Posts Tagged stæsj

Jeg fryser på beina!

Jeg skal finne opp en krysning mellom en segway, en termos og et badekar. En slags stamp fylt med varmt vann, som man trør oppi og ruller til jobb i. Det er fortsatt en del små utfordringer før det er mulig å lage den, men jeg regner med det meste lar seg gjøre.

 

-Styring.  Segwayen styres jo med tankekraft. Jeg har tenkt badekarwayen skal styres på samme måte.

-Framdrift. Man skal sitte på en liten benk inne i stampen og plaske med beina. Denne plaskingen skal på et eller annet vis gjøres om til energi som driver badekarwayen framover.

-Trapper. Man er jo i praksis en Dalek (av den gamle sorten) fra livet og ned, så trapper må man bare unngå.

– Avstigning (utstigning): Man vil ankomme jobb enten uten bukser eller i en våt badebukse, hvis man er sjenert. Jeg tror det skal være mulig å utstyre badekarwayen med et oppbevaringsrom til nederklærne sine, eventuelt vil den leveres med matchende ryggsekk. Det er fortsatt et problem akkurat når man går ut av den. Så bakpå badekarwayen skal det henge en sammenleggbar omkledningskabin. Og et håndkle.

-Holde vannet varmt. Dette gjøres med overskuddsenergien fra plaskingen (den som ikke blir brukt til framdrift)

-Hygiene. Man må ha en sånn akvariefiskrensepumpe hengende i beltet.

 

Eventuelt kan jeg kaste inn håndkle og begynne å gå med stilongs.

 

Reklamer

, ,

4 kommentarer

Herregud så mye stygg julepynt jeg har!

Jeg kom litt seint i gang med pyntinga til jul, men nå har jeg endelig fått opp adventskalenderen og –staken. Det er mulig at det gjør meg berettiget på ni drops nå (jeg har måttet gitt opp sjokoladekalender, da jeg i et anfall av godtesyke tømte en hel kalender 5. desember. Og når det tabuet først er brutt så har jeg helt mistet Respekten for Kalenderen, så nå må jeg fylle den med drops som smaker litt vondt, for at den skal holde helt fram til jul).

Å dra fram adventsstaken 2. søndag i advent er heller ikke sjakktrekk, da det er forventet at man skal ha et påbegynt lys innen da. Heldigvis feiret jeg tydeligvis bare 1. advent i fjor, og siden jeg er gnien til langt inne i kjernen, har jeg tatt vare på de 3 ½ lysene etter fjorårets adventsfeiring. Instant 2. søndag i advent-stake!

Jeg har tatt et oppgjør med meg selv og kastet en rekke gamle trolldeignisser og pappdekorasjoner. Og det er kanskje på tide at påskepynten får sin egen eske, slik at den ikke bare blir sortert ut hver desember (mens jeg tenker «Huh, dette her må jeg jammen huske til påske»)

Glasskåla til røkelsesholderen knuste i fjor (jeg mener å huske at jeg fikk den i hodet, men har glemt hvordan det skjedde), så jeg finner en annen glasskål, som passer overraskende bra, men den er tydeligvis ikke laget for å utsettes for åpen flamme, for etter en stund eksploderer den. Røkelse over alt.

Julekrybben er som tatt ut av en finn 7 feil konkurranse. I tilleg til Josef, Maria, Jesus, Hellige konger og hyrder er det en dinosaur som spiller stortromme, see-no-evil-hear-no-evil-speak-no-evil-aper og David Tennants Doctor. Josef har dessuten flosshatt. Han er jo akkurat blitt pappa. Det er klart han pynter seg.

