Hvilken mus er den beste gjennom tidene

Plosiv ryddet i bokmerkene sine, og en av dem var «Beste mus gjennom tidene», jeg synes det var en snodig kåring, men prøvde likevel med en gang å tenke på hvilke mius som ville bli nominert i en slik tevling. Jeg klarte å tenke ut to: Mighty Mouse og Mikke Mus. Jeg var ganske sikker på Mikke Mus ville vinne, da jeg ikke en gang skjønte hvorfor jeg visste om Mighty Mouse. Da jeg klikket på koblingen ble jeg mektig skuffet; det var nemlig en kåring av beste datamus.

Nå dette snudde alt på hodet; fra å tenke at en kåring av tidenes beste mus var tullete og overflødig, så ble jeg plutselig av den mening at Internettet trengte en sånn kåring. Og grei som jeg er stiller jeg bloggen min til disposisjon. Jeg ser likevel at dette muligens er et noe smalt tema, så jeg tar på meg å presentere finalistene (som er de musene jeg klarer å komme på i skrivende stund) så er det opp til dere lesere å kåre den beste.

Her kommer en helt objektiv presentasjon av hver enkelt (har ikke tid til å researche; Glee begynner om 9 minutter og jeg har sett 6 episoder back-to-back nå for å komme a jour med TV2) :

1. Mikke Mus – oppfunnet av Walt Disney for nesten 100 år siden. Kulest når han er detektiv.

2. Mighty Mouse – en eller annen form for superheltmus.

3. Jerry – av Tom og… en ondsinnet sadist av en mus som terroriserer den noe enkle katten Tom som bare gjør jobben sin/følger instiktet sitt, og prøver å holde hjemmet sitt rent for skadedyr.

4. Lillemusmei – min usynlige venn da jeg var barn. Også del av barneforestillingen Askepott og Lillemusmei som jeg mistenker jeg må ha sett og elsket på ett eller annet tidspunkt. Forhåndsfavoritt, da jeg har tenkt å rigge pollen slik at Lillemusmei vinner uansett.

5. Klatremus, Bestemor Skogmus, Stabbursmusa, Morten Skogmus og de andre Egnermusene. De må stille som en kandidat fordi det er så sykt mange av dem.

6. Fivel – den russiske musa som drar til Amerika og synger under månen når han savner søsteren sin.

Stem i vei:

Ostekjeks

Jeg tenkte jeg skulle fortelle at jeg lagde pacmankjeksene som Iversen anbefaler i dag.  Jeg hadde ikke hvetemel, da, så jeg brukte noe rart brunt mel som jeg har stående i en glasskrukke og som jeg har glemt hva er og som har en rar bismak.  Det er mulig det er spelt eller hirse fra en periode jeg plutselig var sunn. Jeg hadde heller ikke cheddarost, så jeg brukte Norvegia  (en ost jeg så å si aldri har i hus, men nå har jeg ikke fungerende bil, så jeg handler på bensinstasjonen på andre siden av veien, for jeg gidder ikke å bære mat helt fra butikken.  Osteutvalget på Shell er heller labert).  Dessuten gadd jeg ikke oversette og regne om de amerikanske målenhetene, så alle ingrediensene ble hatt oppi på slump.  Og, ja, jeg droppet vannet, da deigen var bløt nok, nesten for bløt, jeg tror det hadde blitt klissete å kjevle den.  Jeg hadde sikkert i for lite av det ekle brune melet, men det er greit, for det ble nok mindre rar ettersmak av det.  Og ja, som sagt, tror ikke det hadde gått an å kjevle, så jeg prøvde ikke en gang å lage sånne pacmanfigurer, bare trillet noen kuler som jeg trykket flate.  Og stekte mellom to reklamepauser i The OC.  Jeg tror ikke jeg sjekket hvor lenge de skulle ha stått i ovnen.  Så det jeg egentlig forteller her er at jeg har laget ostekjeks i dag.  De ble ganske gode.

Grønn Pizza

Som lovet kommer nå bilde av pizza med grønn ost.

Som dere kan se feiget jeg ut litt og hadde mozzarella på en del, tilfelle det skulle smake Bellmann (egentlig skulle halve pizzaen være dekket av mozzarella, men – Å! – rå mozzarella er så godt når man er sulten, så en god del av bitene nådde aldri så langt at de fikk fullført sin livssyklus og dekket en pizza), men det ble ytterst vellykket, selv om det kanskje ikke ser så bra ut.  Osten egnet seg faktisk bedre som gratineringsost enn som vanlig påleggsost.  Bortsett fra at den ble sykt varm (dette kan også ha vært tomatsausen), og jeg brant ganen* min skikkelig.  Vi snakker diger vannblemme opp bak tennene.  Føles det som, jaffal, jeg fikk aldri sett på den.  Jeg prøvde å fotografere den, men etter 3 bilder gikk kameraet tomt for batteri, og jeg satt igjen med to bilder med lys og skygge, og ett av nesa mi, tatt nedenfra.

