Posts Tagged sonjaskolen

Armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtverrsnittets tyngdepunktsakse

Ja. Dette er muligens en noe smal post, kanskje ikke helt i interessefeltet til en gjennomsnittlig bloggleser. Dere får tilgi meg, dette er mitt forsøk til å gi noe tilbake til de fantastiske mennenskene som googler så mye rart for å komme til bloggen min. Dessuten vet jeg jo at jeg av og til gjør meg litt dummere enn hva jeg er i underholdningens navn. Dette er et forsøk på å vise at jeg ikke bare er dum, men også smart(!)

Jobben min går tidvis ut på å finne ut hvor mye armering man må ha i en betongsøyle for at den skal holde. Dette gjør jeg ved å regne ut hvilke laster som virker på søyla, og plotter dette inn i et dataprogram sammen med foreslått armering, og så sier dataprogrammet om søyla holder eller ikke. Knekker den så kjører jeg på med mer armering, evt. et større søyletverrsnitt helt til jeg finner noe som holder. Etterhvert vet jeg jo ett og annet om hva som bør holde og hva ikke, så da jeg for noen dager siden fikk helt håpløse mengder med armering på en søyle som ikke egentlig skulle gjøre så mye annet enn å holde oppe en halv vegg, så bestemte jeg meg for å gjøre litt mer nøyaktige beregninger. Det ene tok det andre, og nesten før jeg visste ordet av det satt jeg der og tegnet momentdiagram, beregnet slankhet og 2. ordensmoment, og gjorde ting jeg egentlig ikke har gjort etter at jeg var ferdig med studiene.

Det var i løpet av disse beregningene jeg fikk behov for å finne «armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtversnittets tyngdepunkt». Det stod ingenting i de 4 bøkene jeg hadde brukt så langt for å finne formler, så da googlet jeg. Og hva skjedde? Ingen treff! Det er visst ikke bare murglumf google har trøbbel med. Jeg bor jo praktisk talt på internettet, så om noe ikke får treff i google, så blir jeg litt stressa. Finnes ikke dette, liksom? Jamen, jamen… jeg må jo ha tak i det!

Det hele endte med at jeg gravde fram en gammel utgått Norsk Standard, som jeg brukte mens jeg studerte, og som jeg hadde notert litt i. Og tror dere ikke: ved definisjonen av IS(IS er da armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtverrsnittets tyngdepunktsakse) hadde jeg notert følgende:

IS = (h’/2)2*AS

Etter litt leting fant jeg også ut at h’ er avstanden mellom armeringen på hver side*, og at AS er samlet armeringsareal vet jo alle, så den saken skulle være grei. Så vær så god, neste person som har behov for å google armeringens arealtreghetsmoment beregnet om betongtverrsnittets tyngdepunktsakse. Dette er min gave til deg. (selv om, nok en gang, må jeg advare mot å bruke bloggen min som kilde ved for eksempel skriving av oppgaver. Jeg tror ikke den er anerkjent lærebok i noen som helst miljøer)

Etter nesten to dager med beregninger, 9 tettskrevne sider, og alle hodepiners mor sjekket jeg med dataprogrammet mitt igjen, fant jeg ut at jeg hadde plottet inn feil lengde på søyla, og det var derfor det ikke holdt. Så mye for mitt forsøk på å vise at jeg er smart, liksom.

*h’=h-2*OD-2*Øbøylerhovedarmering

,

11 kommentarer

Hvordan bruke litermål

Nei, det blir ingen ti-post-serie, det var bare tull, men jeg tenkte jeg kan jo ett og annet om å bruke litermål, og når det tydeligvis finnes folk der ute som lurer på hvordan man håndterer dette husholdningsredskapet, så hvorfor skal jeg ikke veilede dem?  Så altså;

Hvordan bruke litermål – av Sonja, Dronninga av Alt

Ta frem litermålet, og sett det på en plan overflate. Hvis du ikke har en plan overflate, sett det på en skrå overflate. Hvis du ikke har noen overflater i det hele tatt, verken plane eller skrå (matlaging i verdensrommet for eksempel), hold litermålet i hånden.

