Posts Tagged reise

Skryt av nærkjendisopplevelse, hårrekord og bil

Jeg var i Sverige i helga (Reisesvensken har gifta seg. Yay!), og her er noen av … vel, ikke høydepunktene, men … ting som skjedde.

Jeg satt ved siden av en kjendis på Arlanda dritlenge. Jeg aner ikke hvem det var, men hun hadde lyst hår og gitarkasse (med en gitar i, regner jeg med) som folk drev og snublet i, og det kom en fyr bort og spurte om autografen hennes.

Jeg har satt ny personlig rekord i antall fliseklemmer i håret samtidig (34)

Jeg har fått kjørt i (dvs sittet på i) en 1959 Impala. Jeg er ikke spesielt bilinteressert, men fy fasan! det der var kult.

Advertisements

, ,

6 kommentarer

Gale rettetangdama

Jeg var i Australia i desember. Jeg så koalaer og kengurer, Operahuset og Oprah Winfrey, Teatersport og teatersport et annet sted, men det jeg har endt opp med å fortelle om flest ganger er historien om den gale rettetangdama.

Dette var et lite stykke ut i ferien, jeg skulle sjekke ut et kjøpesenter hvor det visstnok skulle være en bra kjolebutikk. I fellesarealet ble jeg stoppet av en ung dame med en rettetang i hånden, som lurte på om hun  kunne få demonstrere den på meg. Alle dusjene hadde vært opptatt da jeg stod opp den morgenen, og håret mitt, som burde ha vært vasket, ble det ikke og var nå gigantisk på grunn av skitt, svette og høy luftfuktighet (er det noen som husker den Friendsepisoden med Monica og håret? Jeg kan bekrefte at det skjer i virkeligheten også), så jeg takket gladelig ja til en demonstrasjonsretting, samtidig som jeg opplyste om at jeg allerede har to rettetenger, og neppe kommer til å kjøpe en til.

Jeg setter meg på en sånn friørbarkrakk, og GaleRettetangDama (GRD) spør meg hvor jeg kommer fra.
Jeg svarer Norway
GRD: Where?
Jeg: Norway?
GRD: I’ve never heard of it.
Jeg: Oh, it’s in Europe
GRD: I’m from Europe – I’m from France
Jeg: Oh.. Eh.. you know Norway? It’s the bit on the top?

Vi holder på litt sånn, og det viser seg til slutt at hun HAR hørt om Norge, hun visste bare ikke Norway var det samme som Norvege, men jeg hadde ikke det beste førsteinntrykket av henne.

Så spurte hun om jeg visste hvorfor rettetenger ikke var bra for håret, så svarte jeg «fordi det er varmt?». «Nei, det er fordi de er laget av stål! Våre rettetenger er kjeramiske» For de av dere som har anstendig hår og ikke vet ting om rettetenger, så har jeg nå tenkt ut følgende lignelse: Det er som om hun hadde spurt meg «Vet du hvorfor bensindrevne biler er så farlige?» og jeg ville svart «pga CO2-utslippene!» og hun hadde parert med «NEI! Det er fordi det er i bly i bensinen. Vårt bensin er blyfritt!!» (Nå er det vel strengt tatt ikke forbudt med stålplater i rettetenger enda, men for mitt vedkommende kunne det likegjerne vært det. Jeg synes det er en bra lignelse)

Så fortsatte hun med å spørre meg «Vet du hvorfor våre rettetenger er så spesielle?» Jeg svarte lydig nei. «Fordi de kommer fra Europa!» Jeg var nå helt målløs, og klarte ikke formulere det spydige svaret hun hadde fortjent, og bestemte meg bare for å vente til hun var ferdig, og så stikke derfra så snart som mulig.

