Posts Tagged MGP

Ting jeg tror jeg har diktet opp

Første delen av denne bloggposten totalt undergraver andre delen.   Dette for å vise at jeg er en ærlig sjel, og at jeg deler mine nederlag i like stor grad som mine suksesser.

Da jeg gikk på barneskolen, overbeviste jeg en venninne av meg om at det var vi som hadde laget sangen «Diggi-loo Diggi-ley».  Vi skulle opptre med den i Melodi Grand Prix Junior, vi skulle ha gullsko og en kul dans. Sånn i ettertid er jeg glad for at vi var den typen jenter som var fulle av planer, men som aldri gjennomførte dem.

Men jeg tror at jeg har diktet opp en gåte.  Det vil si, jeg vet jeg diktet den opp, jeg husker det, jeg satt på skolebussen, og jeg tenkte ut en morsom versjon av en eksisterende gåte.  Jeg tror jeg er bedre på det; parodiere eksisterende ting, enn å finne på helt nye.  Og jeg husker jeg fortalte gåten til en venninne av meg, som gjetter på «luresvaret» – det som alle kunne – og jeg husker at hun lo veldig da jeg avslørte det nye alternative svaret mitt.

Jeg fortalte gåten til mange, sa aldri at jeg hadde diktet den selv – presset til å få folk til å le når man forteller vitser er høyt nok som det er.  Et års tid senere dukket plutselig gåten min opp i et Donaldblad.  Noen hadde sendt den inn.  Da skjønte jeg at gåten min faktisk var bra, og jeg begynte å fortelle folk at den var nettopp det – min.  Men det var for sent – det var en velkjent gåte innen da, og de hadde jo hørt den mange ganger før.  Du har sikkert også hørt den, men kan du med hånden på hjertet si at du hørte den første gang før 1985?  Den går som følger:

– Hva er det som går og går, og aldri kommer til døra?

– En svenske som har gått seg vill i stua.

Jeg har innsett at det ikke er jeg som diktet opp Diggi-loo Diggi-ley.  Men svenske-som-har-gått-seg-vill-i-stua, kan du aldri ta fra meg.

,

10 kommentarer

Halv post om MGP

Såh. Melodi Grand Prix. Man skulle tro at jeg snart går lei av å blogge om det, men neida. Utsyrt med med GP-notatboka og penn, noterte jeg meg gjennom kveldens opptreden, men siden jeg er så fryktelig fyllesjuk* så ble det hele ganske uinspirert (det eneste jeg er sånn passe fornøyd med er «oompa loompas from outer space» om Ukraina.  Og hvorfor insisterer Per på å omtale sangeren som mann.  Det er da vidderlig en dame?  Eller lar jeg meg lure av pupper og skjørt igjen?), og nesten alle sangene fikk 4, 5 eller 6 poeng (poengskalaen min går fra 1 til 10, og jeg får gi så mange land som jeg vil samme poengsum.) Heldigvis har John T. gjort en super jobb med å anmelde alle sangene så jeg bare henviser til ham.  [edit: Bowling Jesus har en annen bra gjenomgang]

Men ja, jeg telte antall modulasjoner og sanger som brukte vindmaskin. Jeg kom frem til 5 og 3. Men jeg var som sagt ikke helt våken. Og i ettertid tror jeg det hadde hatt mer for seg å telle sanger som hadde fyrverkeri. Dem var det mange av.

*jepp, en helt gjennomsnittlig fredagsfyll fører til at jeg fortsatt er fyllesjuk lørdagskveld etter kl 2100. Da jeg studerte tilbrakte jeg de aller fleste søndagene på sofaen under et teppe og så dårlige sitcoms og var ute og spøy i reklamepausene. Nå drikker jeg svært skjeldent.

4 kommentarer

Votes from the Sonja Jury

Her er hva jeg synes om de 10 sangene som gikk videre fra semifinalen i Melodi Grand Prix på torsdag, i fullstendig tilfeldig rekkefølge.  Jeg er ikke helt fornøyd. Man kan nesten si at jeg er litt lei meg.

Slovenia:  Mortisia synger rockeopera.  Håndlys.  ønsker meg litt et sånt.  3 poeng

Georgia:  Kul kjole!  Litt irriterende sang.  Hva skjer på ryggen hennes?  4 poeng

Serbia:  Enda en transvestitt, dame utkledd som mann denne gangen.  Overdrevent lange lyse toner.  3 poeng

Bulgaria:  Indianersang.  Brynje.  DE ser veldig glade ut for å få spille tromme.  Men sangen er STYGG!  Scatting? 2 poeng

Tyrkia:  Gull!  Store bokstaver på veggen bak.  Litt Bollywood.  Jeg tror jeg hadde kledd den jakka.  Manneshakira.  Ricky Martin burde være den eneste personen med penis som har lov til å danse sånn.  4 poeng

Ungarn:  Rart hvordan noe kan være så lavmælt og så sterkt samtidig.  Litt sånn Vonda Shephard i stilen. 8 poeng

Hviterussland:   James Bondete intro.  Noe stiv koreografi.  Skjorte åpen til navlen.  Litt overdrevent pen.  De henger på veggen! 6,5 poeng

Moldova: Jeg tror jammen meg at hun har på seg body!  GP-infisert sinna jenterock.  Hun ene fikk ikke til å slå hjul skikkelig.   6 poeng

Latvia: San Remo!  Il divo wannabes.  Kunstpause, man hører ikke det så ofte lenger.  Faller litt over i OL-sang.  6 poeng

Makedonia:  Kjedelig.  GP. Vindmaskin. 2 poeng

2 kommentarer

Grand Prix, baby!