Hell det du ønsker å bestemme mengden av i litermålet. Dersom det du skal måle er tørrvare, som mel, sukker eller fosforpulver, må du ikke presse det sammen, ei heller dunke litermålet mot underlaget, da det da vil komprimere seg, og du vil få plass til mer under den gjeldende målstreken, enn hva som er ment fra oppskriftsmakerens side.  Man kan bruke en spiseskje, og jevne ut overflaten, men forsiktig, sånn at man ikke trykker ned.  Dette er visst sykt viktig.  Med flytende varer er det enklere, da kan man bare helle på til man er på riktig nivå og stoppe der.

Dersom man har et skrått underlag, er det litt verre, da må man etter at man har fått en jevn overflate, lese av høyeste og laveste punkt, addere disse og dele på to. Det letteste er nok å finne en plan overflate.

Dersom man ikke har noen overflate i det hele tatt, er det viktig å holde litermålet i vater mens man gjennomfører prosedyren. Jeg ble i min første sommerjobb fortalt at jeg burde klarte å holde en 4 meter lang aluminiumsstang vertikalt i vater i brysthøyde, så å holde en et lite litermål slikt, burde være en lett sak.

Noen ekstra tips, hentet fra egne erfaringer:

Hvis du skal måle opp både tørt og vått (feks ris og vann), er det lurt å måle det tørre først, da det vil klistre seg til det våte litermålet om du gjør det omvendt (det vil si med mindre du vasker og tørker litermålet mellom hver gang du bruker det, men hvem gjør sånt?)

Dersom du har brukt litermålet i forbindelse med vaffelsteking, er det viktig å passe på at det ikke blir stående inntil vaffeljernet under steking, da dette vil smelte en bulk i litermålet. Dette har ikke noe å si for nøyaktigheten i målingene, men det ser ikke helt bra ut. Det samme gjelder når man miste det i gulvet. Hanken og tuten kan knekke av, så det anbefales ikke.

I morgen:  Slikkepott.  Eller, vel, Askepott.

, ,

9 kommentarer

Gull, sølv og bronse – hvor kommer det fra?

Jeg lurer på hvorfor det har seg sånn at man vinner nettopp gull, sølv og bronse, når man kommer henholdsvis første, andre og tredje plass.  Jeg mener, gull kan jeg forstå – det er jo det kuleste vi har, bortsett fra platina, men det blir vist giftig om man former det i rundinger (noe som er en ulempe om man skal ha runde medaljer, noe man jo ofte har), og dessuten skinner det så fint.  Sistnevnte kan ikke ha hatt noe å si, for sølv er jo mye finere, og det får man jo ikke før man er på andreplass.  

Utseende av metallet kan altså ikke ha spilt inn så hardt, bortsett fra at bronsen helt klart er den styggeste av dem, og det er jo dessuten en legering, noe som får meg til å undre: hvorfor bronse?  Hvorfor ikke messing eller stål?  Eller, kall meg gjerne kreisi, men hvorfor ikke gå for et tredje grunnstoff som tinn eller kobber. Det ville i det minste gitt litt mening.  Eller er det kanskje sånn at 3.plassen ble sett på som såpass mye dårligere enn 1. og 2., at den ikke fortjente noe grunnstoff?   

Jeg har prøvd meg på litt lett googling, uten at det har hjulpet, for jeg får opp så sinnssykt med sportssider, og det irriterer meg, og så har jeg spurt de jeg jobber sammen med, men de skjønte ikke hva det var for en ting å lure på, og ville heller snakke om Jakten på Kjærligheten (Jeg liker kollegaene mine svært godt, men av og til lurer jeg på hva som feiler dem siden de alltid vil snakke om Jakten på kjærligheten, når jeg har så mye mer interessante problemstillinger å komme med – det er ikke første gang det har skjedd, for å si det sånn) – og når jeg har prøvd Internettet og Jobben, så ser jeg ingen annen utvei enn å… vel, prøve internettet igjen.  Denne gangen gjennom bloggen min. 