Hun begynte å rette håret mitt, og mens hun strøk tanga gjennom håret mitt og forklarte at den bare trengte ett strøk innså både hun og jeg at det ikke stemte, og beskjemmet måtte hun gå gjennom det to ganger til. På dette tidspunktet gjorde jeg nok en gang klart at jeg ikke ville kjøpe noe (selv om kammen hennes var kul, men hun uttrykket skepsis til måten jeg så på den på), så hun dro fram en minireiserettetang. En super innretning, som jeg bare to uker tidligere hadde kjøpt meg et eksemplar av, noe jeg fortalte henne. Til dette svarte hun «I don’t believe you» Og jeg bare «WHAT!?» og hun gjentok «I don’t believe you», hvorpå jeg ble fryktelig amerikansk, hoppet ned fra krakken med et fornærmet «I’m not gonna sit here being accused of lying» og marsjerte avgårde med et «OH MY GAAWWD» og akkurat når man trodde at det ikke kunne bli mer dramatisk, begynte hun å rope «I believe you! I believe you!» etter meg.

Jeg fikk tak i en veldig fin kjole, da.

,

3 kommentarer

Uoffisiell reisedagbok, Sydney.

Ting jeg har sett:

To stykker som utøver Thai Chi parken, hvorav en av dem er skikkelig, skikkelig, skikkelig dårlig

I samme parken: mester og elev som bedriver en eller annen form for Thai Chi-ballett med sabler

To stykker som sitter på et tak og spiller gitar og blåseorgel.

En Kenny Rogers-lookalike som kjemmer håret sitt med en voldsom energi (ja, jeg har nevnt ham før, men han gjorde et uutslettelig inntrykk)

Annet:

Jeg sliter med jet lag, og tvinger meg selv til å holde meg våken til klokka ett, i et desperat forsøk på å vri døgnet i riktig retning. Jeg er så trøtt at jeg er svimmel, selv om det også kan ha vært fordi det åpne vinduet mitt er rett ved ventiasjonssjakten, og noen tydeligvis har røkelsefest ett eller annet sted i bygningen. Hva er effekten av passiv hasjrøyking?

Den fjerde dagen oppdager jeg at jeg har mistet tannkosten og -kremen min. Jeg husker at jeg la dem fra meg på fellesbadet, og tenkte “de må jeg ikke glemme”. Så gjorde jeg nettopp det. Dessuten er jeg tom for deodorant. Så når jeg kjøper meg frokost, kjøper jeg meg også  tannkost, tannkrem og deo. Jeg har handlet frokost av fyren i ½ uke nå, og for ham ser det ut at det først nå slår meg at jeg kanskje burde ha noen toalettsaker. Jeg har fryktelig lyst å forklare ham situasjonen, men klarer å motstå fristelsen,.

2 kommentarer

Dette er ikke feriebilder fra akvariet i Sydney

Dette er kunst. Det er en installasjon jeg har valgt å kalle «Prøver å ta bilde av et nebbdyr», og det illustrerer kunstnerens ønske om å fange noe nytt og spennende, før hun til slutt gir opp, og går tilbake til det trege, trauste som hun kjenner og som svømmer langsomt.

Klikk på bildene for å studere kunstverket nærmere (og for å få se glimt av nebbdyrhale og -rygg)

2 kommentarer

D’OH-quiz-oppfølging (eller mangel på…)

Hey, jeg er jo med i Tordenbloggen, jo! Da far jeg vel heller gjore en innsats og prove a blogge litt. Dere som aldri har vaert her foer og kommer derfra for a sjekke ut bloggen min: les denne posten, den skal vaere sann passe morsom og oppsummerer hva denne bloggen handler om ganske greit. Eller sa kan dere bare fortsette a lese herifra (men denne posten er altsa ikke kvalitetssikret pa samme mate).

