at kvantemekanikerne trekker den ekvivalente slutningen til ”katten er en zombie” , bare på kvantenivå.

Så jeg skjønner jo at det nok en gang er jeg som har misforstått, og når jeg likevel skriver denne bloggposten, så er det av tre grunner:

  1. Jeg har funnet ut at Schrödinger, i sitt tankeeksperiment, hadde med en parentes om at innretningen som inneholder radioaktiviteten og giften må være sikret mot kattens inngripen, som jeg synes er en artig detalj.
  2. Jeg elsker at det i den norske wikipediaartikkelen spesifiseres at ” Kvantemekanikken kan forøvrig ikke brukes på store ting som katter…”
  3. Jeg har fortsatt et problem med selve forgiftningsprosessen. Den virker alt for komplisert. Kan vi ikke bare si at vi pumper inn en gass som i 50% av tilfellene dreper katter? Hva er greia med å blande inn radioaktive kilder og metallhammere?

Ingen katter ble skadet under skrivingen av denne bloggposten.

,

5 kommentarer

Attn: Eiere av robotstøvsugere!

Jeg tenkte bare jeg skulle si ifra til alle eiere av robotstøvsugere, da de per definisjon må være bra folk; jeg har tenkt ut noe, som jeg er ganske sikker på at kan være nyttig for dere.

Vær snill med robotstøvsugeren din. Snakk litt med den, klapp den litt, og la den få fri litt sånn innimellom. Når robotrevolusjonen kommer, kan det være fint å ha noen på din side!

2 kommentarer

Giftmorder

Da jeg kom hjem i går, var det noe klisj på dørhåndtaket mitt. Ånei! Tenk om noen prøver å drepe meg, ved å smøre gift på døra mi? Nei. NEI! Slutt med det der med en eneste gang.

Så gikk jeg inn, låste, tok meg en dusj og la meg, og tenkte ikke mer på det.

Jeg kan hvis jeg vil.

,

Legg igjen en kommentar