Er det noen som vet dette?  Hva som er greia her?  Hvem som kom på det, og hvorfor det ble sånn?  Jeg mistenker at grekerne har en finger med i spillet (eller kanskje kineserne.  De var først ute med stort sett alt.  Lite quiztips der: Når spørsmålet er «Hvem var de første som *****?» (stjernene sensurerer ikke noe skittent altså, men skal symbolisere en hvilken som helst slutt på spørsmålet) så er svaret 8 av 10 ganger Kineserne.  Den 9. gangen er det Egypterne.  Og den siste gangen er fordelt på de øvrige nasjonalitetene.) eller danskene.  Eller kanskje ikke danskene, det var bare en teori jeg jobbet ut ifra for å få en mer interessant innfallsvinkel til spørsmålet men som jeg måtte gå bort ifra, da den ikke førte noe steds, og jeg innså at det å gjøre narr av at man ikke kan forstå hva danskene sier er blitt gjort så mange ganger før, at det kanskje ikke var vits i å gjøre det igjen.  Så jeg har ekskludert danskene på egenhånd.  Selv om du ikke vet akkurat svaret, så ville jeg vært takknemlig på hvordan jeg kan finne ut av dette her, uten å måtte lese så alt for mye om sport.  Takk.

,

12 kommentarer

An apple a day… is replaceable

En kollega av meg spiser hver dag et eple.  For noen uker siden kom det fram at hun egentlig ikke liker epler, men trumper dem i seg, ”fordi det er så sunt”.  Det slo meg som nesten idiotisk, og jeg påsto at annen frukt er minst like sunn.  Hun trodde meg ikke; eple var ekstra sunne, og hun siterte: ”An apple a day keeps the doctor away”.  Mitt argument om at noe ikke nødvendigvis er sant bare fordi det rimer, ble utledd(!) av henne og andre kollegaer, så her måtte harde fakta til.  Jeg var inne på www.frukt.no s næringstabell, og sammenlignet epler og pærer (selv om de egentlig ikke kan sammenlignes, eller er det epler og appelsiner?) og her er resultatet:

 

Spiselig del Vann Energi Protein
Eple 91 86 42 0,3
Pære 84 84 35 0,4
Fett Mettet fett Enumettet fett Flerumettet fett
Eple 0,1 0,02 0,01 0,04
Pære 0,1 0,02 0 0,05
Karbohydrat-kostfiber Kostfiber Kolesterol Transfett
Eple 10 2,5 0 0
Pære 8 4,5 0 0
Vitamin A Vitamin D Vitamin E Vitamin B – Tiamin
Eple 2 0 0,4 0,02
Pære 3 0 0,5 0,02
Vitamin B – Riboflavin Vitamin C Kalsium Jern
Eple 0,01 10 5 0,1
Pære 0,02 8 10 0,1

Nå har jeg egentlig ingen erfaring med analyse av slike resultater, men jeg lar meg ikke stoppe av det.  Jeg opprettet følgende fargekode:

Pære sunnest
Likt
Verdier urelevante, men jeg tror pære er sunnest
Verdier urelevante, men jeg tror eple er sunnest
Eple sunnest

Nå er jo ”sunt” er relativt begrep, så jeg har forenklet det ned til følgende: Jo mer vitaminer og mineraler, jo sunnere, og mengden av energi er urelevant, da differansen denne uansett blir forsvinnende liten i forhold til hva man ellers spiser i løpet av dagen.  Man ser fort at pære har mer, eller like mye av de aller fleste sunne tingene.  Det eneste stedet hvor eplet er bedre er på C vitaminer.  Det har to C-vitaminenheter mer enn eplet.  En appelsin har 56 C-vitaminenheter, hvis man i tillegg til den daglige pæren spiser en litt stor appelsin i måneden, så har man fått i seg mer sunnhet enn med det daglige eple.

Pga forskjellig ”spiselig del” og ”vannprosent” er ikke tallene helt sammenlignbare, men så vidt jeg kan se, går forskjellen i eples favør (pæra er altså enda litt sunnere enn hva som framgår her).  Det jeg ikke forstår er spiselig del på pæra er 84%.  Når jeg har spist pære er bare stilken igjen.  Hvordan utgjør den 16%?

I morgen skal jeg sammenligne epler og appelsiner, bare for å vise at det går.

,

Legg igjen en kommentar

Dansegulvetikette

(Dette skulle egentlig bli en liten regelbok for dansegulvet, og resultatet ble mer en… vel se selv:)