Jeg er i Sydney for tiden (derav mangel pa norske bokstaver. Jeg har med meg knottaspc-en min, og jeg har har kjopt en sann skikkelig fancy stikkontaktadapter(?), men stikkontakttingene til pc-laderen er for tykke, og vil ikke skvises inn i adapteren, og etter a ha tilbrakt 2*11 timer i et trangt flysete, har jeg full forstaelse for akkurat det der, men det er likevel irriterende. Jeg brukte noe sant som en time i gar pa a lete etter en Australsk ledning til PC-en min her, uten hell. Men jeg sa en Kenny Rogers-lookalike kjemme haret sitt med en energi som jeg aldri har sett noen kjemme haret sitt med foer,  i kjokkenavdelingen i et kjopesenter, sa det var ikke helt bortkastet. Uansett, poenget er ingen norske bokstaver (eller bilder) til jeg har funnet australsk stromledning til pc-en (skal prove igjen i dag)

Det jeg egentlig hadde tenkt a gjoere, var a ha en bloggdag i dag. Siste oppgave i D’OH-quizen gikk nemlig ut pa a tipse meg om ting jeg kunne gjoere i Sidney, men sa viser det seg at selv om forslagene som kom inn var veldig artige, sa var mange av dem praktisk vanskelige a fa gjennomfoert ( «Overlev haitbitt.» og «Ri på en kenguru», hvor Steve Irwin ser dere for dere at jeg er? Apropos Steve Irwin, Iversen foreslo at jeg skulle besoeke grava hans. Den viser seg a vaere i Queensland, sa det gjoer jeg ikke,  men jeg har hilst pa en koala, som var forslaget han ikke kom med var). Jeg har dessuten lest Down Under av Bill Bryson, og har tenkt meg til Glebe i dag (Kristins forslag). Lea foreslo jo ogsa at jeg skulle dit, for a se improvisert komedie. Men det var pa fredager, som var i gar, og da var jeg fortsatt rimelig jet laged (jeg vaknet 5:15, sa jeg er pa vei til a vaere noenlunde i rytme, men neste gang jeg skal ha sommerferie pa vinteren drar jeg rett soerover, til Afrika et sted. Kroppen min er ikke noe god pa a omstille seg tidsmessig), men jeg har billetter til Cranston Cup Grand finale i kveld, som er finalen i et slags teatersport arrangement. Og den er ikke sa veldig langt fra Glebe. Jeg kommer ikke til a forsoeke a klatre opp pa Operaen, som var det andre forslaget til Lea, men jeg leker faktisk med tanken pa a ta en tatovering hos Pretty in Ink. Og ikke bare fordi jeg liker ordspillet sa veldig.

Jeg likte ogsa forslaget om a besoke steder fra film locations, men jeg har dessverre sett alt for lite Australsk film. I morgen drar jeg til Parmatta, da, sa da skal jeg se om jeg finner Brudebutikken fra Muriels Wedding.

Beklager mangel pa linker til folk som har kommet med forslag til denne posten, men jeg er pa ferie, og da kan man gjoere som man vil, og jeg vil blogge slepphendt. Her er den posten hvor oppgaven var, og forslagene er i kommentarfeltet. Klikk dere inn og sjekk ut de forskjellige bloggene derifra, folkens!

Der vil forresten dukke opp diplom og premier til vinnerne av quizen, men ikke foer til neste ar, da november ble noe travlere enn jeg hadde planlagt. Jeg ble dessuten anemisk og tiltakslos, da jeg gir blod, og bare har latt vaere a ta de jerntablettene de gir meg etterpa. Jeg har skjerpet meg na, da.

,

2 kommentarer

Dagstur til Kina

Dette har hendt sa langt: Jeg har tilbrakt en hyggelig langhelg med familie i Tyskland, og skal na videre til Sydney, hvor jeg skal vaere i to uker. Pa vei dit mellomlander jeg i Shanghai, hvor jeg har 12,5 timer foer flyet gar videre.