Jeg gleder meg sånn til i kveld.  Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle angripe disse «semifinale»-greiene.  I begynnelsen ville jeg bare ignorere hele greia, og så, siden Norge er med, så tinte jeg opp for det, og nå har jeg bare bestemt meg for å late som om det er the real deal, og kose meg med det.  Det som irriterer meg er jo at de spiller sanger som skal være med på radioen.  Jeg liker The Ark sin ganske godt etterhvert, og jeg føler det blir ganske urettferdig ovenfor de andre sangene.  (Som jo var grunnen til at jeg var skeptisk semifinaler i utgangspunktet – når finalen kommer så har man jo hørt halvparten av sangene før)  Men jeg er mest glad.  Yohoo!

4 kommentarer

Melodi Grand Prix Norge – 2007

Mens MGP er konkurransen alle andre elsker å hate, så kjenner jeg at jeg hater litt at jeg elsker den.  Men ja, ja, jeg er kul på andre måter.  Og her er stemmene fra Sonja-juryen:  

1. Hooked on you – Infinity 90-talls dance-greie. Jeg er så glad for at denne sangen er først, slik at vi blir ferdig med den. Jeg husker jeg måtte være fryktelig full på 90-tallet for å orke å danse til sånn musikk, og nå er jeg klin edru. Han gir meg the heeby jeebies, men hun har glitter i håret. Det liker jeg. Oh. Pauker! (men de hjelper ikke). 1 poeng2. Vil du ha svar – Jenny Jensen

Dainsbain. Det funker bedre i GP enn på fæst. Minner om noe danske 80-tallsbidrag. Rødt korsett med cerice for i ermene. Huh! Jenny virker så glad for å få lov til å være der,da. Det er litt sjarmerende. 2 poeng

3. Maybe – Trine Rein, Andreas Ljones

Endelig en sjanger som ikke krever at jeg drikker meg sanseløs. Det er vel på en måte 90-tallet dette også, bare på en helt annen måte enn sang nummer en. Han har faktisk fyr i fela. 6 poeng

4. Chicken Rodeo – Dusty Cowshit

Jeg liker køntri litt, mest pga kule tekster (favoritten er «Did I shave my legs for this?»), men HVA er dette? Køntrirap? Cotton Eyed Vazelina? Liker konseptet Chicken Rodeo, og minst to av instrumentene de spiller på, men lite annet. 3 poeng

5. Love on the Dancefloor Torhild Sivertsen and the funky family

Torhild holder seg jammen meg bra. Kvinnelig trommeslager! Kult. Det funker(!) forsåvidt men ikke helt min type musikk. «Shake it, break it, move it make it». Huh! Seriøst? 4 poeng

6. Rocket Ride Janicke Abrahamsen

Åh! Hvis jeg skulle vært med i Grand Prix ville jeg også hatt spacedrakt, laserpistol og gullstøveretter. Min spacedrakt skulle vært hakket kulere, da. Dette er jo litt dance-ete, dette og, men jeg liker det mye bedre enn nummer 1. YEAH, modulation! Dansen minner meg litt om We are the Playmomen-dansen til Boyzvoice. Den mest GP-ete sangen. 7 poeng

7. Wannabe Crash!

Pop punk ! Gutte-Avril Lavign’er. Gitar triks. Har ikke sansen for det han gjør med stemmen sin, men er ellers begeistret. Jeg liker kommers-punk, litt på grunn av trommene, men mest fordi det er så selvmotsigende. 8 poeng

8. Ven a bailar comigo Guri Schanke

Søkke ta, hun har fine bein! Latinopop har alltid vært veldig midt på treet for meg. Så også her. Menn bør ikke danse med strutsefjærvifter. 5 poeng

,

18 kommentarer

Apropos Grand Prix

Mest for å teste om jeg får til disse youtube-greiene, og litt fordi jeg har lyst:

,

4 kommentarer

Finalekalas

Jeg liker Grand Prix.  Og jeg har ikke engang skamvett til å være skap-Grand Prix-fan.  De fleste som kjenner meg godt, vet at jeg liker det, og det finnes flere som ikke kjenner meg fullt så godt som også vet det.  Jeg har sett de fleste norske og internasjonale finalene, og jeg har topp fem norske og internasjonale yndlingssang-lister.  Jeg sitter og noterer, kommenterer, sms’er om jeg er alene, av og til stemmer jeg til og med. Det er vel en slags ironisk kjærlighet til det hele, men likefullt kjærlighet.

Jeg forstår at vi nå er såpass mange land i Europa, og i GP, at det er nødvendig å dele det hele opp i en semifinale og en finale, men jeg fatter og forstår ikke at det skal være nødvendig med ikke mindre enn fem norske finaler.  Tre delfinaler, en sistesjangsenfinale, der 3. og 4. plassene fra delfinalene konkurrerer om å få være med på en bonusplass og så den endelige norske finalen.  Jeg nekter å tro at dette handler om sms-stemme-pengene, men hva annet kan det være?

23 kommentarer