Jeg var full i helgen.  Så full som jeg egentlig er for gammel til å være.  Det var både gøy og fælt, og jeg gjorde en del ting jeg ikke pleier å gjøre.  En av de tingene er å danse alene.  Og med ”alene” så mener jeg med ingen jeg kjenner, for dansegulvet var stappfullt.  Jeg hadde mistet alle jeg kom med, de spilte en fin sang, og jeg tenkte ”hvorfor ikke?” og kastet meg utpå.   (det vil si – jeg tenkte nok bare ”gøø”, men det hadde samme effekt) Etter hvert fikk jeg blikkontakt med en annen stakkar som ikke hadde noen å danse med, og vi forbarmet oss over hverandre, og danset litt sammen.  Men så kom han litt vel tett opp i en gjeng med gutter bak seg, og gutter er som gutter er og den tøffeste av dem, antar jeg, tok et tak i min Fred Astaire og slengte ham bortover dansegulvet, inn i meg, som fløy videre – lik disse kulene på snor som stod på kontoret til psykologer på film – inn i jentegjengen bak meg.  Jeg stod litt betuttet og sjekket om jeg hadde begynt å blø fra leppa, det føltes sånn, når jeg kjenner noen tar meg hardt i armen.  Jeg snur meg.  Det er en av jentene i gjengen jeg fløy inn i:  Jeg smiler – det er jeg ganske sikker på –gestikulerer og roper noe sånt som:  ”Sorry – der va’ ein så fløy inn i meg” og snur meg for å danse videre.  Da kjenner jeg at jeg klypes i armen, jeg snur meg igjen, og der står jenta og ser på meg med det verste hvis-blikk-kunne-drepe-blikket.  Jeg blir så lei meg at jeg bare må gå av dansegulvet

 Jeg vet den siste reaksjonen min der er noe overfølsom  (jeg klandrer et tosifret antall Rom og Cola), men jeg vil likevel gjøre noe klinkende klart.  En gang for alle.  Når noen kommer flygende over dansegulvet, så er det sjeldent, eller aldri, den som flyr sin skyld.  I de aller fleste tilfellene er det noen som har dyttet noen (som har dyttet noen, som har dyttet noen), så drit i å klype meg og se stygt på meg.  Dustedame!!!

, ,

Legg igjen en kommentar

Slipp nerden i deg fri

Siden jeg har bestemt meg for at øvelsesbloggen min ikke skal inneholde så mange meninger, men heller ikke vil at den skal bestå av bare vas, så har jeg funnet ut at den innimellom skal lære bort noe. Som nå:Hvordan beregne kvadratroten av et tall uten bruk av kalkulator.

Det blir enklest å forklare meg et eksempel. Velger 56321.

Regnestykket vårt blir da: sqrt (56321)=Det første man må gjøre er å dele opp tallet i to og to bakfra, altså: 5 63 21.

Så tar man for seg det første tallet, altså 5. Tankegangen er som ved divisjon: hvilket tall, multiplisert med seg selv blir nærmest mulig 5, uten å gå over? Svaret er 2, som gir 4, altså;

sqrt ( 5 63 21) = 2
           4

Igjen som ved divisjon, subtraheres nå 4 fra de opprinnelige 5, og de neste to tallene flyttes ned:
sqrt ( 5 63 21) = 2
           4
           1 63

Og nå blir det litt merkelig; man tar 2-tallet, som man allerede har og multipliserer med 20 (*), og legger så til det tallet man tror blir det neste i rekken. Så ganger man tilbake produktet med dette antatt neste tallet. Antar neste tall er 3: 2*20+3=43. 43*3=129. Regnestykket videre blir da:

sqrt ( 5 63 21) = 23
           4
           1 63
           1 29
              34 21

Nå er det 23 som ganges med 20 og legger til for eksempel 7. Man må ofte prøve og feile litt her. 467*7=3269

sqrt ( 5 63 21) = 237
           4
           1 63
           1 29
              34 21
              32 69 
                 1 52

Nå settes et komma bak syvtallet, og to nuller føres på bak 152, og slik kan man fortsette så lenge man gidder:237*20= 4740 ->4743*3= 14229

sqrt ( 5 63 21) = 237,3
          4
           1 63
           1 29
              34 21
              32 69
                 1 52 00
                 1 42 29 
                       9 71

2373*20=47460->47462*2 = 94924

sqrt ( 5 63 21) = 237,32
           4
           1 63
           1 29
              34 21
              32 69
                1 52 00
                1 42 29
                     9 71 00
                     9 49 24

(*) Akkurat hvorfor det må ganges med 20, vet jeg ikke helt, men jeg tror det har en sammenheng med følgende: et tosifret tall kan uttrykkes på følgende møte: 10a + b. Opphøyd i andre er dette: (10a+b)(10a+b)=100a2 + 20ab +b2.

,

4 kommentarer