Jeg blir kjent med to tyske jenter pa flyplassen, som ogsa har ganskem ange timer til disposisjon i Shanghai. Vi drar inn til byen sammen – visumet som jeg sleit sa hardt med a fa tak i (jeg tror det burde ha vaert en bloggpost, men det ble det liksom aldri) viste seg a ikke vaere nodvendig for en dagstur… Etter en time pa t-banen kommer vi inn til sentrum. Der hopper vi pa en guidet busstur rundt Shanghai (det er med Big Bus Tour, som jeg ogsa har kjoert rundt med i London og Dubai. De holder til i 6 byer rundt om i verden, og na har jeg vaert med halvparten av dem. Synes det er litt artig). Det er en fin tur – litt kald, vi sitter pa taket, men vi far med oss mye.

Etterpa drar jentene tilbake til flyplassen, men jeg bestemmer meg for a bli litt lenger. Nar jeg kommer opp fra t-banen moter jeg pa en ungt kinesisk par. De spor meg hvor jeg kommer fra, vi snakker litt, og de inviterer meg med pa tesmaking. Jeg folger etter dem gjennom Shanghais gater, jeg lettere nervos – tenker pa advarslene jeg har fatt av kollegaer pa jobb om at jeg ikke ma bli Shanghaiet (de av dere som husker  haiker/oksemorder-historien min, kan tenke dere hva som gikk gjennom hodet mitt – jeg vil vel ikke ende opp med a matte skrubbe dekk pa en bat resten av livet!) (Kinerne hadde forresten aldri hort om uttrykket ”a bli Shanghaiet”, men de hade heller aldri hort om Elvis eller bokstaven Q, sa de om det), men vi ender opp inne pa et knottlite rom hvor vi far servert masse forskjellig te av en dame. Vi sitter pa stubber og smaker all slags te, og laerer hvordan man skal skille god te fra darlig te, jeg laerer a si takk og skaal pa kinesisk  og det er i det hele tatt veldig hyggelig. Det er grisedyrt, da, jeg blir ogsa overtalt til a kjope med noen tekopper, og betale litt for hun ene som er med, fordi hun er sa ung, og jeg ser for meg at det kinesiske paret, etter at vi skiller lag, loper tilbake til tedama, og de deler fortjenesten pa overprisingen. Hva vet jeg. Kanskje det bare er sa dyrt med te i Kina.

Etterpa drar jeg til museumet for byplanlegging, og ser pa hvordan Shanghai har vaert og kommer til a bli. Sa snubler jeg over et neglestudio, hvor jeg far ordnet meg en fransk manikyr. Jeg prover a si takk pa kinesisk til dama, men etter blikket jeg far a domme, er det mulig at jeg sier Skaal! istedenfor. Sa tar jeg tar t-banen tilbake til flyplassen. I stasjonen moter jeg en fyr fra Sor Korea, som sier at jeg ser ut som Askepott, og han ser ut som Mikke Mus, og jeg tror han blir litt snurt nar han ikke protesterer. Ikke vil jeg klemme ham heller, men jeg synes jeg har snakket nok med fremmede folk for en dag,  og jeg klemmer da for pokker ikke folk jeg ikke kjenner! Pa flyplassen spiser jeg middag, foer jeg tar flyet videre til Sydney.

,

5 kommentarer

Desember.

Jeg har lagt ut på reise. Det kan være at det dukker opp uoffisielle reisebrev på bloggen her, det kan også ikke være.  Foreløpig  er det bare observasjonen om at de fikser fly på samme måte som jeg fikser pc-en min (skru av alt, vente litt og skru på igjen) og det at jeg var ute og akte med en 2-åring og en 33 år gammel brasilianer som aldri hadde sett snø før i dag. Jeg vet ikke hvem av dem som koste seg mest.

… som har vært høydepunktene. Jeg begynte på en setning lenger oppe der, som jeg aldri fikk avsluttet.

Men det jeg mest av alt ville fortelle, er at jeg har brukt mer tid på å pynte bloggen enn leiligheten til jul. Nå skal jeg riktignok ikke være i leiligheten min i desember, og flickr hadde lagt om systemet siden i fjor, så jeg klønet unødvendig lenge med å få på plass banneret, men likevel føler jeg at jeg har tatt mine første steg til å flytte inn på Internettet på heltid.

2 kommentarer