5 kommentarer

Ikke akkurat moteblogging

Jeg satt og estimerte her om dagen, og kom fram til at i løpet av livet mitt så har jeg eid 7953 gjennomsiktige svarte topper. Gjerne i to lag. Det navngivende gjennomsiktige svarte ytterst, og en singlet innerst som er festet ved skuldrende med en tynn tråd som er programforpliktet til å ryke på den ene siden, slik at det kreves universitetsutdannelse og sirkusartisterfaring for å få på seg plagget etter første gangs bruk. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde. En gang på 90-tallet må jeg ha slått skallen og skadet den delen av hjernen som husker hvor mange svarte gjennomsiktige topper jeg eier. For hver gang jeg gikk ut for å kjøpe meg et nytt selskapsantrekk, endte jeg opp med å komme hjem med en av disse. Der var variasjoner. Selvfølgelig var det det. Av og til et trykket mønster på ermet, broderte blonder i ytterlaget, eller strass og paljetter. Garderoben min inneholder generelt overraskende mye strass og paljetter, når man tar i betraktning at jeg ikke er en dragqueen.  Strass, paljetter og svart gjennomsiktighet. Jeg kan starte et utleiefirma for glambegravelser.

2 kommentarer

Negler er ikke hår. Tror jeg.

Jeg synes det er alt for lite fokus på hvor rart det er at neglene skifter farge når de ikke ligger klin inntil huden lenger. Altså at de blir hvite på tuppen, når de vokser utenfor. Der er helt sikkert en forklaring på hvorfor det er sånn, og hvis jeg hadde vært en mindre slurvete blogger, så ville jeg ha funnet den og blogget den, men det er jeg ikke, så nå håper jeg at svaret bare skal komme fra noen som kommenterer. Passiv research, for å bruke et Eddie Izzard-begrep jeg elsker.  Men det er rart. Det der med neglene altså. Hvis andre kroppsdeler hadde skiftet farge sånn helt av seg selv, ville jeg ha friket ut litt. Nå tenker jeg litt på at negler egentlig er hår som er filtret sammen, men det kan være hornet til neshornet jeg mener. Jeg er faktisk nesten helt sikker på at det er det. Så bare glem det der. Apropos hår. Jeg var hos hudpleien i går, og da sølte hun hudpleiedama voks i håret mitt. Da hun fortalte det til sjefen, sa sjefen med streng stemme «Ikke søl på kunden!» som om det var et motto de hadde der. Jeg synes det var ganske artig. Ikke det med sølinga, men alvoret til sjefen da hun advarte mot å søle på kunden. Hudpleiedama hadde kjempedårlig samvittighet og ga meg sikkert 20 gratis vareprøver, og jeg elsker vareprøver, og generelt ting som er gratis, så jeg tilga henne for sølinga.

 

,

7 kommentarer

Pent brukt Spike-plakat gis bort

Pent brukt Spike-plakat gis bort til person i Sandnes/Stavangerområdet (evt mot dekning av porto og sånn papprull som man trenger for å sende plakater). Den har 2-3 rifter, en god del brettemerker langs kanten og overraskende mye tape og bluetack på baksiden, som jeg ikke tør rive løs av frykt for å ødelegge den mer, men jeg er nesten helt sikker på at det ikke er noen synlige kyssemerker på den.

Gis bort fordi jeg egentlig aldri har likt den. Det er ikke et spesielt bra bilde av James Marsters (litt for glatt) og det står «I’m a bad, rude man» på den, og jeg ble aldri helt overbevist om at plakatmakerne skjønte Spike var ironisk eller sarkastisk eller noe da han sa det.

Bill. mrk «Har tatt ned Spikeplakaten over senga mi, og har hengt opp et landskapsmaleri istedenfor. Åhherregudjegerblittvoksen»

, ,

10 kommentarer

Klart sko kommer til himmelen; de har jo såler

Det var en lang, kald, hard vinter. Og en god stund før den så ut til å være over oppdaget jeg at vinterskoene mine hadde et digert hull i seg.

Her passer det med en liten pause for å fortelle om mitt forhold til sko. Jeg kunne fort vært en skodame. Jeg synes sko er fine, og vil gjerne eie mange par, men jeg har teite føtter som er omtrent like brede som de er lange, så de fleste skoene jeg kjøper meg passer ikke, og jeg ender opp med å bruke et par hver sesong; vintersko med traktorsåle (for å unngå tryning på snø og is ), sandaler til sommeren, og noen fornuftige, ikke alt for ufikse sko til resten av året. Jeg har en god del fine sko stående i skapet, da.