*I Sogn og Fjordane kaller de ganen for «munnhimmelen».  Det er et av yndlingsordene mine.

Fire avsnitt nesten uten sammenheng

Jeg tenkte egentlig jeg skulle skrive litt om Tre nøtter til Askepott, siden det kommer inn en del søkestrenger om den, men har fått den siste Harry Potter boka, og vil heller lese. Det som det synes å være mest usikkerhet rundt er navnet på dyra, så dem har jeg klart å finne da. Hesten heter Juracek, hunden Kasperle og ugla Rozarka. Ja, og musikken er stort sett laget av Karel Svoboda.

Jeg kjøpte meg en grønn ost. Den kostet latterlig mye, og jeg ville nok fått samme smaksopplevelsen med et tynt lag med pesto under hvitosten, men se så kul den er:

Bonus ved å ha en svenske i omgangskretsen sin: Den norske oversettelsen av Harry Potter byr på ekstra moro. Fniser nå litt hver gang snoppen som brukes i Rumpeldunk blir nevnt.
«En snopp må ikke berøres av bar hud før den slippes»
«Jeg merket meg at fødselsdagskaken din hadde form som en snopp»
«Og mens hjertet hamret fortere, satte han munnen mot snoppen»
Ja, så barnslig er jeg.

Man vet man bruker litt for mye tid på blogging, når man istedenfor å dagdrømme om å ha kjæreste planlegger hva man ville skrive om man skulle få en.

Kan man bruke ricotta som pizzaost?

Jeg har tenkt på at kanskje skulle begynne å matblogge litt.  Men jeg er ikke så flink til å måle og veie når jeg lager mat, og da blir en dæsj ditt og littegranne datt, og i det hele en veldig unøyaktig oppskrift (en venninne av meg har i 10 år prøvd å finne ut hvor mye oregano jeg har i oreganobrødet mitt, men får aldri vite det for jeg aner virkelig ikke, og jeg glemmer alltid å sjekke når jeg lager det).  Dessuten er det jo veldig mange fine matblogger og kokebøker generelt på nett, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det litt annerledes.  Jeg blogger retter (eller rett – vi får se om det blir flere av disse) som det ikke anbefales at du lager selv.  Jeg gjør mattabbene for deg.  Med bilder.

Jeg lagde pizza til et selskap i går, og tenkte å lage restepizza til meg selv i dag.  Det var planen hele veien, så hvorfor jeg brukte opp all mozzarellaen i går, aner jeg ikke.  Jeg skulle altså lage pizza, og hadde ikke mozzarella.  Eller ferdigrevet norvegia, eller annen tradisjonell pizzaost.  Men jeg hadde ricotta, og jeg tenkte ost er ost, så vi får prøve.

Jeg rullet altså ut ferdigpizzadeigen (med unntak av det tidligere nevnte oreganobrødet er jeg helt håpløs på gjærbakst, så jeg gadd ikke prøve en gang), og har på restene av gårsdagens tomatsaus, bestående av en boks hermetiske tomater, 3 vanlige tomater, en gul smakspaprika, noen soltørkede tomater i olje, et par spiseskjeer ricotta, litt pesto og litt hvitløkspaste.  Her er bilde av noen av indegriensene (- det er vel en av de tingene jeg bør lære meg når jeg skal bli matblogger; hvordan skrive indigrenser riktig), da jeg lagde tomatsausen i går, har jeg ikke alle lenger så dette er bilde av det jeg hadde tilovers.  Stand-indegrenser, kan man si.

Dette er vel en sånn rett som hadde gjort seg med noen ferske basilikumblader.  Men det har jeg ikke.

Altså man varmer litt olje i en gryte og steker litt løk i til den er gyllen, eller brun, eller til du er ferdig med å blande sammen de øvrige inidegrensene som skal i tomatsausen.  Det er de jeg nevnte i forrige avsnitt.  Plukk bort de delene av paprikaen og tomaten som ikke kan spises, del så opp de spiselige delene, og kjør dem i en eller annen form for mixer, sånn at alt blir most sammen.  Hell smørja oppi gryta med løken og la småkoke.  I minst en halv time, gjerne lenger, men ikke så lenge at det blir seende ut som et rødt ørkenvulkanlandskap nedi der.  Det beste er å sette seg til å leke med dataen, og sjekke gryta og røre litt rundt i den hvert tiende minutt.  Du skjønner når det er ferdig (oi, jeg har visst skjært over i vanlig matblogging her, og antar at du vil lage denne tomatsausen.  Det er en veldig bra tomatsaus, så det er kanskje ingen dårlig idè.).  Så smøres det hele utover pizzabunnen, og så kommer den delen som du ikke nødvendigvis trenger gjenta: klatter med ricotta utover det hele.