Tilbake til saken: Reservevinterskoene mine ble diskvalifisert tidlig, da de viste seg å ha hull under begge sålene (hva er det der for noe? Driver jeg og går på spikermatter uten å vite det?), og jeg måtte altså ut og kjøpe meg nye vintersko i slutten av februar. Det var ikke greit å finne. De beste skoene var for lengst utsolgt, og butikkene prøvde å kalle fram våren ved å sette fram ballerinasko og sandaler. Og jeg hadde ikke videre lyst på vintersko, heller. Som skobutikkene lengtet jeg etter våren og bare veier. Så jeg kjøpte meg et par sandaler. Med fornuftig såle, og borrelåsløsning, slik at jeg kunne tilpasse dem de vannskapte bredføttene mine, men med et diskret mønster og i stilfullt svart.

Jeg var svært fornøyd med sandalene mine. Men de var ikke egnet for snøføre. Det skjønte selv jeg. Så jeg stakk innom Biltema, og rasket med meg en rull med ducttape (vevteip, som det viser seg å hete på norsk. Gaffateip er noe annet. Den er matt, slik at den ikke skal reflektere lys. Takk for kunnskapen, Lea!) og da jeg kom hjem fant jeg fram reservevinterskoene, og gikk MacGyver på dem.

Og de holdt til det ble vår!

4 kommentarer

Den ultimate gave, uavhengig av kjønn, alder eller legning

Tidlig i desember fikk jeg en sms av broren min om at nå kunne jeg bare skru forventningene i været, for han hadde funnet, og kjøpt – til meg – «den ultimate julegave, uavhengig av kjønn, alder og legning».  Forventningene fløy, selvfølgelig, selv om jeg i mitt stille sinn lurte på om dette egentlig var et fordekt spørsmål om jeg var lesbisk. Vi snakker ikke om sånt i min familie, så for sikkerhetsskyld svarte jeg at forventningene var høye, men at jeg håpte at det ikke var tvil om min, alder, kjønn eller legning (=nei, jeg er ikke lesbisk).

I mellomtiden hadde broren min ønsket seg en Playstation 3 joystick, som jeg var rundt og lette etter i alle mulige butikker. Spaceworld, Elkjøp, GameStop! og diverse andre mer eller mindre spesialiserte spillbutikker. Etter å ha stått i kø noe sånt som en halv time på Lefdal, ga jeg til slutt opp, og bestillte en på nettet.

Julaften opprant, og det ble droppet hint om den ultimate gaven min. Butikkdamene til broren min hadde ikke hatt helt sansen for den, mens broren til svigerinna mi hadde vært helt begeistret. Forventningene steg enda noen hakk. Jeg hadde sett gaven nå, i innpakningspapiret sitt så den ut som en liten katapult. Noe jeg forsåvidt ville blitt glad for.

Gaveoppakkingen gikk sin gang, og broren min fikk Joysticken sin. Han åpnet eska og så dumt på den. Så så han dumt på meg.

Jeg: «Det var det du ønsket deg?»

Broren min: «Øhhh… nei…»

Jeg: «Det er en Playstation 3 Joystick»

Mer uforstående glaning. Broren min hadde nemlig vært retro og «morsom» da han ønsket seg en joystick, det var en kontroller han ville ha. En helt vanlig standard kontroller, som de selger på ethvert gatehjørne.

Men den ultimate gaven, uavhengig av kjønn, alder eller legning innfridde. Jeg er nå den stolte eier av en ropert. Og så snart butikkene åpner igjen, og vi får kjøpt batterier i riktig størrelse, så skal jeg ut og rope i skogen (søsteren min har sagt at jeg ikke får bruke den inne. Hun skylder på at det er to barn under året i huset nå, men jeg vet ikke helt) og se om jeg får svar.

3 kommentarer