Jeg hadde sett for meg at ricottaen skulle smelte utover, og gi en gyllen pizzaaktig overflate.  Det skjedde ikke:

Nei, det er ikke samme bilde som i stad, det er «pizzaen» som ser akkurat likedan ut som den gjorde før den ble stekt (i 15 minutter på 200 grader).  Ricottaen er fortsatt i klumper.  Det smakte helt greit, altså, men det føltes ikke som pizza.

Jeg håper ikke at noen er skuffet over at det ikke kom en sånn skikkelig katastrofeending på denne posten. Jeg ser at jeg muligens har lagt opp til det.  Men det er altså ikke sånn at ricottapizza er død og fordervelse.  Det er bare ikke like godt som vanlig pizza, og siden ricotta er både dyrt og vanskelig å få tak i, så er ikke dette egentlig noe som anbefales til gjentagelse (men noen spiseskjeer ricotta i pizzasausen er så absolutt å anbefale, det gir en kul smak)

Jeg tror optikeren min tror jeg er litt idiot

Jeg hadde tenkt å skrive en post om hvor teit optikeren min er som ikke kan gi skikkelige beskjeder. Men da jeg kom et stykke uti teksten, så jeg at det ikke gikk helt min vei, så jeg begynte på nytt, med en vinkling på litt mer om kommunikasjon, og hvordan noe som er helt logisk for noen må forklares for andre som ikke jobber med det til daglig. Etter hvert så jeg at det heller ikke ga virkeligheten helt rettferdighet, så jeg gjør kort prosess, og tilstår: Jeg er ute av stand til å oppfatte instruksjoner. Jeg har byttet fra daglinser til døgnlinser og kjøpt meg briller, og har i den forbindelse vært hos optiker 6 –seks –ganger denne måneden. Enten kommer jeg til feil tid, eller så har jeg ikke gjort det jeg har fått beskjed om før jeg skal komme, eller så har glemt å bestille time før jeg dukker opp, og det er ikke måte på.

Jeg har også i løpet av den siste uken tre ganger prøvd å kjøpe ny hovedlyspære til bilen, uten å klare det.

 

Apropos pannekaker:

Jeg påstod for en stund siden at man kan fryse ned mascarponeost – vel det kan man helt sikkert, men det er jo ricotta som er så vanskelig å få tak i butikken, og det er denne jeg har fått vite av folk som har greie på det at man kan fryse ned.

 

 

Og en ting til:

Jeg gikk forbi en fotoboks i dag, akkurat i det den blinket. Gjett om jeg følte meg som Speedy Gonzales!

Shoppeblogg

Nå skal det moteblogges så det ljomer etter. Eller kanskje ikke moteblogge sånn som det gjøres av proffene, så mye som assesoarblogges. OK da, jeg har tenkt å bruke flickr til å poste bilder på bloggen min (takk for til Undre for det tipset) og bruker gårsdagens shoppingpalooza til å teste det.

Først ute er disse fantastiske glittereyelinerne fra The Make Up Store

(TMS har nettside, men den er verdens tregeste til å laste, og dessuten kan man – skuffende nok – ikke kjøpe noe der, så jeg gidder ikke linke). Tror ikke helt jeg fikk med meg de fargene jeg ville ha, men jeg får nok bruk for dem likevel.

Så prakteksemplaret: DKNY-sko.

De dyreste jeg noensinne har eid, hvis man ser bort ifra CK-skoene jeg kjøpte på salg en gang da jeg egentlig boikottet Calvin Klein, fordi han hadde uttalt at han ikke ville at kvinner over størrelse 38 skulle bruke klærne hans (så strengt tatt var det vel CK som boikottet meg)

Deretter et par øredobber som jeg fant på Voice of Europe for bare 20 kroner

Der sparte jeg så mye penger, at jeg føler det rettferdiggjør all shopping for minst en måned framover.

Så hårstæsj:

Den Catwalk-pasten gjør fantastiske ting med krøllet hår, men man må være forsiktig at man ikke bruker for mye, for da får man hvite striper i håret, og det ser ut som om man har malt.

Konge paraply:

Og til slutt blomster:

Det stemmer; jeg kjøper røde roser til meg selv. Jeg tror man må finne opp en ny grad av patetisk for meg, men det er jo ingen andre som kjøper blomster til meg, så hva skal en jente gjøre?

Dessuten kjøpte jeg en mascarponeost, som jeg ikke gidder poste bilde av, for… vel det er ost, men jeg fikk et godt råd av hun jeg kjøpte den av: Det er ofte vanskelig å få tak i Mascarpone Ricotta, for det er ferskvare, og det er et underskuddsprosjekt for butikkene å ta den inn. Men den kan fryses, så neste gang du kommer over noe i butikken, så kan du ta med deg et helt lager hjem, og fryse dem, så har du masse Mascarpone Ricotta når du trenger det.

Og siden jeg likevel driver og deler ut råd: For dere som vil ha tak i Yadereklamen; prøv youtube.

Denne posten er dedisert Thomas